Jeg er så glad i grønne lunger. Parker og hageanlegg står ofte på ønskelista når jeg er ute på reise. Jeg synes det er så godt med pustepauser på byferie, og så fint å tenke på at slike steder er laget for å gjøre folk glade!

Enkelte steder utmerker seg, og jeg forelsker meg umiddelbart. Slik var det da jeg besøkte Glasgow Botanic Gardens.

Jonasflotte og jeg hadde flaks med været da vi besøkte Glasgow i fjor sommer; vi kunne vandre rundt blant grønne plener og bungnende bed i sol. Så herlig! Jeg gledet meg riktignok aller mest til å besøke drivhusene. Her finnes flere forskjellige drivhus, og det mest kjente er et enestående anlegg.

Det viktorianske veksthuset kalles Kibble Palace, fordi arkitekten het Kibble, og sto ferdig i 1873. Det består av flere fløyer, og alle har organiske former og fin utsmykning, og de er minst like fine i dag!

Da vi åpnet de tunge, knirkende dørene ble vi møtt av varm, fuktig luft, og det var som å tre inn i en egen verden. De runde, lyse rommene åpenbarte seg foran oss og oppfordret oss til å gå på oppdagelsesferd blant blomster og blader. Grønne vekster strakte seg mot sola og slynget seg opp langs vegger og pilarer. Her og der var det skulpturer og springvann, og det var benker man kunne slå seg ned på hvis man ble sliten i føttene eller overveldet av alt det fine, og overalt var det store og små og sjeldne og velduftende og fargerike og festlige planter.

>

Vi tok oss god tid, og pekte og leste på skiltene, og pustet inn lufta og luktene. Jeg var iført en stripete vintagekjole og et stort smil.

De viktorianske drivhusene var aldeles magiske!

Etterpå ruslet vi rundt i resten av parken, for den var full av frodige stier man kunne følge, og spennende kriker og kroker man kunne utforske, og av planter og trær og annet fint å se på. Akkurat slik bør en botanisk hage være, synes jeg, og grønne omgivelser gjør meg så glad.

Åh, for et fabelaktig sted. Jeg vil tilbake!

– – – – –
In other words: The Glasgow Botanic Gardens are beautiful, and the Victorian greenhouses are a wonder.