Man må jo bare begynne et sted, hoho.
Reiseglede.
Jeg er så glad i å reise. I å være i bevegelse, på vei et sted, mot nye opplevelser. Det føles så riktig, og jeg trives så godt i transit! Sist lørdag satte jeg kursen mot Paris. Jeg pakket en koffert med rød sløyfe…
…og sto opp sammen med solen…
…og hadde stripete kjole og rød leppestift på, for det er liksom ekstra fransk.
Jeg hadde interessant og relevant lesestoff til turen, og kjøpte meg til og med et nytt lommespeil på Gardermoen!
Etter to timer i luften landet jeg på fransk jord, og forsøkte å omstille meg til å si «bonjour» og «pardon». Jeg tok toget fra flyplassen og inn til sentrum av Paris, forbi idylliske småhus som lå badet i sol.
Inne i selve byen er husene litt større, men like idylliske… Slik ser det ut i gaten der min kusine bor for tiden. Båkgården skal dere få se senere, for den er så sjarmerende at den får sitt eget innlegg!
Gjensynsglede.
Jeg skulle altså besøke min kusine, og jeg var ikke alene om det. Min kusine fikk nemlig også besøk av sin søster, som naturlig nok også er min kusine – et lite slektstreff! Jeg ser dem for sjeldent, men her har vi dem begge to. Likheten er åpenbar!
Nesten like hyggelig som det var å se Sanna og
Ragni, var det å se Paris. Denne byen har noe ved seg, noe som får meg til å lengte dit innimellom, selv om jeg bare har vært der tre ganger. Kanskje har det noe med å gjøre at jeg muligens er Norges største tilhenger av bakst, og at det ligger bakerier overalt i Paris?
Dessuten kan man slå seg ned på små og store torg og plasser, med trær og klassisk arkitektur…
…og de virkelig kjente og storslåtte severdighetene dukker opp rundt omkring, og smiler til deg med den største selvfølgelighet (men jeg har aldri klart å gå forbi Notre Dame uten å ta bilde av henne!)…
…og selv utrygge værforhold og alminnelige hus er verdt å fiske frem kameraet for.
Selv om denne byen er altfor, altfor, altfor stor til at man rekker å se en representativ andel på fire dager, så kan vi slå fast at den er flott. Vakker, vennlig, velutstyrt og ..velsmakende!
Matglede.
Paris er en by for livsnytere. Folk tar seg tid til å spise og drikke, gjerne i hyggelig selskap. God gastronomi finnes på hvert hjørne. De tallrike bakeriene er allerede nevnt, og har gjerne vinduer som dette.
Dessuten finnes mange store markeder, som selger frukt og grønnsaker og annet snadder.
Jeg besøkte et slikt marked med min brevvenn Bruno, som det var veldig hyggelig å møte i virkeligheten. Vi kjøpte masse godt, som hans kone tryllet om til en herlig søndagslunsj. For en luksus!
Jeg kunne dessuten drikke morgenkaffen min på små, runde bord i en eller annen solvegg…
…på kaféer med koselige, klassiske kontinentale lokaler, som denne…
…og som i tillegg kanskje hadde gøyale navn! Her heter det Le chat bossu, som betyr «den pukkelryggede katten»!
Den beste salaten spiste jeg på et sted som het Le 138. Den ble servert med chèvre, og det er jo alltid en bonus.
Også her var lokalene ekstra fine – liksom sirkusaktige, med lysekroner og lampetter…
…med tilfeldig sammenraskede møbler i fine farger og med en slitt trapp midt i et av rommene…
…og med et nydelig, gammelt kassaapparat som ønsket deg velkommen tilbake ved utgangen.
Enda mer interessant var likevel Cafe de Flore, som har vært stamkafeen til Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre og andre storheter. Det er så morsomt å besøke slike steder, synes jeg!
Her kunne man kjenne at historien satt i veggene, og dessuten i taket og gulvet, som begge var like fine.
Jeg bestilte husets varme sjokolade, selv om det var tjuesju grader i skyggen, for jeg hadde lest at den skulle være spesielt god. Det var den, så jeg angret ikke!
Det kryr av fine steder i en by som Paris. Om man likevel ikke har tid eller lyst til å spise inne: Man kan for eksempel kjøpe et stykke pai med asparges og avocado, og spise det til lunsj mens man sitter på gaten, slik vi gjorde…
…eller man kan spise frokost på en benk i parken, slik vi også gjorde…
…og man kan stikke innom selveste Ladurée og kjøpe fargerike festbiter, slik vi selvfølgelig også gjorde.
Jeg har fortsatt to makroner i kjøleskapet. Helgekos!
Dette var første kapittel i årets rapport fra Paris. Mer kommer!
