Noen ord og uttrykk er liksom egne konsepter, og fører med seg visse følelser og forventninger. Som «firmafest», «hjem til jul» og «sommerferie». For ikke å snakke om «hyttetur». Jeg pleier jo som regel å ha engelske overskrifter på innleggene mine, men denne gangen var det ingen tittel som passet bedre enn dette ene, helnorske og helt spesielle ordet!

Man drar ikke på hyttetur til sommerhuset eller sekundærboligen, sant? Selve overnattingsstedet kan ikke være for moderne, det må ha en viss rustikk sjarm.
Man drar ikke på hyttetur ved havet, sant? Det skjer i skogen eller på fjellet, og gjerne en blanding av begge.
Man drar ikke på hyttetur alene, sant? Da «tilbringer man ei helg på hytta». En hyttetur er en sosial sammenkomst.

Jeg var altså på hyttetur i helga, med en gjeng på ti fine jenter, blant barndomsminner og store snøfonner på fjellet i Løten. Slik så det ut!

Vi fikk nydelig vær med blå himmel, strålende sol, en håndfull minusgrader på dagtid og fullmåne om natta. Vi la oss sent og våknet sent. Vi tente lys og fyrte i peisen. Vi spilte brettspill, leste i gamle blader og hentet vann i brønnen. Vi spiste god mat og tok hver vår tørn ved komfyren, og ved oppvaskbalja etterpå. Noen gikk på ski, og vi baset i snøen (først og fremst jeg, hoho – jeg blir ikke stort gladere enn jeg er på bildet over). Vi gravde fram uteplassen og fyrte opp i bålpanna, og så satt vi på skinnfeller og sendte tur-akevitten rundt. Vi grillet pølser, burgere og marshmallows, og drakk kakao med krem. Vi hørte på radio og oppdaterte hverandre på alt som har skjedd siden sist. Vi tørket opp på gulvet hver gang noen hadde kommet inn med snø på skoene, og hang votter og boblebukser til tørk om kvelden. Vi hadde appelsiner og sjokolade tilgjengelig hele tida, som seg hør og bør. Vi tinte opp øl og vin som hadde stått ute for lenge og blitt til is. Vi snakket og smilte og skålte og lo fra fredag til søndag.

Så eksotisk, når man tenker etter, og skikkelig klassisk, og ikke minst: Veldig, veldig koselig!

– – – – –
In other words: I normally give my posts English titles, but not this time – this particular word has a unique and very Norwegian meaning. It’s the concept of going away with a group of friends to spend a weekend in a cabin. It can’t be a summer house, an apartment or any kind of fancy place, and it can’t be by the sea – it has to be a rustic place, and it has to be in the forest or the mountains, or both. You can’t go alone, it’s a social thing. You pack a sleeping bag, a few bottles of beer or wine and your warmest clothes. This weekend we were in the snowy mountains, and we got the loveliest weather imaginable. We kept warm by the stove and got water in the well. We ate lots of lovely food and took turns cooking and doing the dishes. We played board games and read old magazines. Some people went cross-country skiing, while some just played in the snow (mainly me, haha). We listened to the radio, had hot chocolate and updated each other on everything that’s happened lately. We dug out the snow-buried fire pit, grilled burgers and marshmallows, sat on sheepskin rugs and passed the nightcap round. We mopped the floor every time somebody had entered from outside to get rid of the melt water, and we had to thaw the beer and wine that had been left outdoors for too long and turned to ice. Quite exotic, come to think of it, and very classic, and quite wonderful.