For å følge opp dette innlegget om ting jeg glemmer at jeg liker: Her er en liste over ting jeg egentlig ikke er spesielt begeistret for, men som jeg gjerne gir en sjanse, for så å bli skuffet på nytt.

 – Bukser med høyt liv
Jeg synes det kan være stilig på andre, men klarer ikke helt å venne meg til hverken synet eller følelsen på meg.

 – Jordbærsyltetøy
For søtt for meg, stort sett, og det smaker jo ikke jordbær i det hele tatt, med mindre det er rørt. Kanskje henger det litt igjen fra barndommen, også, da jordbærklumpene var ekle og slimete. Eller, vent, det er de egentlig fortsatt.

 – Blåbærmuffins
Det er så klassisk og så idyllisk, men jeg synes ikke blåbær gjør seg særlig godt i muffins. Jeg vil heller maule dem!

– Helgeunderholdning på TV
Om jeg er hjemme en lørdagskveld, blir det gjerne slik at jeg slår på, ser en eller annen avdanket kjendis, og slår av.

– Langt hår
Hver gang jeg lar håret vokse ut, sikkert for å føle meg mer feminin eller noe (eller enkelte ganger fordi jeg ikke har råd til frisørtime, hoho), blir det tungt og lite medgjørlig og fester seg i alt. Skulderlangt er maksimum!

 – Sauna
Det er sikkert veldig sunt, og jeg takler det i små doser, men jeg er aldri den som tar initiativ til å ta badstue. Jeg blir med inn, og så sitter jeg i den trykkende varmen på den harde benken i noen minutter, og så går jeg ut igjen.

 – Lite forseggjort musikk laget av pengedrevne mennesker uten talent og visjoner
Trenger ingen videre forklaring, tror jeg. Funker ikke når jeg er full og danselysten, engang.

 – Å få gratisaviser på døren
Jeg leser alt jeg kommer over, og min første innskytelse er «Yay, gratis lesestoff!», men de er alltid fulle av reklamebilag og tar opp masse plass i papirsøppelet. Hadde jeg vært interessert i den aktuelle avisen, ville jeg dessuten plukket den opp selv, og som journalist har jeg før øvrig ikke noe imot å betale for gode presseprodukter.

 – Vingummi
Syntetiske smaker og gugge som fester seg i tennene. Jeg takker ja for å være høflig, og angrer alltid.

 – Melkesjokolade
Mer sukker og melk enn kakao? Nei, takk. Jeg spiser masse sjokolade, men den må være mørrrrrrk.

Oi, det andre innlegget var mye morsommere å skrive! Det negative fokuset er veldig uvant, kjenner jeg!

Jeg må jo spørre denne gangen også: Hva er dine «nei, jeg liker det fortsatt ikke»-ting?

Jeg har sagt det før, tror jeg. Jeg ELSKER bibliotek. Lukten og følelsen av å være omgitt av bøker, og muligheten til å slå seg ned i et hjørne og fordype seg i hva man måtte ønske, det gjør meg glad! Jeg er så heldig å kunne dele denne entusiasmen med kjæresten min, så da Jonasflotte og jeg var i New York i sommer, satte vi av en hel formiddag til å utforske The New York Public Library (NYPL) . En drøm av et marmorbygg som sto ferdig i 1911, og som altså feirer hundre år i år. Det ligger ved Bryant Park, og vi bodde bare fem minutter unna. Bonus!

Utenfor ligger to enorme løver og passer på. Inne lå to mindre utgaver som var laget av lego. Nytt møter gammelt!

I forbindelse med hundreårsjubileet arrangerte biblioteket en utstilling, og viste frem hva de har samlet opp av rariteter i løpet av årene – andre ting enn bare bøker, det skal være visst. Vi begynte her, for det var mye spennende å titte på. Utstillingssalen hadde tretak og flotte lamper, og kontrasten mellom nytt og gammelt gjorde seg gjeldende også her. Det er tydelig at biblioteket ønsker å følge med i tiden og gjøre seg tilgjengelig for et ungt publikum. Så bra!

Jeg er så svak for antikke kart! Når jeg får meg et eget hus med en masse bare vegger, skal jeg pynte opp med kart.

Mange spesielle ting har havnet i bibliotekets samlinger, som brevåpneren til Charles Dickens. Kult! Lengst til høyre ligger en hårlokk fra Mary Shelleys hode, og selv om jeg likte Frankenstein, så syntes jeg det var litt på grensen.

Jeg gikk opp de brede trappene som dere kanskje husker fra den første Sex and the City-filmen; Carrie og Big planla jo å gifte seg her! På biblioteket! Hadde jeg vært giftelysten, kunne jeg sikkert gjort det samme.

I annen etasje var taket utskåret, forgylt og malt. Nydelig.

På venstre side fantes en liten lesesal for PC-brukere. De hadde selskap av avdøde presidenter i fine rammer.

Langs veggene var det varmt tre, fine rister og skap med glassdører…

…og taket var fullt av blomster og blader og annet staselig gips-nips.

På den andre siden av hallen i andre etasje, altså til høyre for trappen, lå en større sal med oppslagsverk i. Den hadde store lysekroner og enda større vinduer, og en takhøyde som gjorde at selv jeg følte meg lav.

Mange av bøkene var gamle og hadde fine gulldetaljer, som løvehoder…

…og et ur holdt øye med tiden, i tilfelle du skulle bli ordentlig oppslukt.

I enden av denne salen lå en slags portal med fine ord – «A good Booke is the precious life-blood of a master spirit, imbalm’d and treasur’d up on purpose to a life beyond life» – som førte videre inn til det aller fineste rommet.

Oi.

Denne helga burde jeg egentlig vært på fisketur med familie og slekt. Det er en årlig tradisjon og et av sommerens høydepunkter at Suse-familien sammen med tanter, onkler, søskenbarn og tremenninger tilbringer en helg på Finnskogen. Vi sover i telt og padler kano, fisker og fjaser, bader og plukker bær. Når man er tjue, tredve stykker som sitter rundt bålet og spiser fersk fisk som er tilberedt på stormkjøkken, og noen forteller røverhistorier mens kveldståken kommer sigende inn over vannet, da er det godt å leve. I år ble det lørdagsjobbing på meg, så jeg måtte stå over, men jeg hilser fra Taran som forteller at stemningen er god! Her er rapporten hennes fra fjoråret!

Jeg har satt stor pris på helg etter den første uken i ny jobb. Det er mye å sette seg inn i! På torsdag var jeg dessuten på Øyafestivalen og så Kaizers Orchestra, og det er alltid en emosjonell påkjenning for meg, hoho. Med andre ord var det godt å kunne slappe av når fredagen kom. Jeg sendte tanker og tekstmeldinger til mine kjære på landet, og brukte fredagskvelden i byen på å bake og se Poirot på TV. Optimal avkobling!

I går ble det riktignok en liten skogstur på meg likevel. Kjæresten min spiller i band, og bandet var blitt bedt om å opptre på en hagefest på Høland. Jeg rakk akkurat å dusje, spise og stase meg opp litt etter jobb, og så hoppet jeg inn i band-bilen, og vi kjørte til en stor hage med partytelt, griller og glade festdeltakere. Publikum hoppet og hoiet og skapte liv, og selv om det ble ganske kaldt og sent i natt, så er jeg skikkelig glad for at jeg ble med.

I dag sov vi lenge, Jonasflotte og jeg, og spiste stor frokost med bakst til dessert. Alltid en fin start på dagen! Deretter fant vi ut at vi ville være litt kreative. Piksel-perling er kanskje den supreste søndagsaktiviteten, hihi.

I kveld skal jeg møte venninner og spise by-mat i form av suhsi, og så blir det barndomsminner i form av denne.

Håper dere har hatt fine helger, alle sammen! Nyt søndagskvelden, dere også!

Lukt er den sansen som er tettest knyttet til hukommelsen vår. Er det ikke rart hvordan man kan være tilbake på barneskolen, på et støvete loft eller i armkroken til en spesiell person dersom den riktige lukten dukker opp?

Her er noen av mine duftfavoritter.

– Syrin

– Vinden som kommer via Freiafabrikken og som får hele Grünerløkka til å lukte sjokolade

– Nykvernet kaffe – en klassiker!

– Kjæreste-pute (du vet, når han/hun har sovet hos deg og lukten henger igjen på hodeputen)

– Bøker og blader og annet innbundet papir – det er lov å sitte på bussen og snuse litt på en bok!

– Solvarm teltduk

– Varm sommerhud etter en dag i parken

– Vanilje, kardemomme og ikke minst kanel, mitt favorittkrydder!

– Setebeltet i bilen

– Boller eller annen bakst som godgjør seg i stekeovnen og sakte gjør leiligheten om til et lite bakeri

Jeg nyter den sistnevnte lykkelukten akkurat nå, for det står et brett kjeks i ovnen. Fredagskos!
Nå er det din tur! Hva er dine duftfavoritter?

De franske programlederne og TV-introduksjonene er ofte litt annerledes enn de norske.

Det mest kjente landemerket troner i bakgrunnen, sett gjennom et uvanlig sirkulært vindu. Noen ganger blir franskmennene en elskelig parodi på seg selv! Damen er strålende blid og ikledd noe uformelig som helt sikkert er kjempemoderne, med knallrøde lepper til, og lar hånden hvile ganske anstrengt på en blomsterbukett.

Vel, hvorfor ikke? Kanskje vi bør tipse NRK om at de bør eksperimentere med bakgrunn og blomster? I så fall kan vi nevne «værdamene» også, for de er gjerne nærmest euforiske i neonfargede eller dyremønstrede minikjoler.

TV5MONDE om morgenen, altså. Damen ønsket meg en fin dag, og da blir det nok det!
God torsdag til dere også!

Nå sitter jeg på den nye arbeidsplassen min. Jeg drikker te og gleder meg over lynet og tordenen utenfor vinduet. Jeg er glad for at jeg jobber inne nå, og ikke ute, som i uken som gikk. Her er det varmt og tørt og koselig.

Jeg gikk med post seks dager på rad i forrige uke. Mange var nok fortsatt på ferie, for jeg leverte ekstra mange postkort! Jeg blir glad når jeg ser at folk holder denne tradisjonen i hevd, og motivene er mange og varierte.

Mange ferierer i Norden, ser jeg. Dette koselige retro-kortet kommer fra Danmark, som dere ser…

…og denne herlige gjengen kommer som kjent fra Finland!

De fineste og mest sommerlige frimerkene er det Sverige som har. Er det rart jeg liker å levere brev som disse?

…eller hvilket øyrike denne skjønnheten representerte. Jeg har nok nostalgikere eller royalister på postruten min!

Om man besøker Tyskland kan man velge å sende et bilde av en fredelig og pen landsby…

…eller man kan gjøre det enkelt og sende en ølbrikke. Sommerskål!

Noen kort kommer fra mer fjerne verdensdeler, for eksempel fra Asia. Jeg har så mange gode minner fra fjorårets tur til Kina, og lengter tilbake når jeg ser sånt som dette! Slike trykk får meg til å tenke på introen til Mulan!

Send postkort, folkens! Da blir både mottakerne og postbudene glade!

Man kan ha mye rart i vesken når man kommer hjem fra jobb, men dette er nok noe av det beste.

Nå er de norske bringebærene helt på høyden! Den nye retro-vaniljesausen er halvparten så stor og koster dobbelt så mye som den vanlige, men den er fyldigere og har ordentlige vaniljekorn, og så er den veldig fin å se på…

Jeg er litt opphengt i bringebær for tiden, og fant en hvit trekant-te som også viste seg å være veldig god.

Bringebær, altså. Som de sa i Irland: It’s berry, berry good!

Håper alle har hatt en god helg!