Nå har vi sovet fire netter i vår nye leilighet! Selvfølgelig har jeg tellingen, hoho. Jeg har også blåmerker og skrammer og støle muskler over hele kroppen etter over ei uke med strev, så jeg sovner med det samme jeg legger hodet på puta, og så våkner jeg og ser meg forundret rundt hver morgen. Lydene er annerledes, lyset faller på en annen måte. På kjøkkenet er det skap uten håndtak, og jeg har ikke lært meg hvor man må dytte for å åpne de ulike skapdørene, og jeg husker heller ikke akkurat hvor ting står, så jeg går rundt som en tulling og trykker på vilkårlige steder for å finne kopper til frokostkaffen. Dagene går i ett, hvert ledige minutt brukes til å pakke ut av esker og montere møbler. Foreløpig går det nesten ikke an å bevege seg i stua, og internettet er ikke på plass ennå, så det tar nok litt tid før vi kan invitere folk på besøk og før jeg kan jobbe som normalt igjen. (Samt før det kommer jevnlige oppdateringer her inne – følg gjerne med på Instagram for flere livstegn!). Arbeidspulten står riktignok klar på kontoret skråstrek gjesterommet, og der er det lyst og fint, så jeg gleder meg til å bo meg til på hjemmekontoret etterhvert. Uansett har vi øl i kjøleskapet og urter i kjøkkenvinduet, akkurat slik jeg ønsket. Det minner meg på at vi faktisk bor her, selv om det føles som at vi er på besøk, kanskje på ferie, i noen andres leilighet. Samtidig har jeg følt meg hjemme her fra første dag, det var godt å komme hit igjen allerede på andre visning. Vi så på hverandre og visste at akkurat her ville vi bo. Fy søren, det gjør vi nå, og det gjør meg så glad!

Nyt våren (eller sommeren, for dem som er like heldige med været som oss for tida) og nasjonaldagen, mine venner! Vi snakkes snart igjen!

– – – – –
In other words: We’ve spent four nights in our new flat at this point! (Of course I know the exact number, haha.) I have bruises and scrapes and muscle aches all over after more than a week of moving, so I fall asleep as soon as my head hits the pillow at night, and in the morning I wake up and look around in a confused daze. The sounds are different, the light falls in a new way. In the kitchen there are cabinets without handles, the kind you press to open, and I haven’t learned where to apply pressure yet, nor do I remember where we’ve put things, so I walk around pushing at random like an idiot to find mugs for our coffee. The days fly by, every free minute is spent assembling something or unpacking a box. We can hardly move in our living room yet, and the internet is not up, so it will take a while before we can invite people over and before I can work as normal again (and before I’m back to blogging as usual, but Instagram is easier to update!). My desk is ready in the office slash guest room, though, and it’s a lovely and bright space that I’m looking forward to start using. Anyway there are beers in the fridge and herbs in the kitchen window, just like I wanted. These things remind me that we actually live here, we’re not just here for a visit or a vacation in someone else’s apartment. At the same time I’ve felt at home from the beginning, from the second open house – it felt so right to step back in here, and we looked at each other and knew that we wanted to live in this very flat. My goodness, now we do, and that just makes me so happy!
Enjoy your spring days, my friends! Talk soon!