Vet dere, jeg samler på et servise. Jeg begynte i 2008, da jeg studerte statsvitenskap i Molde og hadde lørdagsjobb på Christiania GlasMagasin. Jeg smilte og solgte og pusset og pakket, og det var liksom helt naturlig å finne seg en favoritt blant de mange nydelige seriene til Porsgrund Porselen. Jeg valgte Tid.

Tid er et ensfarget og elegant servise i hvitt benporselen. Det er både klassisk og moderne på én gang, og passer til ulike bord og alskens anledninger. Foreløpig har jeg bare fire middagstallerkener og to kaffekuverter, men jeg gleder meg til å fylle ut samlingen litt etter litt – sånt kan man kose seg med! Voksenpoeng!

Alle delene har fin fasong, behagelig størrelse og dekor i form av et enkelt relieff.

Relieffet består av organiske og litt ujevne sirkler, basert på et utsnitt fra en 64 år gammel eikestamme. Man ser og kjenner årringene i treet. Fint, ikke sant? Vær og vind ligger i ringer rundt morgenkaffen min!

 Jeg ser frem til å dekke opp med Tid i fremtidige middagsselskaper!

Jeg blir så inspirert av fine bilder. Det er vel estetikernes privilegium, å forsvinne inn i noe pent, å drømme seg bort. Noen bilder gir en noe ekstra – ett enkelt fotografi kan skape en følelse, et inntrykk, begynnelsen på noe kreativt.

Plutselig dukker det opp ord og toner inne i hodet mitt; noen linjer på rim, et riff, et blogginnlegg, en novelle, en låt. Slik har det alltid vært. Så skriver jeg ned etter beste evne, eller spiller inn med radioopptakeren min. Kanskje våkner jeg midt på natten av en god idé, eller kanskje har jeg en melodi klar i bakhodet når jeg står opp om morgenen.

Mye har med farger å gjøre, i alle fall for meg. En følelse, et menneske eller en type musikk kan forbindes med ulike farger. Jeg vil la meg inspirere av fargerike bilder, og dele dem med dere!

Slik vil Fargefunn foregå: Jeg søker på en farge blant Creative Commons-lisensierte bilder på Flickr, det internasjonale bildenettverket. Bilder med CC-lisens kan brukes av andre så lenge man refererer til opphavsmennesket. De fem første bildene som appellerer mest til meg, finner veien hit. Spennende!

Først ut er farger i seg selv! Et søk på «colour» ga 723 271 resultater, og jeg falt for følgende fem:

Til å bli glad av, er det ikke?!

Jeg får lyst til å løpe rundt i fargerike sko med fargerik paraply, over regnbuefargede fotgjengerfelt og langs pastellfargede strandhus, med et knippe fargeblyanter i hånden. Kanskje med grønn kjole på og en sjokoladeis i hånden. Eller makroner, de finnes i så mange farger, og er i tillegg så gode! Det ville vært flott.

Vi kan sette farge på hverdagen, også når høstmørket er på vei – alt som trengs er noen fine bilder!

Fortsatt god helg, fargeklatter!

Hils på min siste forelskelse!

Jeg har sett på dette kjedet i månedsvis. Humoristisk, nostalgisk og fargerikt! I forrige uke flyttet det inn hos meg, og i går fikk det være med på festpremiere og premierefest. Folk smiler når de ser det! Slik jeg gjorde da jeg først oppdaget det! Sånt gjør meg glad. Når man kan føle seg fin og spre smil samtidig, da er det noe som stemmer.

Noen ganger er bare bildet der – alt du trenger å gjøre er å finne frem kameraet, sikte og trykke ned utløseren.

Klikk. Lyset er fanget. Ekte, inderlig, uredigert.

Dette er drivhuset i hagen til morfaren min i Våler. Siste helg i august var nemlig  Jonasflotte og jeg på biltur. Vi lånte bil, kjøpte boller og tok med masse god musikk, og så bar det først til Morfar for å hilse på, og deretter til hotellet på Rena for å spise søndagsmiddag med Suse-foreldrene. Rart hvordan man kan tilbringe en hel dag i en bil og likevel føle at man utretter noe – jeg er så glad i å være i bevegelse, på vei mot noe fint!

Nå er jeg snart på vei mot Oslo Bokfestival! Jeg gikk glipp av Kulturnatten og Matstreifet på grunn av jobbing (håper mange der ute kunne kose seg med både det ene og det andre!), men i dag skal jeg sitte med smil og kaffekopp og høre flinke folk lese for meg i timevis. Kanskje blir det noen bokkupp også. Søndagsoptimalt!

Fortsatt god helg til alle!

Da min mor var 22 år gammel, sydde hun en blå og blomstrete kjole til seg selv. Det var i 1980. Kjolen var et eksamensprosjekt på Husflidskolen (hihi!), og oppgaven gikk ut på å lage noe nytt med utgangspunkt i noe gammelt. Min mor fikk et forkle av sin mor, og hun tok symaskinen fatt, og mer enn tredve år senere er resultatet like fint.

I mellomtiden er jeg blitt 24 år gammel. Nå passer kjolen til meg.

Den har stort skjørt med små blomster på og blå bord nederst…

…og skrå søm i overgangen fra livet til skjørtet…

…og et midjebelte i samme stoff som skjørtet, som man kan knyte i ryggen…

…og mange fine, hvite knapper.

Så tok jeg på meg søte pulsvanter og leppestift, og så kjøpte jeg frokost i papirpose og kaffe i hvit ta-med-kopp.

Foran fasjonable Tiffany’s, midt på Manhattan, i morgensolen. Der var vi fine og glade sammen, kjolen og jeg.

For de som ikke har sett klassikeren Breakfast at Tiffany’s med udødelige Audrey Hepburn – åpningsscenen er slik:

Man kan ikke besøke New York første gang uten å spise frokost utenfor Tiffany’s. I hvert fall kunne ikke jeg det! Heldigvis var Jonasflotte snill nok til å bli med, og til å ta bilder og bære over med meg der jeg svinset rundt og hvinte.

Kjæresten min er omtrent like bra som frokostkjolen er fin. Det sier sitt, synes jeg.

Movie Charts av Paul Copperwaite: Mye moro for tretti kroner på bakgårdssalg hos Tronsmo.

Så enkelt kan det gjøres!