Om jeg fikk velge, ville jeg gjerne bli husket som et godt menneske, en person som var snill mot andre. Jeg synes det er så viktig, men det virker som at mange glemmer det vekk. De tenker vel at de har nok med seg selv i en travel hverdag, og vi kan alle føle det slik iblant, men det skal så lite til. Det å gi folk rundt seg – enten man kjenner dem eller ikke – et smil og noen vennlige ord er en enkel gest, men det kan ha enorm betydning og få uante ringvirkninger. Det høres ut som en klisjé, og det er det kanskje også, men det er likevel helt sant. Jeg prøver alltid å være snill.

Jeg er hyggelig mot telefonselgere. De gjør bare jobben sin. (Jeg har riktignok reservert meg mot telefonsalg, men det ringer jo en og annen lykkejeger iblant likevel, eller noen som lurer på om jeg vil delta i en undersøkelse. Har jeg tid, sier jeg alltid ja til å svare på spørsmålene deres.)
Jeg gir småpenger til tiggere. Det gjør vondt å se at mange bare ignorerer dem – det minste man kan gjøre er å se dem i øynene når man går forbi, om man så ikke har mynter å avse. Gjerne smile eller hilse også. Anerkjenne at de er der, at de er mennesker.
Jeg spør om jeg kan bidra når jeg ser noen i bybildet som bærer tungt, virker bortkomne, gråter eller på andre måter ser ut som at de kunne trenge litt hjelp. Det er ikke å blande seg, det er å bry seg.

På en av mine tyngste dager i høst, da jeg sørget over vennen min og egentlig ikke ville gjøre noe som helst, og toget var forsinket og jeg sto og frøs i vinden på perrongen, fikk jeg øye på en middelaldrende mann med hvit stokk som så veldig forvirret ut. Det slo meg at det må være vanskelig å holde orden på tidspunkt og plattformer når man ikke kan lese om endringene på infoskjermene, så jeg gikk bort og spurte ham om det var noe han var usikker på, og om jeg kanskje kunne hjelpe ham ombord på toget i ettermiddagstrengselen. Han ble så glad! Da toget kom, sa jeg «nå tar jeg tak i armen din, om det er i orden», for han kunne jo ikke se hva jeg gjorde, og så gikk vi sammen inn i vogna, og jeg fant et ledig sete til ham, og han var overstrømmende takknemlig. Det var fint å se ham smile, og godt å vite at han kom seg dit han skulle, og resten av dagen følte jeg meg bedre, fordi hans glede farget av på meg.

Man tenker gjerne store tanker i begynnelsen av et nytt år, men det er ofte små ting som skal til for å gjøre hverdagen litt finere. Samfunnet vårt blir hva vi gjør det til, så vær så snill: Vær snill.

– – – – –
In other words: If I could choose, I would love to be remembered as a good person, a person who was kind to others. I think kindness is so important, but it seems like a lot of people just forget it. Giving people around you – whether you know them or not – a smile and a friendly word is a small gesture, but it can mean a great deal and make huge ripples. It sounds like a cliché, and maybe it is, but that’s because it is true. I always try to be kind.
I’m nice to telemarketers. They are only doing their job. (I’m in the Do Not Call registry, but some phone me up anyway, to sell something or ask me to participate in some sort of survey. If I have time, I always answer their questions.)
I give to beggars on the street. It hurts to watch as people ignore them completely – the least you can do is look them in the eyes. They are human beings, after all.
I ask if I can be of assistance when I see people carrying a heavy load, looking lost, crying or otherwise seeming in need of a little help. That’s not meddling, it is caring.
On one of my darkest days this fall, when I was mourning my friend and didn’t really want to do anything and the train was delayed and I was freezing on the windy platform, I spotted a middle-aged man with a white cane who looked very confused. It hit me that it must be so difficult to keep track of the times and the platforms when you can’t read about the changes on the info screens, so I went over and asked him if I could help him get on his train in the afternoon rush. He accepted my help with a big, grateful smile, and I helped him get on board and find a seat when the train arrived, and he was so thankful. It was nice to see him light up and good to know that he got where he was going, and it made me feel better, too.
At the beginning of a new year we often make lofty promises, but little acts of kindness are all it takes to make the world a slightly better place. Please be kind.