Sett på runden: Former og farger

På lørdagens postrunde var det geometriske former og glade farger over alt. Det var ganske lite lørdagspost, så jeg var tidlig ferdig, men jeg så mye på de fire timene jeg ruslet rundt på isen.

På St. Hanshaugen står et studenthus med fargerike firkanter på…

…og litt lenger ned i veien troner et annet studenthus som har bare én farge, men som til gjengjeld har en ganske sær form:

I de byggene der det ikke bor studenter, men etablerte folk med bil, leverte jeg ganske mange brev om bilforsikring. Med sin knalloransje farge og trekantform skilte disse seg ut!

I Pilestredet Park finnes mange skulpturer og andre dekorative elementer (husker dere dragen?), blant annet disse tre firkantene:
I én oppgang er det runde vinduer…
…og i andre er det fin geometri på gulvet.

I Pilestredet ligger en butikk som heter Tulip & Tatamo, som designer søte kjoler, og som jeg går forbi hver lørdag. De har alltid hyggelige utstillingsvinduer, og denne uken var det sommerlige blomster og prikkete kofferter som holdt kjolene med selskap.

Det er til å bli glad av! Hvem bryr seg om at lørdagen er litt grå, når man får dele ut post og oppdage morsomme ting?

Ikke kroken på døra, men…

.

…boken på døra!

Hihi, jeg blir så glad av slike detaljer. De er over alt i bybildet!

I neste uke begynner Mammutsalget, forresten. Da er Søstrene Suse utenlands, så det blir opp til dere andre å finne frem til de beste bokkuppene. Jeg skulle gjerne sikret meg litt spennende skjønnlitteratur til spottpris, og kanskje noen nye ordbøker.
Hva vil du helst finne med 80% avslag?

Husk at man alltids kan forhåndsbestille, så kanskje skal jeg likevel få boltret meg i billige bøker. Jeg er flink til å oppdage morsomme detaljer på bygninger, da.

Vi slår et slag for lesegleden!

Vakre Violeta

Jeg tenkte dere skulle få ta en titt på det nye Kaizers Orchestra-albumet, som jeg har hørt minst tre ganger om dagen den siste drøye uken, og som jeg blir mer og mer glad i. Det kom i posten forrige fredag, og litt om bakgrunnen og ventingen kan du lese her.

Konvolutten var adressert for hånd…

…og stemplet med «Constanze», et kjent navn i Kaizers-universet.

Inni lå denne skjønnheten…

…som kan brettes ut i to omganger og beundres masse.

CD’en huser et utrolig stemningsfullt album…

…med låttitler som disse.

Denne platen er Kaizers’ femte ordinære utgivelse. Den utgjør første del av en trilogi, og heter Violeta, Violeta Volum 1. Dette er et konseptalbum, i likhet med alt Kaizers har gjort tidligere, og det forteller historien om Violeta og hennes foreldre Kenneth og Beatrice. Kenneth stikker av med Violeta når hun er sju år gammel, og moren Beatrice er apatisk av sorg og sjokk i sju år, før hun til slutt legger ut på leting. Dramatiske melodier og en desperat følelse preger hele albumet.
Jeg synes dette er den mest utilgjengelige Kaizers-utgivelsen hittil, og det er ment som et kompliment. Jeg har fulgt bandet slavisk siden deres første plate i 2001, og mener at de makter å fornye seg hver gang de begynner å jobbe med noe nytt. Likevel klarer de å holde fast på sjarmen og de sære, sammensatte tekstene og tonene. Lydbildet på denne platen er stadig skranglete, og melodiene er så uforutsigbare at jeg ikke kunne nynne med på dem alle før jeg hadde hørt hele albumet kanskje ti ganger. Da er det desto mer tilfredsstillende når alle låtene etterhvert sitter som et skudd, når du kan kjenne igjen og glede deg over ethvert krumspring, men likevel oppdager nye detaljer ved nesten hver gjennomlytting.
Violeta, Violeta Volum 1 er en vemodig og spennende begynnelse på en voldsom historie og et ambisiøst prosjekt. En gjennomtenkt og gjennomført plate som gir mye tilbake om du gir den litt tid.
Kaizers Orchestra, altså. De beholder kontrollen på kontinentet, for å si det slik. Ha en fin og musikalsk mandag!

Herlig ærlig

Søstrene Suse er glade i melkeprodukter som setter en spiss på søndagsmiddagen. På Tine-boksene er det små kokkefjes som forteller deg hva innholdet i boksen ikke bør brukes til. «Kan ikke vispes», «kan ikke kokes», og så videre.

Når det gjelder crème fraîche, finnes det bare én begrensning:

Haha! Vær advart! (Vi spiser og koser oss med god samvittighet.)

I aften skal jeg se den nye Disney-filmen og høre på radio, hoho! Det blir en fin avslutning på helgen.

Fortsatt god søndagskveld!

Novanatt: En festival

Lørdag for en uke siden var det intern mini-festival på Radio Nova. Det skulle egentlig bare være fest, slik det ofte er, men noen fikk en liten og spontan idé som etterhvert vokste seg stor og mangfoldig. Slik kan det gå! Jeg fant frem en band-skjorte og noen glowsticks og var plutselig klar for festival!

Vi hadde flere scener, pyntet etter alle kunstens regler…

…som etterhvert ble inntatt av band og artister av ulike typer og størrelser. Om man likte det man så, kunne man kjøpe festival-merchandise (fra en eske som inntil samme dag var merket «gjenglemte greier»).

Mellom konsertene kunne man slappe av på camp-området, som var av den lett ruftsete typen, slik seg hør og bør…

…og som hadde egen kosekrok.

Man kunne dessuten kjøpe seg pølser (eller veggis-ostesmørdbrød) fra en bod med discokule og slush-maskiner…

…eller spille radiobingo.

Det var mange festivaldeltakere i alle rom…

…og et godt, gammelt arkadespill utenfor toalettene, i tilfelle kø…

 …med verdens søteste dino som holdt deg med selskap.

Vi fikk festivalbånd, så klart, for det hører med, og kunne dermed bevise at vi hadde opplevd (og overlevd) Novanatt 2011.

Vi trives på Radio Nova, det er ikke rart, og det høres på lufta! Ta gjerne en tur innom fm 99,3 eller radionova.no/lytt mellom tre og fire i morgen, for da er jeg i studio med Sorgenfri. Gleder meg!

Fortsatt god helg!

Finest ved vinteren

Nå er det varmegrader. Det var bare et spørsmål om tid før hovedstaden ble forvandlet til et glatt, grått og vått risikoområde. Vårens tidligste stadier er ikke så morsomme, men det er godt å vite at vi går varmere og lysere tider i møte!

Jeg er likevel glad i vinteren. Veldig glad i vinteren, egentlig.
Her er ti ting som jeg kommer til å savne når vinteren er over:

– Folk på gaten med ski og snøbrett, på vei til nærmeste nedfart.

– Kalde kyss og klemmer når kjæreste eller venner kommer inn fra kulden.

– Den blå timen.

– Appelsiner og klementiner som er helt på høyden.

– Overgangen til vintertid. En dag med 25 timer? Ja, takk.

– Snøhuler.

– Varmt drikke. Te, kakao, gløgg. Dejlig.

– Mørket, faktisk. Jeg sover så godt om vinteren, og jeg tenner sikkert tusen lys i løpet av en sesong, og liker dessuten at man kan legitimere enormt kakao-inntak med «det er så mørkt ute».

– Røde og varme post-kulde-kinn etter en hel dag utendørs.

– Selve snøfallet. Ta en titt på denne videoen, og prøv å fortelle meg at dette ikke er noe av det fineste som finnes:

Noe jeg har glemt?

Jeg er veldig klar for vår og varme, men likevel:
Vinter, altså. Det funker for meg.

Sett på runden: Lys og søtsaker

Da jeg gikk med posten på lørdag, lå det helt spesielt lys over byen. Det var halvveis overskyet og litt disig, og alt så eventyraktig ut.

Som de gule husene på toppen av St. Hanshaugen…

…og den flotte og fredelige gravlunden…

…og selv oppgangene ble finere i det uvanlige lyset, som skinte inn gjennom vinduene og gjorde trappene litt magiske.

Etterhvert klarnet det opp, og solen tok tak, og «lysfontenen» på St. Olavs plass funklet enda mer enn vanlig.

På et hjørne sto dessuten en enorm polkastang. Lyst på noe søtt?

Egentlig skulle jeg hatt fri førstkommende lørdag, men jeg skal jobbe likevel, for å få fri på fredag 19. februar i stedet. Da er nemlig Søstrene Suse i Tyrkia. Vi pleier å ta en tur dit på denne tiden av året, for å spille golf og nye livet med venner og familie. Blir godt med et lite avbrekk etter den hektiske siste måneden!

Skal du noe fint i vinterferien?