Frohes Fest!

Postet den 22. desember 2025 av Synne Cinnamon

Julekuledrueklaser i gult og rødt! Noe så lurt. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før?

Nå er vi der snart! Dette blir min fjerde feiring i utlandet, så jeg vet at det blir jul uansett, og at man får den feiringen man lager seg selv. Jeg gleder meg sånn! Årets julemiddag kommer til å bestå av tysk og norsk tradisjonsmat i skjønn forening, for vi fikk tyttebærsyltetøy, lefse og akevitt da vi hadde besøk i slutten av november. Jeg tror det blir kjempegodt i kombinasjon med lokal knödel, sennep, brezn og øl, bare for å nevne det jeg kommer på i farta. En gøyal blanding! Jonasflotte er på butikken i skrivende stund, for vi har satt opp lange lister over sånt vi vil kose oss med. Dessuten har vi diverse filmer og spill på lur til ferien, og i morgen skal jeg på biblioteket for å låne tyske barnebøker jeg (forhåpentlig) kan lese, og vi har planlagt å ta en del digitale kopper og glass med venner og familie. Juleforventingene våre er høye, men skuldrene våre er ganske lave, så det føles skikkelig bra.

Forresten: Tre nøtter til Askepott er en juletradisjon her også! Den skal vi se på julaften, som seg hør og bør – og denne gangen på tysk! All ære til Knut Risan, selvfølgelig, men det blir morsomt å høre den klassiske dubbingen, der stemmene faktisk tilhører mange forskjellige mennesker, ikke bare én mann. Spennende!

München er en skikkelig juleby. Folk reiser hit fra hele Tyskland (og resten av verden) for å oppleve desember-atmosfæren og besøke markedene her. Utvalget av julekuler er det største jeg noensinne har sett, og selv søppelkassene er fine, hoho, og lukta av sukker og krydder ligger som et varmt teppe over torgene. Nå pynter jeg bloggen med massevis av bilder fra den siste måneden, av sånt jeg har gledet meg over rundt omkring, og så tenker jeg at hvis julestemningen ikke er på plass allerede, så kan denne dosen med lys og dekorasjoner kanskje bidra litt?

Til slutt vil jeg bare ønske alle ei strålende julefeiring, samme hvor den foregår og hvor stor eller liten den måtte være. Kos dere, mine venner.

GOD JUL!

– – – – –
In other words: This will be my fourth Christmas abroad, so I know it’s not about where you are, it’s about what you make of it. We’re really excited to celebrate in Germany this year, with a fun mix of Norwegian and local traditions. We’ve made lots of cosy plans for the week ahead, and I feel so ready – this year will be different, but so nice. Now I’m decorating the blog with lots of photos from December, and I want to wish everyone happy holidays!

A December diary

Postet den 15. desember 2025 av Synne Cinnamon

Vi er halvveis i måneden, og jeg tror vi er oppe i tolv eller tretten forskjellige julemarked nå? Før flytten spøkte vi med at vi kunne ha det som en egen kalender, og besøke ett marked hver dag fram til jul. Når vi nå først bor her, og julemarkedene er absolutt overalt, så føles det faktisk helt naturlig å gjøre som de lokale gjør. De står ute på gata og skåler med hverandre til alle døgnets tider, haha, og det er så kontinentalt og så koselig.
Jeg pleier ikke å kjøpe fancy kaffedrikker, men klarer ikke å dy meg når jeg ser en «Lebkuchen-latte», for Lebkuchen er den tyske varianten av pepperkaker. Jeg får en diger, kunstferdig sak som er altfor søt for meg, som forventet, men smaken av julekrydder er akkurat som den skal.
Endelig kommer det såkalte helsekortet mitt i posten. Helseforsikring er påbudt for alle som bor i Tyskland, og nå er min i boks, etter fire måneder. På tide å begynne med halsbrekkende stunts.
Juleøl er ikke en greie her, faktisk. Oktoberfest-øl var det enormt mye av, riktignok, og vi vet at sterkøl-sesongen begynner i mars, så bryggeriene har rett og slett andre prioriteringer enn i Norge. Vi smaker på det lille vi kommer over, for det er en håndfull produsenter som lager noe med ordet «vinter» i tittelen, i hvert fall. Hittil har vi bare funnet én øl som heter Weihnachtsbier, og den skal vi åpne på julaften.
Glühwein, på den annen side, er åpenbart den store julekosedrikken. Utvalget er helt avsindig – på et mellomstort supermarked kan de liksom ha en egen reol med førti forskjellige typer. Det er litt mer spennende enn Tomtegløgg, får man si, og det blir vanskelig å velge… Vi har for øvrig fått tips om at den enkleste måten å lage sin egen på, er å kjøpe ferdige krydderposer som man lar trekke i varm vin. Nå står posene og venter på juleferien.
Det er alltid lyst når vi står opp om morgenen, og sola varmer fortsatt, og det var femten grader før helga. Det er uvant for oss, og det er ikke så mye som minner om vinter foreløpig, men sånn blir det når man velger å fly to timer sørover og bosette seg der. Jeg savner snøen, men i Oslo er visst desembermåneden uvanlig varm og våt i år, og sånn sett er det egentlig flaks for meg at jeg ikke er i Tigerstaden akkurat nå, for da hadde snøsavnet vært mye større og tyngre å bære på.
Naboene synes at jeg har for lite klær på meg. På søndag var det adventstreff for beboerne i blokka (det er så godt miljø her!), og fire stykker kom bort og spurte om jeg ikke frøs, og jeg overhørte en femte hviske «Sommerkleid» da jeg gikk forbi. Jeg hadde på meg en tykk linkjole med ermer som slutter ved albuen, omtrent, og vi var jo innendørs. Det er da helt vanlig med noe bar arm når man har pyntet seg litt, og når det ikke er kaldt hverken ute eller inne? Er det kun langermede kjoler som gjelder her i vinterhalvåret, eller?
Julekalenderserier på TV er heller ikke et etablert konsept her til lands. (Det viser seg at det først og fremst er noe vi driver med i Skandinavia, og det har jeg aldri tenkt over.) Likevel klarer jeg å finne noen rare greier på YouTube, en tjue år gammel barneserie uten mulighet for tekst. Jeg ser en episode hver dag og henger med på den tyske talen som best jeg kan. Det går sånn passe, men jeg klarer å følge handlingen, og jeg har hatt vignettmusikken på hjernen i to uker.
Vi går endelig ut og spiser på det italienske stedet vi har passert et utall ganger, og de tilbyr håndlaget, fersk pasta og sånn ostesaus som tilberedes oppi et digert ostehjul. Den retten gjør meg glad i flere dager etterpå.
Hele byen er julepyntet, og det svinger fra klassisk, jordnær dekor til grelle greier som er så kitschy at bare en tysker kunne stått bak. En herlig miks, rett og slett.
Snapskulturen er veldig sterk her, og en kveld snubler vi over en liten bar som tilbyr «Snaps-Roulette» for 2,50 euro per snurr. De har 36 nummererte flasker i hylla, og alle er forskjellige, og så lar man kula spinne og får 2 cl av det man lander på. Konseptet er så tullete at vi blir nødt til å prøve! Vi har skikkelig flaks med de to første, de smaker nemlig kaffe og lakris, men vi får som fortjent med den tredje. Den smaker gymsokk.
Det er skøytebaner rundt om i byen, og der har de støtter til barna som trenger det, og de er formet som snømenn og pingviner og andre passende ting. Her har de nok ølkasser å ta av, det skal være sikkert og visst, men de bruker spesiallagde figurer i stedet. Så koselig!
Det arrangeres Krampus-parade i sentrum, og det er så mange tilskuere at det er vanskelig å se noe som helst, men det heies og herjes og trommes og skrikes, og det hele er eksotisk for oss nordmenn. Jeg kjenner til Krampus, men jeg har aldri sett maken til disse kostymene eller dette opptoget. Gøy!
Zimtsternen, altså kanelstjerner, er en typisk tysk julekake som nå finnes på alle butikker og bakerier. De er like fine som de er gode, og det er så tydelig at jeg er på rett sted.

– – – – –
In other words: A little status report from these December days in Munich. For an English version, please use the translation widget.

Neues Schloss Schleißheim

Postet den 8. desember 2025 av Synne Cinnamon

Husker dere dette innlegget, om våre relativt spartanske boligforhold her i München? Nå skal vi heeeelt over i den andre enden av spekteret!

Jonasflotte og jeg skulle bare hente noe gratis bestikk. Det var utgangspunktet for denne utflukten. Jeg skulle treffe ei dame og få overlevert en hel pose med kniver, gafler og skjeer. Hun trengte dem ikke, men det gjorde vi; delingsøkonomi i praksis, systemet fungerer. Vi sjekket hvor hun bodde, og det viste seg å være et godt stykke utenfor sentrum, i en forstad som heter Oberschleißheim. Det føltes rart å skulle sitte på banen i førti minutter og så snu på hælen, så vi sjekket på kartet om det lå noe annet i området. «Skulle du ha sett, de har visst et slott! La oss ta en tur innom når vi først er i nærheten.»

Nå håper jeg at dere er klare for en overdose med overdådighet, for dette stedet gir meg Versailles-vibber. Vi skjønte da vi kom ruslende at det var mye større og flottere enn vi hadde forventet, for bare utsiden var fin, men innsiden tok kaka.

Det var en fyr som het Max Emanuel, som regjerte i Bayern sent på 1600- og tidlig på 1700-tallet, som fikk oppført Neues Schloss Schleßheim. Han ville ha omgivelser som gjenspeilet egne bragder, så stormannsgalskapen er ganske tydelig rundt omkring i slottet… Han ville ikke bare ha tak over hodet, han ville ha plass til å invitere folk hjem, han ville ha et sted der den europeiske sosieten kunne samles. Mesteparten av byggingen foregikk mellom 1701 og 1726, og da hovedfløyen sto ferdig, så hadde Max Emanuel og hoffarkitektene hans gitt sørget for at gjestene skulle ha litt å kikke på mens de ruslet rundt og nippet til krystallglassene sine. Jeg tipper at en del hadde vondt i nakken etter innflyttingsfesten, for her trekkes blikket opp mot himlingen så snart man kommer inn.

Man kan jo nesten høre rasling i kjolestoff når man ser slike marmortrapper.

Takmaleriene og kunsten på veggene kjemper om oppmerksomheten.

Det er jaktscener, landskap, mytologiske og religiøse motiv og gode, gammeldagse skryteportrett om hverandre.

Slottet er diiiigert, så det er flere etasjer med rom på rom på rom, fra store forsamlingssaler til små kammers, med utsmykning absolutt overalt. More is more, tydeligvis.

Man har rosett og stukkatur i norske bygårder, og så har man sånt som dette.

Engler går ofte igjen i slik dekor, men jeg foretrekker disse. Er det drager? Jeg vil at det skal være drager!

Oppe i andre etasje får man utsikt over den beskjedne lille hageflekken på baksiden.

Man ser ut gjennom buede vinduer som strekker seg nesten fra gulv til tak, og bare vinduspostene må ha tatt en evighet å dekorere.

Lysekronene tar over jobben når dagslyset forsvinner, og de har gammelt, originalt glass, det ser man på den grålilla fargen.

Denne gallerisalen er ekstra berømt, for her henger det kunsverk fra en masse kjente kunstnere, omgitt av speil og gulldetaljer.

Det er så man blir stående og stirre.

For oss som kommer fra et land hvor det ikke egentlig finnes noe lignende, er det nesten vanskelig å ta alt sammen inn over seg. Jeg veksler mellom å bli imponert og irritert, haha, for jeg er som kjent ikke spesielt opptatt av penger og statussymboler. INGEN burde ha så mye rikdom og makt at de kan lage seg noe sånt som dette, men når den situasjonen først var som den var, er det jo fint at resultatet står her og forbløffer oss den dag i dag, tre hundre år senere.

På soverommene er det ildsteder og himmelsenger, så klart, og interiør i litt ulike stiler, ettersom hva beboerne likte. Kult at de valgte sterke farger, synes jeg!

Bare håndverket i detaljene på ethvert møbel gjør at man blir rent sliten.

Dekoren på skoddene og gulvene også, egentlig.

Kjempesvære veggtepper både varmer opp og pynter opp.

Som om veggene ikke er fine nok i seg selv; bare tapetstoffene må ha kostet en formue i sin tid.

I noen rom er det i stedet mosaikk som gjelder, og her og der gjør lokalpatriotismen seg gjeldende. Heia Bayern!

Andre rom igjen er rene bløtkaker laget av gips.

Selvfølgelig har slottet et eget kapell, forresten, og selvfølgelig er det også fullt av pynt og symbolikk.

I noen av de mindre rommene ser man dørene som tjenerskapet brukte, og de er tilpasset småkårsfolket i størrelsen. Noe annet skulle jo tatt seg ut.

Helt vanlige folk føler seg også ganske små i de største salene, med så stor takhøyde.

Jeg likte disse søylene og takmaleriene spesielt godt, uten at jeg helt kan forklare hvorfor.

Det er uansett noe oppløftende og inspirerende ved å være omgitt av så mye pent, gammelt, håndlaget og godt bevart, synes jeg. Etter en rundtur på dette slottet var vi helt tummelumske, og i det hele tatt er dette stedet noe av det drøyeste jeg har sett.

Jeg kan ikke annet enn anbefale et besøk på Neues Schloss Schleißheim hvis man er i München og liker slike omgivelser! Jonasflotte og jeg fikk i hvert fall mye mer enn vi hadde forventet, og etterpå tok vi en rusletur i hagen, blant drøssevis av fontener, statuer og eksotiske planter. (Hageanlegget er for øvrig gratis å utforske, mens inngangsbilletten på slottet koster seks euro. Det var det virkelig verdt.)

Min favorittdel av hagen var nok egentlig slottets egne biergarten, haha! Selvsagt hadde de en sånn en, og selvsagt tok vi en øl der til slutt! Når man først oppdager et helt overveldende sted sånn halvveis på slump, er det fint å kunne skåle for det.

Så hentet vi vårt nye, brukte, helt kostnadsfrie bestikk, og så reiste vi hjem til vår lille, hyggelige, helt tilstrekkelige leilighet. Hverdagen vår er tross alt et eventyr for tida, selv om vi ikke bor i noe eventyrslott. Snipp, snapp og snute.

– – – – –
In other words: A look at one of the most astonishing palaces I’ve ever visited, which made me think of Versailles! We discovered this place almost by accident, and it was absolutely overwhelming.
For an English version, please use the translation widget.

My December

Postet den 1. desember 2025 av Synne Cinnamon

I dag gikk jeg i pysjen helt fram til lunsj. Jeg trengte en ekstra helgedag, litt ordentlig fri, for å hente meg inn igjen etter en hektisk jobbperiode etterfulgt av et helt strålende familiebesøk. Det blir alltid lange, intense dager når fine folk tar turen for å hilse på i utlandet, og iblant behøver jeg altså litt ekstra egentid i etterkant. Nå er jeg klar for årets siste måned, og for fullt førjulsfokus!

Blant annet har jeg planer om å…

-Tenne kalenderlyset og ha kanel i kaffen hver morgen. Hurra for de små, hverdagslige desembergledene!

-Drikke glühwein – altså tysk gløgg, som lages på både rød, hvit og rosa vin – til den store gullmedaljen. Pluss feuerzangenbowle («ildtangpunsj»), en annen variant jeg ikke kjente til før vi flyttet hit, men som er både gøyal og god!

-Krysse fingrene for et snøfall eller to, og at noe kanskje blir liggende på bakken en stund, selv om det muligens er litt mye å be om her nede.

-Utforske diverse julemarked rundt omkring, for det er veldig typisk tysk, og det er altså mer enn tjue av dem bare her i München! Flere av dem har liksom egne temaer og spesialiteter, og det er så stemningsfullt overalt!

-Bruke denne jule-TV-lista aktivt når jeg har lyst til å se på noe passende.

-Åpne luker i en drøss kalendere hver dag. Vi hadde allerede kjøpt tre stykker, og så fikk vi tre til av besøket vårt, som de heldiggrisene vi er! Den på bildet fulgte med i et Donald-blad som moren min hadde kjøpt med til oss, og den gjør meg uforholdsmessig glad, faktisk.

-Nyte den relativt lyse vintersesongen. Selv når dagene er på sitt korteste, så har vi dagslys i nesten to og en halv time mer enn vi pleier å ha i Oslo. Det føles faktisk nesten urettferdig, haha, så jeg lover å vende ansiktet mot sola når jeg kan, på vegne av dem som savner den i Norge!

-Høre på min kjempestore, kjempevarierte julespilleliste, som i år er blitt utvidet ytterligere og nå er nærmere 19 timer lang. Jeg kan spille den gjennom hele desember uten å gå lei, og jeg er så glad i den!

-Arrangere julebord for enkeltpersonforetaket, som den sjenerøse sjefen jeg er.

-Se den siste sesongen av Stranger Things på Netflix. Håper de ikke haler ut alt, slik de har gjort de siste årene.

-Kanskje unne meg en nyttårskjole, hvis jeg finner noe fint i en bruktbutikk? Jeg pakket med meg ganske få kjoler da vi flyttet, så jeg tenker at det må være lov å gi seg selv en liten julepresang i kjoleform!

-Kose meg i juleferien, som blir lang i år, og forhåpentlig nyte en fin blanding av rolige dager og innholdsrike dager.

-Gå på kino for å se Zootopia 2, hoho! Det er et morsomt sammentreff at den første kom da vi bodde i London, så da gikk jeg på alenekino for å se den, og at den andre kommer når du vi bor her, slik at jeg kan gå på alenekino for å se den også.

-Smake på alt jeg kommer over av bayersk og tysk julebakst og julemat. Den ene kalenderen vår en stollen-kalender, for det er en typisk – og kjempegod – julekake her til lands. Ellers har vi ei hel liste med ting vi vil sjekke ut, og så spiser visst mange tyskere karpe ved juletider, så vi har bestilt bord på et sted med karpe på menyen. Jeg ser fram til å få et innblikk i de lokale tradisjonene.

-Feire jul og nyttår her i Tyskland, i selskap med Jonasflotte! Jeg er så spent! Dette blir vår første felles utenlandsjul, og dessuten blir det vår første jul sammen der vi bare er oss to. Stemningen er på plass allerede, og vi har huset fullt av godsaker i både fast og flytende form, så det er all grunn til å tro at vi får en kjempehyggelig julefeiring etterhvert – og på nyttårsaften er vi allerede blitt invitert på fest hos noen naboer. Jeg kommer til å savne vennegjengen og familien i fedrelandet, selvfølgelig, men ser fram til nye erfaringer og opplevelser denne gangen.

Så mye fiiiiint! Jeg håper at vi er mange som har smått og stort å glede oss til framover, og vil ønske alle ei riktig god førjulstid!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for the month of December, including spending the holidays here in Germany, so that’s exciting! For an English verison, please use the translation widget.

Thursday things

Postet den 27. november 2025 av Synne Cinnamon

En liten samling lyspunkter fra den kanskje aller lengste uka i året, den siste i november.

Sjokolade i et helt genialt format; det er ei plate, men den er allerede delt i biter! Helt strøkne, helt like biter. Sånt blir systematikerhjernen min veldig glad av.

Ei bok som består av noveller på både tysk og engelsk, med annenhver side på hvert språk, sånn at man kan sammenligne underveis. Så lurt og morsomt! Gleder meg til å lese og lære!

Pesto med spinat og feta. Det høres da helt uhorvelig godt ut?

Kanelstenger til kaffen, må vite. Desember er jo rett rundt hjørnet!

Ei ny (pent brukt) lommebok, for det må man ha her, ettersom kontanter er helt nødvendig i hverdagen. Det er mange både butikker og serveringssteder i München som rett og slett ikke tar kort i 2025, så da må man bare tilpasse seg og ta ut penger, selv om man ikke har håndtert sedler og mynter på ti år.

Tysk sekt, for bobler har vi på kjøl til enhver tid, og her er det morsomt å smake på de lokale variantene. Denne kommer fra en seriøs produsent og er laget på samme måte som champagne – ellers er jeg tross alt ikke interessert, høhø.

En helt enkel lysestake fra den litt rufsete bruktsjappa i nabolaget, slik at vi kan tenne…

Årets kalenderlys! Det var hyggelig å se at dette er en greie her også, og på mandag braker det løs!

– – – – –
In other words: Some good things to brighten up this particularly long week, the last one in November!
For an English version, please use the translation widget.

Fünf, vier, drei, zwei, eins

Postet den 21. november 2025 av Synne Cinnamon

Nå går det i ett, dere! Om noen er like travle jeg som jeg er for tida, så håper jeg at det samme gjelder for dem som for meg, at det vanker nok sjokolade til at man holder seg gående. Her kommer en rask liten nedtelling til helga!

Fem oppskrifter jeg har lyst til å prøve: Kokos- og spinatsuppe, vegetarisk bourguignon, hvit kikertgryte, ovnsbakt risotto og gravferdspoteter, muaha. Vi har definitivt ikke kjøkkenutstyr til å lage alt dette slik vi bor nå, men man kan jo dagdrømme!

Fire ting jeg alltid har liggende i toalettmappa: Sikkerhetsnåler, ørepropper, sportsteip mot gnagsår, vinåpner.

Tre tyske ord jeg liker ekstra godt:
–Albtraum, som betyr mareritt. Direkte oversatt betyr det «alvedrøm», fordi de i gamledager trodde at alver sto bak – akkurat som med ordet elveblest i Norge. Litt gøy at den nordeuropeiske folketroen ikke hadde edle, elegante Tolkien-alver, men kjipe, rampete tusse-alver!
–Eichhörnchen, som betyr ekorn, men høres ut som enhjørning?
–Zukunft, som betyr framtid, og som klinger veldig futuristisk, synes jeg. Filmen Back to the Future har tidenes kuleste tittel på tysk, nemlig Zurück in die Zukunft!

To ting som kom i posten denne uka: Et brev fra forsikringsselskapet, ettersom jeg snart har min tyske (påbudte) helseforsikring i boks, og ei pakke med førti julekort som skal skrives og sendes i løpet av de neste ukene.

Én fin overraskelse: Snø i lufta denne fredagen! Nå har det gått fra å være tjue grader til å være rundt null – snakk om væromslag! Vi fikk altså et ørlite melisdryss i dag, og jeg ble så glad, for jeg har vært litt bekymret for at det ikke skulle komme noe snø i München i det hele tatt. Jeg er fullt forberedt på en mørk, mild og fuktig vinter (en drittvinter, som det også heter), men om det kommer noen små snøfall her og der, så er det en kjempebonus.

Da ønsker jeg god helg til alle! Vi står på!

– – – – –

In other words: I’m really busy these days, but here’s a quick countdown to the weekend! For an English version, please use the translation widget!

Lovely lately

Postet den 11. november 2025 av Synne Cinnamon

Nå samler vi opp en del godbiter fra de siste tre månedene, tenker jeg. Hverdagen er tross alt full av små gleder, og jeg knipser ofte et bilde med kameraet når noe får meg til å smile. Her følger altså en masse fint som som ikke nødvendigvis passer inn i noe eget blogginnlegg, men som fortjener litt oppmerksomhet i selskap med diverse annet!

De tyske julemarkedene er viden kjent, men det arrangeres stadig markeder og festivaler ellers i året også, så klart. Her i München har de blant annet 700 år lang tradisjon som heter Dult, et slags marked som finner sted tre ganger i året. Vi besøkte høstutgaven, Auer Dult, og det var skikkelig stemningsfullt!

Det ene skoparet jeg har skaffet meg, noen pene sandaler, ble kjøpt på en liten, gammel butikk der det jobbet ei lita, gammel dame, og der fikk jeg en håndskreven kvittering. Supersjarm!

Hver tirsdag og torsdag serverer de øl fra trefat (Holzfass) på et vertshus i nabolaget. De åpner altså ei ordentlig tretønne og tapper rett fra den. Kult og godt!

På snakk om øltønner: Ei sånn vegglampe skulle jeg gjerne hatt!

Parkene har selvfølgelig vært ekstra fine i det siste, med lav høstsol og fine farger på bladene…

…og så blir jeg så glad hver gang jeg snubler over et lysthus eller en paviljong! Mer skal det ikke til!

Champagne Day 2025 ble behørig markert med ekstra gode bobler, og vi spiste ost og oliven til. Stort bedre blir det ikke.

Kaffe og kake er som kjent en uslåelig kombo, og når vi går søndagsturer, pleier vi som regel å finne oss et bakeri på veien. Enkelte steder har ekstra fine fliser og ekstra god eplepai.

Et glass vin for meg selv har jeg heller ikke noe imot, og praktisk nok ligger det en hyggelig vinbar rett rundt hjørnet.

Kanaler og bruer og høstfarger? Ja, bitte!

Regnbuefarger er jeg også glad i, og særlig når de er piksellerte.

På noen av byens buler er det som om tida har stått stille, og det er så morsomt å se!

Det er kanskje ikke så imponerende ved første øyekast, men etter sigende er dette fotavtrykket til djevelen selv, muahahaha. Da må det et bilde til, selv om man må inn i ei kirke for å ta det!

Vi feiret bursdagen til Jonsaflotte med et glass champagne og en middag på den franske restauranten Le Refuge, og jeg spiste en nyyyydelig tian med ostelokk, og vi drakk tørr, fransk sider til, og jeg fikk til og med snakket litt fransk med de ansatte, og hele måltidet var så vellykket. Anbefales!

Bekmørke kvelder kan lyses opp med film, og det er ganske kult med en kino som har holdt det gående i 105 år!

De klassiske kneipene i denne byen er som regel langt eldre, og de byr gjerne på for eksempel utsmykninger i tre, takmalerier og gamle keramikkrus. Åh, bare gi meg alt sammen.

«Skal vi møtes ute til lunsj i dag?» Det er skikkelig hyggelig at dette ekteparet nå består av en frilanser og en student, for det altså er ikke lenger bare jeg som har stor frihet på dagtid. Om det så bare er tid til å treffes på vår aller nærmeste kafé, rett nede i veien, så har de både gode bagels og gode bowls. Omnomnom.

Har byen en kattekafé, så besøker jeg den. Enkelt og greit. På Katzentempel kunne vi hilse på flere firbeinte beboere og spise «tiramiowsu», haha – legg merke til poteavtrykket!

Gratis levering på døra føles alltid som en skikkelig bonus, og når det i tillegg er kjempetilbud på det man kjøper, og det man kjøper er alkohol, da begynner det å bli oppsiktsvekkende for oss som er vant til mye strengere lovgivning. Nå er hverdagsvinen sikret for en god stund framover!

På et burgersted i nabolaget serverer de spennende burgere (jeg valgte en med blant annet tyttebær og crème fraîche), og dessuten kjører det et modelltog oppunder taket. Artig for unga, som det heter, uansett hvor gamle de er.

Utepils fra slutten av oktober og utover? For en ikke-røyker fra Norge er det nesten utenkelig, men her nede overrasker været stadig! Her varmer sola fortsatt, og vi spiste utendørs lunsj uten jakke i forrige uke, og nå på fredag, den 14. november, er det spådd 18 grader her. Jeg skjønner meg virkelig ikke på de sørtyske værforholdene, men jeg nyter dem som best jeg kan!

Til slutt tar vi en ørliten titt på vår svipptur til England i helga, da vi var i bryllup. Vi fløy til Birmingham på fredag og hjem til München på søndag, så det var bare en snarvisitt, og dessuten var vi opptatt med sosialisering hele tida, så jeg tok ikke så mange bilder. Her har vi likevel en solnedgang sett fra flyet, en kikk på kroa der vi overnattet (blir det mer engelsk enn «a room above a pub«?), noens tekopp i korridoren, en liten rusletur i nærområdet og en superklassisk og supergod Sunday roast med Yorkshire pudding før vi vendte nesa mot flyplassen igjen. Vi storkoste oss!

Selve bryllupslørdagen var for øvrig helt strålende, men da hadde jeg ikke med meg kameraet. Vi kunne glede oss over nydelige lokaler, rørende taler, god mat og godt drikke, bra livemusikk, fenomenal kake (med sitronkrem!) og flere lure vrier, som det at vi laget en slags tidskapsel med hilsener som skulle åpnes om ett år, og det at gjestene fikk grille marshmallows ved bålpanner i bakgården utpå natta. Brudeparet var så fine, og alle var så glade, og det var så koselig å være omgitt av favorittfolk, og jeg følte meg så heldig. Bryllup er og blir skikkelig stas!

Det var det jeg ville dele for denne gang, mine venner!

– – – – –
In other words: Here’s a collection of good stuff from the last three months, because although some things and moments don’t fit in other blog osts, that doesn’t mean that they don’t deserve a little attention, haha!
For an English version, please use the translation widget.