I går spiste Jonasflotte og jeg lunsj på Café de l’Industrie, en yndling i bydelen min. Vi hadde vært på rusletur i det fine høstværet blant fargerike løvtrær, og det passet bra å spise en god lunsj før han skulle pakke og begi seg mot flyplassen klokka fire. Jeg benyttet anledningen til å ta ham med hit!

Café de l’Industrie er et sånt sted man kan besøke samme hva man er ute etter – en kaffekopp, et glass vin eller øl, en rask lunsj eller en stor middag – det er liksom kafé, restaurant og bar i ett. Dessuten ligger det tre utgaver av samme sted, med samme navn, i samme veikryss. Om det er fullt i ett lokale, blir man dermed henvist til neste. Et forvirrende, men praktisk konsept! Café de l’Industrie blir gjerne nevnt i bøker og på blogger (nå også her, haha), for de har god plass og morsom innredning, oppmerksomme ansatte, rimelige priser og ganske uslåelig atmosfære.

Det er dette stedet som er det fineste. Gå inn her og se deg rundt!

Knirkende gulvplanker og vevde tepper under føttene. En klassisk vindeltrapp som er det første du ser når du kommer inn. Varmt lys som kommer fra lamper med alle farger og fasonger . På veggene henger tilsynelatende tilfeldig sammenraskede malerier fra alle epoker, sammen med portretter av pene skuespillerinner og enkelte ekle, utstoppede dyr. Her og der står byster, livbøyer eller gamle radioer. Den personlige og ganske absurde innredningen får det til å føles som at man sitter hjemme hos en eksentrisk tante. Sært og sjarmerende!

De serverer nydelig lasange med laks og spinat til ni euro. Optimal lunsj.

Det beste finnes riktignok ikke på menyen, men til venstre i lokalet, nede på gulvet, under en sofa.

Hva er dette et tydelig tegn på, mine venner?

Jaaa, det bor en katt der inne!

Den sitter i vinduet og titter ut, eller smyger seg langs stolbeina, eller krøller seg sammen i et hjørne.

Dette er sjefen, altså. Når det er rolig i lokalet (utenom lunsjtider og middagstider, med andre ord) er kattepusen ganske konsaktsøkende og nysgjerrig, og man får kose med den så mye man vil. Lykke.

En liten anbefaling, bare!

– – – – –

In other words: Yesterday I had lunch at Café de l’Industrie, a favourite in my area. My boyfriend had been strolling around, enjoying the sunny weather and the autumn colours, and needed a good lunch before he left for the airport. This place works no matter what you’re after, being a combined café, restaurant and bar. The interior is an absurd mix of paintings from all periods, All in all, you get the feeling you’re visiting an eccentric aunt. Also, you get a lovely lasagne with salmon and spinach for nine euros. The very best thing, however is not found on the menu. It is found under the sofa to the left, or in the window watching passers-by, or curled up in a corner. Yes, a cat! It lives there, and when there isn’t too much commotion, it is quite curious and social. You can pet it as much as you like. Happiness!