Stikkordarkiv: music

Kunsten å være syk

Postet den av

Man kan ikke bli profet i eget land, sies det. Å bli syk i et fremmed land, derimot, det går greit.

Jeg er heldig på så mange måter. Én av dem er at jeg har få dårlige dager. Det er kanskje mest fordi jeg ikke tillater meg selv å ha dårlige dager, tror jeg – jeg har viljestyrken fra Helvete. Enkelte dager blir likevel langt fra optimale, for eksempel de dagene da kroppen svikter. Man kan holde sammenbruddet på avstand en stund, og jeg har lenge kjent at jeg brygget på noe, men foredrag og bryllup og pakking og flytting og andre viktige ting måtte prioriteres. Etter at jeg kom til Paris, rakk jeg å bli litt kjent og å skaffe meg det viktigste. Så smalt det, hoho. Lørdag og søndag var jeg nede for telling. Totalt slått ut. Da handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen, som ellers. Det er en kunst å få noe ut av selv sykedagene!

Det ble en liten liste, dere. Det er ikke sikkert at alle punktene passer alle, så klart, men sånn er det jo alltid. De er forresten tilpasset en solo-tilværelse uten TV, radio og internett, for slik var min helg. Om man har selskap og/eller diverse fasiliteter, er mulighetene enda flere!

Her er mine beste tips for høstens forkjølelse/influensa/bihulebetennelse, dersom den kommer innom deg også.

– Ta på leppestift, samme søren. Det er så mye hyggeligere å se seg i speilet når nesetippen ikke er den rødeste delen av ansiktet.

– Bygg deg et rede i sofaen hvor du kan ligge med beina høyt og hodet høyere. Pledd og puter er dine undersåtter.

– Gjør små ting som å ta oppvasken og re opp senga, selv om du egentlig ikke har lyst eller overskudd til det. Det føles så bra når du er ferdig, og det ser bedre ut rundt deg, og du kan belønne deg selv med sjokolade.

– Brygg te (med sitron!) og tenn lys. Gå for høy kosefaktor, hele tiden.

– Legg en våt klut på pannen når hodepinen blir for ille. Det hjelper ikke bare i filmene, men i virkeligheten også. Unngå piller; det blir bare verre når effekten forsvinner (hvis de har noen effekt foruten placebo-effekten i det hele tatt, da).

– Ring venner for å oppdatere deg på hva de holder på med, og for å underholde dem med whiskey-stemmen din.

– Begynn på bøkene du har hatt på lese-lista i evigheter. Kanskje har du ikke så mye konsentrasjon, men det er så mye lettere å fortsette på dem senere når du faktisk har begynt.

– Drikk hele tiden. Vann, juice, te, hvasomhelst. Drikk gjerne av små glass eller kopper, for da fyller man på når det blir tomt, og så drikker man automatisk litt mer.

– Samle alt du har av energi og ta en tur ut. Frisk luft gjør at hodet føles lettere.

– Besøk butikken når du først er ute. På veien kan du lage en mental liste over ting du har lyst på og ting som er bra for deg. Kjøp ALT.

Vitaminer og snacks, omnom. Seee, så fine papirservietter jeg fant! Med pausebildemotiv på esken!

– Spis ofte. Hva du vil. Kroppen trenger all den næringen den kan få, og du kan spille «syk»-kortet for å slippe unna med det meste.

– Les overfladiske magasiner og klipp ut de fineste bildene. Heng dem på veggen, så blir det morsommere å stirre på den når du pusser nesa for trettifjerde gang.

– Krydre maten ekstra godt, slik at den smaker mer (eller noe i det hele tatt). Spis sånt som du tror at moren din ville laget til deg, om hun hadde vært der. Nostalgisk fornuft!

– Gled deg til å bli frisk. Man tar det vanligvis for gitt at man kan puste uten besvær, le uten å hoste eller spise uten å snufse, men vi syklinger vet at det ikke alltid er slik. Snart vil du våkne og føle deg bedre, selv om det virker usannsynlig akkurat nå.

– Spill dataspill. Om du ikke er noen gamer fra før, har du sjansen til å bli det nå.

– Skriv kort og brev. Man klarer å holde en blyant og formulere noen setninger, nesten uansett hvor dårlig man er, og det er fint å tenke på at din kjipe situasjon kan føre til noe som gleder andre.

– Benytt anledningen til å se sære serier, mange episoder i slengen. Mine yndlingsserier er gjerne skrudde, britiske saker. Som Green Wing, Red Dwarf, Darkplace og ikke minst Spaced. Åh, Spaced for alltid.

– Vask hendene hele tiden.Om du pusser nesa eller nyser, så vask deg etterpå – bakteriene danser i håndflatene dine, og gjør det ikke lettere å bli frisk. Høyt forbruk av håndkrem er en lav pris å betale om man slipper en ekstra dag som syk.

– Hør på musikk du ikke har lyttet til på lenge. Gjerne sånne plater som er fulle av assosiasjoner og som tar deg med til et annet sted og en annen tid. Du er neppe syk der du rusler ned Memory Lane!

– Bytt håndklær, putevar og andre tekstiler når du merker at det slipper taket. Få det unna, få noe nytt og nøytralt på plass, bli ferdig med det.

– Husk at det alltid finnes folk som har det verre enn deg. Det er så oppbrukt, men så sørgelig sant. Samme hvor vondt du har i hodet, hvor tett du er i nesa, hvor tørre hender du har, hvor stygg og sliten du føler deg, hvor mye du hoster eller hvor mange halsdrops du må spise for i det hele tatt å orke å puste – du er ekstremt priviligert, tross alt.

I dag er jeg bedre, og jeg har vært på skolen, og i dagene fremover skal jeg nyte følelsen av å være stadig friskere.

Nå er det deres tur – hva er dine beste tips? Hvordan mestrer dere kunsten å være syk? Jeg vil gjerne ha gode innspill i kommentarfeltet, så kan vi finne frem dette innlegget neste gang vi havarerer og har glemt alt!

Med de beste ønsker for en frisk og fin start på oktober; Snufse-Synne.

——

In other words: I’ve been ill this weekend. Here’s a list of things to make a cold/flu/sinus infection a little more sufferable. Please use google translate or some other means of translation, as I have no energy left! Oh, and do share your own tips in a comment, if you’d like! We can return to this post the next time we’re knocked out. Let’s feel better!

Andre omgivelser

Postet den av

Noen ganger har man godt av å gjøre ting som ikke føles helt naturlig. Å utfordre seg selv og bevege seg ut av sin egen komfortsone. Det gjorde jeg en fredagskveld forleden, da det var fest på det lett legendariske utestedet The Villa. Jeg hadde aldri vært der, for det er ikke egentlig min type sted. Det er en danseklubb, så de spiller veldig høy musikk av et helt annet slag enn hva jeg hører på til vanlig. Denne fredagen skulle det riktignok en gjeng kjente dit, og jeg benyttet anledningen til å tilbringe en kveld utenfor mitt naturlige habitat, hoho.

The Villa viste seg å ligge under bakken – vi måtte gå ned flere skitne trapper før det åpnet seg en mørk, labyrintisk verden full av fargerikt lys og dundrende lyd. Velkommen ned i kjelleren!

Vi kjøpte oss en øl i baren…

…og fant oss et bord i en egen alkove med sofaer langs veggene.

Jeg gikk på oppdagelsesferd, for vi var tidlig ute (vi visste jo ikke når det var vanlig å gå ut på dette stedet, haha). Det var høyttalere gjemt overalt, så hele lokalet vibrerte av bass, og det dukket opp nye rom og barer og dansegulv hver gang man rundet et hjørne. Der var åpninger og avlukker overalt, krydret med former og farger.

Etterhvert ble hele klubben stappfull av danseglade mennesker, som myldret rundt i alle rommene. Jeg vet jo at The Villa nyter stor anerkjennelse i mange miljøer, og jeg forstår hvorfor! (Selv har jeg vel ikke aktivt oppsøkt et slikt dansegulv siden jeg var på ungdomsdisco med plysjbukser som trettenåring.) Vi møtte våre bekjente, som representerer undergrunnsradioen Oslo Bass, og som ble glade og overrasket da de så oss. Alle skålte og smilte hele kvelden. Dessuten danset vi, så klart. Det skulle bare mangle på et slikt sted!

Jeg kan krysse av et nytt utested på Oslo-kartet. Det ble en annerledes og riktig festlig fredagskveld!

Superhelg: Fest, festival, pai og peoner

Postet den av

Den siste måneden har vært en slags berg-og-dalbane for meg. Jeg har sluttet i to jobber jeg har vært veldig glad i, og jeg har fått to nye som jeg foreløpig trives godt med. Jeg har flyttet fra en stor leilighet og en lillesøster, og jeg har startet en ny blogg. Nå tenkte jeg at vi skulle ta en titt på en herlig helg, som på en måte markerte starten på alle disse forandringene, selv om det nå er en stund siden. Håper det går greit at vi ser litt tilbake! Om du spenner deg fast og tar på deg brillene, så starter jeg opp tidsmaskinen.

Min huskelapp før denne helgen så forresten slik ut.

En slik liten liste er et godt utgangspunkt, og med nyinnkjøpt vin og nystrøket kjole var jeg klar for første etappe. Håper dere også er klare, for en billedtung beretning om en eventyrlig helg!

Fredag 15. juni

Min siste dag som programredaktør på kjæreste Radio Nova, og administrasjonens siste ordinære arbeidsdag sammen. Vi feiret fra morgenen av, med cava til frokost og cupcakes til lunsj.

Etter arbeidstid var det klart for årets sommerfest for alle som er tilknyttet radioen. Alltid et høydepunkt! I år bestemte vi oss for å begynne med grillmiddag i Frognerparken.

Førti gode kolleger, to griller og en stor presenning utgjør den optimale starten på en fredagskveld. Solen skinte, og det var varmt nok til at man kunne sitte med tynne blomsterstrømper uten å fryse.

Mange spilte kubb, en parkklassiker, og jeg drakk vin fra en flaske med frimerke på!

Desserten besto av smågodt. Flotte Amalie hadde med snop nok til hele gjengen, hoho.

Grønn er min favorittfarge, og jeg nøt omgivelsene. Ingen redigering, bare naturlig sommerlys.

Etter mange timer med mimring, kubb, frisbee, god grillmat og vin fra pappkrus, var det på tide å vende nesen mot Det norske studentersamfund, hvor Radio Nova holder til. Først var det show i kjelleren, som en markering av sendeårets og arbeidsperiodens slutt – med avskjedsgaver og avskjedstårer. Deretter gikk vi opp til våre egne lokaler i fjerde etasje. Der ble det drinker, dans og trangt om plassen!

Samt nattsending, så klart. Om du trenger selskap i natten, så står Novittene til tjeneste på fm 99,3!

Noe av det beste ved denne festen var likevel ballongene. De mange fargerike ballongene som var knyttet sammen i en lang ranke, og som egentlig tilhørte noen andre, men som ble regelrett stjålet. En målrettet kollega fikk med seg en liten gruppe medsammensvorne, og vi snek oss bort til det rommet der ballongene befant seg, og så tok vi dem med oss, og så løp vi.

Her gikk humøret mitt fra å være strålende til å bli helt og holdent euforisk. Ballonger i hopetall!

Det var så mange av oss, og jeg er så glad i dette miljøet og disse menneskene, og jeg kunne ikke bedt om noen bedre avslutning på mitt år som programredaktør i Radio Nova. Vi feiret oss selv som nesten bare vi kan. Vi festet og fjaset og sang og skålte hele natten igjennom, til dagslyset returnerte og banene begynte å gå. Det er alltid rart å reise hjem fra fest når andre mennesker er på vei til jobb, eller skal ut på tur, eller på andre måter utstråler effektivitet og oppvakthet – når en selv er sliten og stygg og kjempeglad, smått ruset på vin og venner. Ballongene fikk være med hjemover i regnværet, forresten.

…og jeg klarte ikke slutte å ta bilder av dem, forelsket som jeg var.

Jeg stupte i seng med et stort smil, i visshet om at jeg har gjort mitt beste i jobben det siste året, og at de beste kollegene fortsatt er å finne der til høsten, og at helgen hadde mer å by på.

Lørdag 16. juni

Jeg la meg klokken åtte denne morgenen, og sov til klokken fire om ettermiddagen. Noen vil kanskje si at det ikke var spesielt god bruk av tiden, men tro meg – jeg trengte de åtte timene med søvn! Dessuten sluttet det å regne innen jeg sto opp og gikk ut, hoho. Jeg dro tilbake til Frognerparken, for jeg skulle på festival: Kaizers Orchestra spilte på Norwegian Wood! Jeg har hatt billett i et halvt år, og det viste seg etterhvert at også Jonasflotte, Ragni og Gorm kunne tenke seg litt skranglerock.

Først så vi andre band fra våre behagelige sitteplasser oppe i skråningen…

…og jeg ble begeistret for de gamle lampeskjermene som lyste og pyntet opp i trærne rundt oss.

Til slutt gikk keiserne på scenen, og det var fett som alltid.

På dette tidspunktet bodde jeg fortsatt i Heimdalsgata, og kunne tilby Ragni og Gorm overnatting etter festivalen. Vi kjøpte kveldsmat på veien hjem, som vi spiste ved stuebordet mens vi oppdaterte hverandre etter tur (de er begge mine søskenbarn, og det er alltid koselig å treffes!). Til slutt fant jeg frem luftmadrass og ekstra dyner og tryllet frem to privisoriske senger, og det var godt å legge seg med sår hals og støle ben etter en engasjerende konsert.

Søndag 17. juni

Vi tre sov lenge og tok det rolig denne dagen. Jeg var full av inntrykk og følelser, slik man blir iblant. Da passer det fint å spise frokost ute, for eksempel på det nye stedet rundt hjørnet, Grünerløkka bakeri. Dette måltidet ble ikke foreviget med noe annet enn mobiltelefonen, slik at jeg kunne avlegge rapport på Instagram.

Etter noen timers rusling i byen, var det tid for helgens siste utflukt, i form av en togtur til Lillestrøm for å spise søndagsmiddag hos slektninger. Alle tre var invitert, og vi ble plukket opp på togstasjonen og kjørt til dekket bord. Med pen duk, kniplinger, sølvtøy, blomstrete servise og ikke minst en stor bukett peoner på. Akkurat slik skal det være hos grandtante og grandonkel!

Etter å ha blitt servert sommersalat til middag, fikk vi rabarbrapai til dessert. Med mye kanel. Åh.

Da jeg dro tilbake til Oslo og til leiligheten denne søndagskvelden, fornøyd av mange grunner og sliten på flere måter, hadde jeg ikke noe annet valg enn å utnevne denne helgen til Superhelg. Ikke rart jeg fortsatt blir glad av å oppsummere den, en måned etterpå!

Sånn, nå er tidsmaskinen slått av, og vi er atter i nuet. Takk for turen! Ha en fortsatt fin uke!