En rød bil og en hvit søndag

Tilbake til hverdagen! For en forvirrende uke – jeg glemmer hele tiden hvilken ukedag det er på grunn av den forsvunne mandagen, hoho. Jeg tillater meg å holde fast på feriefølelsen litt til, ved å se på bilder fra Stockholm, men også fra en liten utflukt for noen uker tilbake. Siste helg før påske var hele familien vår på helgetur til Gol. Taran og jeg hadde dessuten med oss hver vår kjæreste, så vi var en stor og glad gjeng som satte av tre dager sammen.

Vi kjørte bil til Gol, og det tar fire timer fra Oslo. Da trenger man proviant! Jeg kjøpte en boks bokstavkjeks som var helt perfekt til formålet, ettersom den så ut som en bil. Man kunne til og med brette ut hjulene og frontruten!

Været var kjempefint, og det hadde dukket opp massevis av hestehov langs veien.

Vel fremme kunne vi spise og drikke godt og nyte nostalgien på Pers hotell. Der tilbragte vi nemlig sju påskeferier på rad da vi barna var yngre! Nå hadde vi ikke vært der på ti år, men alt så ut akkurat som jeg husket det. Det er nok vi og vår adferd som er annerledes! Før pleide vi nærmest å bo i hotellets badeland (de har bølgebasseng, store sklier og tropisk tema; en drøm for vannglade barn!), men nå foregikk det meste av aktiviteten inni hodene våre. Quiz hører med på en slik tur! Vi gikk hardt ut med femti spørsmål om alt mellom himmel og jord, og belønnet oss selv med vin og marsipan. Til slutt sto slaget mellom storebror Gaute og meg, og jeg gikk av med seieren takket være min kjennskap til Peter Pan. De som tror at barnlig begeistring for animasjonsfilmer ikke er godt for noe, må tro om igjen!

På søndagen var det tid for å bevege seg litt, så vi dro vi opp i fjellet og sto på ski. Jeg ELSKER alpint! Mesteparten av snøen hadde smeltet i området rundt oss, men skibakken var fortsatt åpen. Det var rart å skue utover et snøfritt landskap, men desto morsommere å rase nedover på hvitt underlag i strålende sol. Ahhhhh.

Fire små bilder fra en fin helg, bare!
Jeg ønsker alle en fortsatt god, litt kort uke!

Et reflektert utvalg

Jeg samler altså på lommespeil. Jeg har fjorten stykker foreløpig, og her er et lite overblikk.

De fleste av dem har jeg snublet over i Oslo, når jeg egentlig har sett etter et nytt skjørt eller en spennende bok, men noen er litt spesielle. Det firkantede, gyldne Chat Noir-speilet er fra Paris, og det hvite INerds-speilet med pandaer på er fra New York. Blomsterspeilet øverst til høyre var en julegave fra lillesøsteren til Jonasflotte, som kjøpte det i Russland. Den sølvfargede katten var egentlig altfor dyrt, syntes jeg, men da jeg fant det på halv pris ble det min julegave til meg selv, hihi. Det pudderrosa, ornamenterte speilet kom i posten fra snille Ine. Marihønespeilet fant jeg i en liten forretning i Løten, min hjembygd, og innehaveren av butikken syntes det var hyggelig å se meg igjen.

Lommespeilene lyser opp i vesken, og jeg varierer hvilket jeg bruker etter hva jeg har på meg og hvilken sinnsstemning jeg er i. Lommespeil blir uunnværlig tilbehør når man er vant til å ha det med seg!

Åh, ting som er både pene og praktiske – for en kjempekombinasjon!

Smilegrunner i det siste

Tiiiidlig i morges kom Jonasflotte og jeg hjem etter vårt tredagers Stockholm-eventyr. Nå er jeg ganske så trøtt, men veldig fornøyd, og jeg ser frem til å vise dere bilder fra den flotte byen! I mellomtiden ser vi på noe annet fint.

Vårlyset gir meg overskudd, og det kryr av ting å glede seg over i hverdagen. For eksempel:

– Butikker som gjør litt ekstra ut av lokalene sine.

– Å snakke fjas med Taran blant gøyale lamper og staselige stoler på Kaffeglasset.

   

– God og pen sushimiddag sammen med en god og pen venn.

– Dette ekle, litt ubehagelige og formidabelt fete fotografiet som henger på veggen på Lokk.

– Nye og spennende teer å ta med på jobb.

– Fredsfremmende gatekunst i høyden.

– Indisk middag på Marajah som endte med gavekort på neste måltid, i tillegg til sånne diggbare anissukkerfrø.

– Morsomt lys oppunder taket i foajéen på Det norske studentersamfund.

– Det flotte håret til en radiovenninne.

– Perfekte avokadoer – like tilfredsstillende hver gang. Denne har fått riller fra kniven og blitt ekstra fin.

– Ti røde roser og et morsomt kort fra Jonasflotte, helt uventet.

– Månelys og stjerneskinn over Nationaltheatret en sen kveld.

Tenk så heldige vi er, alle sammen! Hva har fått deg til å smile i det siste?

Sett på runden: Påskepost og vårlig vegetasjon

Jeg er i Stockholm! Dette er et sånt magisk innlegg som er klappet og klart på forhånd. Håper alle nyter ferien!

Jeg gikk med post på lørdag. Dagen begynte med at sjefen hadde satt frem denne skålen. Koselig!

I Pilestredet Park var det masse lilla krokus. De var ikke der forrige helg – dette går fremover!

Det var strålende sol ute, og det virket nesten som at noen av avsenderne hadde forutsett nettopp det.

I en bakgård hadde det dessuten dukket opp en knallgul busk. En skikkelig fargeklatt!

Spill og hjernetrim hører denne høytiden til. På forsiden av Morgenbladet hadde de gjemt et ord og ringet rundt bokstavene, slik at man kunne finne dem alle og sette sammen ordet. Gøy!

Krim er også typisk påske, og en av de blinde eller svaksynte på ruten min hadde valgt å hamstre kriminalromaner. Det føles alltid bra å levere lydbøker, og nå vet jeg at vedkommende har mye spennende å høre på!

Omtrent midtveis på ruten kom jeg over en hel blomstereng. Her var himmelen og bakken like blå!

Jeg visste ikke egentlig at det var vanlig å sende påskepost, men det virker som at mange velger å sende noen ord til kjente og kjære i disse tider. Noen klistrer kanskje høner på konvoluttene…

…eller kanskje slår de til med selveste Påskeharen.

Kanskje velger bedrifter å utvikle et eget påskestempel…

…eller kanskje sender man rett og slett et rendyrket påskekort. Hyggelig!

Jeg benytter denne anledningen til å ønske alle en fortsatt fredelig og fin påsketid!

Den perfekte palmesøndagen

Som jeg koste meg på søndag! Det var den første feriedagen min, ettesom jeg gikk med posten på lørdagen og måtte stå opp tidlig. Da teller det ikke som ordentlig helgeferiedag, liksom, men det gjorde palmesøndagen!

Jeg traff Åshild på sjarmerende Liebling. Vi snakket om påskeplaner, blogg, barn og blomster. Jeg har fulgt bloggen The Labyrinthine ganske lenge, og da føles det liksom som at man kjenner den som skriver, og det var veldig hyggelig å treffes på ordentlig. God kaffe, god muffin, godt selskap: Full klaff.

Sol, blå himmel og pene bygg over alt. Grünerløkka på sitt beste.
På veien hjem kunne jeg ta meg tid til å beundre og snuse litt utenfor blomsterhandler Andersen…
…og til å glede meg over morsomme utstillingsvinduer…

…og til å gå innom Birkelundens lille franske ostebutikk. En perle!

Jeg kjøpte et ganske stort stykke comté, bare til meg, for Taran er hos kjæresten sin i ferien. Da jeg kom hjem, fant jeg frem påskekryssordet, og spiste synonymer med cherrytomater og ostebiter til.
Dessuten belønnet jeg meg selv med et par små hvaler (men de fikk svømme litt rundt først). De er laget av kransekakemasse, og de blir stekt og dyppet i sjoklade. En øyeblikkelig påskeslager for min del! Sukkersmil!

Da det ble middagstid, møtte jeg Jonasflotte. Vi bestemte oss for å snekre sammen en vegetarlasagne. Med hvitløksbrød og to Sopranos-episoder til ble det en ganske optimal søndagsmiddag.

Til dessert hadde jeg laget smuldrepai med epler og marsipan. Samt masse kanel, så klart.

Vi avsluttet dagen med å skaffe oss Stockholm-billetter. Det blir en liten påsketur på oss, et tre dagers avbrekk i en by ingen av oss kjenner, bare fordi vi vil og kan. Vi reiser i morgen tidlig. Jeg gleder meg!

Svart påskesnop

Det er gode tider for dem som liker mørk musikk i Oslo. På fredag åpnet en ny fotoutstilling på flotte Galleri MAP. Den heter Norwegian Metal In Concert og består naturlig nok av konsertbilder. Fotograf og radiomann Per Ole Hagen har latt seg begeistre av den estetiske siden ved metal, og bildene er full av røyk, lys, langt hår, nagler og enorm spilleglede. Utstillingen var variert og fargerik (kanskje litt overraskende!), og fredagens vernissage ble godt besøkt.



Galleriet spilte metal i bakgrunnen hele tiden. Morsomt og modig! Jeg passet på å legge igjen en hilsen i gjesteboken, og nikket gjenkjennende mot musikkspilleren, som bød på Kvelertak akkurat da.

Noen av fotografiene fantes i store utgaver, inngravert i aluminium. Jeg hadde ikke hat noe imot å ha en slik metallisk metal-hyllest på veggen! De kostet 10 000 kroner, da, så jeg må nok finne en pengesekk først.

Jeg har selv vært publikum på minst tre av konsertene som er representert. Gåsehuden meldte seg fort.

Vi fikk hvitvin i plastglass, og jeg plukket med meg noen brosjyrer, for det skjer flere ting på metalfronten!

Popsenteret (som fikk sitt eget innlegg for litt siden) har nemlig også åpnet en egen metal-utstilling nylig, og i morgen begynner Infernofestivalen. En firedagers internasjonal feiring av den mørke musikken, her i Oslo. Hurra! Jeg får bare med meg én dag, fordi jeg planlegger en liten utflukt, men jeg gleder meg!
Påsken behøver ikke bare være gul! Den kan være litt svart også, og jeg elsker det.

I Irland: Ekstra fine steder og sånt som fikk bli med hjem

God palmesøndag, alle sammen! Jeg burde sikkert prøve å lure dere i dag, datoen tatt i betraktning, men jeg er ikke så flink til sånt. I stedet tenkte jeg å ta dere med til Irland igjen; siste innlegg derfra i denne omgang.

Vår firedagers Irland-utflukt var ingen handletur. Likevel ble det jo noen små innkjøp innimellom! Dublin er ikke bare en by som det er hyggelig å rusle rundt i, det er også en kompakt og velutstyrt by.

Nede ved Ha’penny Bridge, den mest kjente av alle broene som krysser elva Liffey, ligger en liten perle av en forretning. The Winding Stair har bokhandel i første etasje og spiseri i andre, og masse rufsete sjarm.

Lokalet er fullt av nye og brukte bøker fra gulv til tak, med fine farger på og fornuftige ord i…

…og man finner andre stemningsfulle elementer her og der…

…og The Winding Man i egen person holder utkikk fra toppen av en hylle.

Jeg kjøpte med meg et nett, fordi man aldri får for mange slike, og for å støtte opp om butikken.

Jeg skaffet en bok til å ha oppi også. Neil Gaiman tryller med ord, og svarte katter gjør seg utmerket på omslag.

Inne på det eksklusive varehuset Brown Thomas i Grafton Street ligger en liten Ladurée-filial. Dere vet.

Makronene forsvant på et blunk, så klart – unntatt lakrisen, for der må smakspanelet deres ha gått på en smell – men den flotte esken med fiolette detaljer fikk bli med over havet og flytte inn på rommet mitt.

Selv om jeg hadde vært der før, måtte vi innom The Guinness Storehouse. Sju etasjer med bryggeglede og bakgrunnsinfo om Irlands største kjendis. Jeg synes dette mørke og fyldige ølet er kjempegodt, og det er jeg ikke alene om – det selges enorme mengder over hele verden, og bryggeriet i Dublin er verdens største. Det er et flott anlegg som er verdt et besøk, nesten uansett hva man synes om ølet!

 
 

Her kjøpte jeg (foruten en pint i baren med utsikt over byen, så klart)…

…en plate mørk sjokolade smakssatt med Guinness – godt! – og en pakke pegs, som brukes på golfbanen. Gleder meg til å bruke dem når sesongen begynner! Videre tok jeg med meg noen oppskriftskort. Øl i mat og dessert er anvendelig og undervurdert, etter hva jeg forstår! Dette blir spennende!

På flyplassen plukket jeg med meg en leppepomade som jeg har lest om. Jeg bruker ansiktskrem fra Elizabeth Arden, så jeg tenkte at denne stiften også kunne passe meg. Masse fuktighet og litt farge, perfekt til hverdags!

I en annen bokhandel, som fikk sitt eget innlegg for litt siden, kjøpte jeg en boks med postkort. Det må være den beste oppfinnelsen etter tusenårsskiftet, slike dekorative esker med kort og konvolutter i! Jeg så dem først for noen år siden, og nå er de over alt, med alle tenkelige motiver – HELT meg, som elsker både kort og esker. Nå fant jeg kort med fargerike og naivistiske malerier på, fra den belgiske kunstneren Benoît. Jeg koser meg med å sende dem!

Vi besøkte The Leprechaun Museum. En leprechaun er en sånn liten fyr som gjerne blir tegnet med grønne klær og rødt skjegg, men som få faktisk har sett… I følge folkeeventyrene er de alvenes skomakere, og glade i rampestreker.

Museet ga oss muligheten til å besøke Faerie, det magiske alvelandet som utgjør underverdenen på De britiske øyer. Det er som en slags parallell dimensjon, og vi gikk gjennom en labyrint av sekskantet tre for å komme dit.

Museet er virkelig å anbefale, det også. Alle eventylystne sjeler vil stortrives der! Vi lærte om historie, geografi, tro og tradisjon på en interaktiv og morsom måte. Da det begynte å regne, kom regnbuen frem…

…og i enden fant vi den sagnomsuste gryten med gull. Wohoo!

Da omvisingen var over, ble vi oppfordret til å tegne en hilsen…

…og jeg kjøpte et kart i museumsbutikken som jeg kan henge på veggen. Nå kan jeg besøke Faerie når jeg vil.

Souvenirer forlenger feriefølelsen! Jeg blir så glad av fine ting fra enda finere steder!