I juleferien var Søstrene Suse på vinsmaking. Det var litt slik:
Godt brød, god ost og god vin, det er ikke meg imot! All vinen vi smakte på var italiensk og kom fra små vingårder, og selv om ikke alt er å finne på Vinmonopolet, har vi bekjente som vil begynne med import. Praktisk!
Før vi fylte glassene, fikk vi en liten innføring i vinområder, druetyper, klassifiseringer og lukt/smak. Jeg er absolutt ingen vinkjenner, så det var spennende å lære litt. Jeg er mest glad i hvitvin foreløpig, og har i flere år pleid å ta et glass eller to på tirsdager, til enten Desperate Housewives eller Grey’s Anatomy. Jeg har smakt meg igjennom ganske mange land og druetyper etterhvert, men jeg har aldri gått systematisk til verks. Nå som jeg vet litt mer, bør jeg kanskje legge om litt?
Jeg vil uansett anbefale en vin, som jeg kjøpte uken etter vinsmakingen, inspirert av det jeg hadde lært. Den var virkelig helt spesielt god. Den vant bronsjemedalje i Decanter, en verdensomspennende vinkåring, så sent som 2010. Om du liker hvitvin, kan du sjekke ut Duca del Frassino Soave Classico 2009. Nam.
I morgen begynner Oslo Vinfestival, som arrangeres for første gang i år. Vin og glede tre dager til ende, dette blir spennende.
Denne helga har en god venn av meg vært på en svipptur til Paris. En kjent og søt bloggerinne flytter dit i dag, og en annen god venn av meg har bodd der i over et halvt år allerede. Det var denne sistnevnte flottingen jeg besøkte i november, og nå som det er Paris på alle kanter, har jeg gravd litt i bildene fra i fjor. Det tok såpass lang tid å gå igjennom dem, og jeg var såpass opptatt med eksamen før jul, at det ikke ble så mye blogging som jeg hadde håpet. Jeg fortalte dere litt om den første tiden og innkjøpene jeg gjorde, i hvert fall! Her kommer mer snacks fra nydelige Paris.
Vi fant Post Café! Haha! Jada, jeg er postnørd, og jeg liker det.
Vi fant også en ENORM bruktbutikk i et nedlagt teater. Magisk!
Vi oppdaget kirker og andre flotte bygg overalt…
…vi bodde i en gammel og staselig bygård med fine detaljer…
…og vi spiste crêpes salées og drakk te, så klart. På små fortauskaféer, så klart. Med rutete duker på bordene, så klart.
Nok et nerdefunn: Rue Nicolas Flamel! Om du ikke kan plassere ham, så les den første Harry Potter-boken om igjen.
Musée d’Orsay er et galleri jeg har villet besøke i minst seks år. Det var utrolig, akkurat som jeg hadde håpet!
Georges Pompidou-senteret er også flott, selv om både synet fra utsiden og kunsten på innsiden er litt annerledes.
Metro-skiltene er som tatt ut av eventyrfilmer…
…og man slipper ikke unna disse to sjarmtrollene, som tar seg fantastisk godt ut i kveldssol. Det er tross alt Paris, folkens…
…og når vi først er i det parisiske hjørnet: Husk at dersom du har lyst, kan du følge «Sostrene Suse» med Bloglovin’.
Jeg drikker mye te, og den skal helst være grønn. Den skal også være usukret og trukket i kort tid, i vann som ikke er for varmt.
Det er lov å være litt bestemt når det kommer til te!
Mange bruker disse, uansett hvilken type te og hvor store teblader det er snakk om. Teball/teegg er fine til svart te og fruktte…
…men bruk heller disse om du skal lage en grønn kopp! Filter, håv eller eller papirpose lar teen utvide seg og gi fra seg masse smak!
Da jeg besøkte Kina i fjor sommer, kunne jeg smake meg frem blant en rekke lokale, naturlige og helt ferske teer. Det var så mye som var så utrolig godt! Her hjemme er det vanskelig å oppdrive den typen te, i hvert fall etter min erfaring, og derfor velger jeg gjerne aromatiserte teer. Le Palais des Thés er en nisjeforretning med byens beste utvalg, og er å anbefale. Bare ett av de tre følgende forslagene kommer derfra, men nå har jeg i alle fall nevnt det. Her kommer tre tips, både for dem som drikker mye te, og for noviser.
Første tips: Tante Grønns hage. Ikke bare er denne teen både rund, frisk og kraftig på smak, den smaker også litt forskjellig fra gang til gang, avhengig av hva slags bær som havner i koppen. Om man klarer å overse apostrof-feilen, kan man drikke denne med et stort smil!
Andre tips: Fleur de Geisha fra Le Palais des Thés. Nydelig japansk te med kirsebærblomst. Jeg var så heldig å få denne i gave, så jeg har en kjempesøt boks med et dobbelt lokk som beskytter aromaen. Denne teen er ganske kraftig, men har likevel mye sødme, og kan trekke lenge uten å bli bitter. Den smaker sommer og sol og smil, nesten! Takk, Ine og Tine!
Tredje tips: Lipton Green Tea i pyramide-poser. Passer for den som kanskje ikke drikker så mye (grønn) te, men som vil prøve seg frem litt likevel, eller for den som har litt liten tid. Den er tilsatt et hint av appelsinblomst, og er skikkelig rund og god, kanskje fordi den får utvide seg ordentlig i de spesielle posene. Anbefales som et raskt og enkelt alternativ til grønn te i løsvekt, som likevel smaker skikkelig.
I forrige uke var Søstrene Suse på Gressmessen, et internt arrangement for leverandører til storhusholdninger. Det høres kjempekjedelig ut, men det er det ikke! Messen er nemlig full av folk som leverer spiselige ting til hotell- og restaurantbransjen (og ettersom foreldrene våre driver et hotell, fikk vi være med), og alle disse menneskene vil at du skal prøve produktene deres. Med andre ord kan du smake deg gjennom hele hallen, uten spor av dårlig samvittighet. Årets messe hadde 112 utstillere, og jeg tipper at omtrent to tredjedeler av disse hadde noe de ville ha oss til å smake på, det være seg kaffe, te, øl, vin, vafler, pizza, supper, sauser, gryter, krydder, kaker, konfekt, iskrem eller frukt. Dessuten var de fleste interesserte i å bli kvitt mest mulig av varene sine før messen var over, så de sendte med deg alskens greier før du gikk videre. Det hele ble et gilde uten like!
…og mange av utstillerne legger mye arbeid i presentasjonen. Dette er sjokolade, alt sammen. Ikke bare flott, men også godt!
Der var altså konditorier…
…bakerier…
…sjømatspesialister…
…ysterier…
…bungnende salatbarer…
…blomstrende ølbarer…
…livlige vinbarer…
…og et skadedyrfirma, haha. Rottene er ikke levende, men de var veldig livaktige! Effektiv markedsføring!
Vi kunne altså rusle rundt og smake på alt vi ville. Jeg var stappmett etter en time, men man har jo alltid plass til en liten makron eller en sjokoladebit, ikke sant? Når messen nærmet seg slutten, begynte utstillerne å dele ut varer i øst og vest. Her er det vi endte opp med å ta med oss hjem:
Masser av mat! Slikt utgjør en stor forskjell i leiligheten til et par studiner, kan du tro. Her er noen av favorittene mine:
God te, lekker sjokolade og lakrisseigmenn! Sjokoladeplatene og rockerne er snart å finne i butikkene, og kan anbefales.
Poenget: Om noen inviterer deg til Gressmesse, så blir du med.
Nå venter jeg egentlig bare på postmannen. På en pakke jeg vet vil være blant posten som er adressert til meg. En pakke som inneholder det nye Kaizers Orchestra-albumet, en spesialversjon i begrenset opplag, som jeg har ventet på siden februar i fjor. Da spilte nemlig Kaizers Orchestra på Sentrum Scene, en av mange konserter til inntekt for den nye innspillingen, og alle som var der, fikk et kort og en konvolutt med seg hjem. Om man fylte ut kortet og sendte det til bandet, skulle man få tilsendt en spesialversjon av det nye albumet, før det ble tilgjengelig i butikkene. Albumet var inkludert i billetten, rett og slett! Jeg var på konserten, jeg fikk kort og konvolutt, jeg sendte dem inn, og jeg venter i spenning på den nye utgivelsen. Jeg ELSKER Kaizers Orchestra!
Slik så kortet ut! Jeg scannet det inn før jeg sendte det fra meg. Det nye Kaizers-prosjektet er altså en trilogi som heter Violeta Violeta. Dette blir spennende! Jeg gleder meg til å kunne sette med ned med den første delen og lytte intenst og oppmerkomt. Dessuten gleder jeg meg til den nye turnéen deres, som sparkes i gang med en kjempekonsert i Oslo Spektrum den 8. april. Jeg har hatt billett i nesten ett år. Igjen: Jeg ELSKER Kaizers Orchestra.
Mens jeg venter, koser jeg meg med tanken på kvelden i går. Da var jeg nemlig på Rockefeller, hvor de viste film. De viste en konsertoverføring fra Sofia, Bulgaria i fjor sommer, da «The Big 4» sto på samme scene. De fire store innen banebrytende metalband fra åttitallet! Nærmere bestemt Anthrax, Megadeth, Slayer og Metallica. Konserten gikk av stabelen 22. juni og ble vist live på kinoer og storskjermer over hele verden, mer enn 550 til sammen, men jeg hadde ikke anledning til å se konserten da. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fant ut at Rockefeller skulle vise DVD-versjonen, som kom i november. Jonas og jeg troppet opp. Det sier seg selv at lyden blir en tanke bedre på Rockefeller enn hjemme i stua – det var nesten som å være der! Nesten som å være her, altså:
Det der er mange publikummere og mange dyktige musikere! Jeg kjente ikke så godt til noen av bandene fra før, men jeg er jo veldig glad i metal generelt. Jo tyngre og mørkere musikken er, jo større blir smilet mitt. I løpet av den mer enn fire timer lange konserten gikk jeg fra å være begeistret til å bli bergtatt. Fra forundret og forfjamset til forhekset og fortapt. Jeg likte Slayer best – omtrent ett minutt ut i den første låten, forsto jeg at jeg var blitt en fan. Jeg satt med åpen munn og store øyne. Under den siste låten deres begynte jeg å gråte. Det var rett og slett så sykt fett!
Selv om du ikke liker mørk musikk, synes jeg du skal se denne traileren og glede deg på mine vegne. Jeg er litt euforisk ennå.
Jeg må nevne en tredje ting: Jeg skal se Foo Fighters i juni. Jeg har prøvd å se dem to ganger tidligere, og alle gode ting er tre! Foo Fighters har fulgt meg de siste ti årene, minst. Det blir utrolig å se dem i levende live! Den 24. juni står de på scenen på Telenor Arena, og Kvelertak skal varme opp – som om dette ikke var heftig nok fra før. Storebror Gaute, barndomsvenninne Lise Malén og kjæreste Jonas skal også være med. Kanskje tar også Taran turen. Vi kommer til å storkose oss, og jeg ser virkelig frem til denne konserten. Jeg kommer nok til å gråte litt igjen, da.
At det går an å glede seg over så mye musikalsk moro på én gang!
Kom igjen, postmann, dette fikser du. Kom nå. Aldri har vel noen blitt så glad for noe du har levert som jeg vil bli i dag.
Våren har kommet til leiligheten vår, samme hva gradestokken sier! Det er nemlig frisk rosa som gjelder her for tiden, og selv om kalenderen fortsatt viser januar, er den også rosa.
Vi har god tilgang til fine stearinlys, ettersom hele familien på et eller annet tidspunkt har jobbet på Løiten Brænderi, hvor eventyrlandet Løiten Lys ligger. Nå har vi rosa lotus-lys og rosa ranunkler hos oss. På rosa tekstiler, selvfølgelig.
Telysholdere kan også være så mangt, som en skål med rosa glassperler og blomster. Serviettene har Moods of Norway-preg.
På kjøkkenet et det rosa ruter på håndklærne, og enten man vil ha te eller kaffe, har vi hjelpemidler i ulike nyanser av rosa.
På kjøkkenet bor også en dragefrukt! Veldig rosa og ganske god!
Sist, men ikke minst: Primulaer. Rosa, de også, så klart.
