På Bislett ligger relativt nyåpnede og veldig sjarmerende Café Laundromat. Jeg har hørt mye positivt om dette stedet siden de flyttet inn i rundkjøringen der oppe, og da jeg selv endelig fikk tatt turen, skjønte jeg hvorfor!

Som navnet tilsier, har de vaskeri. Tanken er at vaskemaskinløse folk i området, for eksempel de mange studentene, skal kunne ta med seg skittentøyet sitt og vente med en bok, kaffekopp eller matbit til vasken er ferdig.

 

Resten av det store, lyse lokalet rommer kafé, bar og bibliotek. Alt i fargerik retroinnpakning, med telefoner og koffert og globus og vindeltrapp og hems og et stort utvalg spennende importøl. Er det rart man trives?

God kaffe og hyggelig betjening passer godt inn i det øvrige inntrykket. (Og Ine-selskap er bonus, da!)

Anbefales, med eller uten skittentøy!

– Mageknip etter langvarig latterkrampe

– Såre føtter etter eurforisk og uhemmet dansing i mange timer

– Katteklor fra fjas og lek med et lite sjarmtroll

– Blåmerker på rare steder etter sånne fester som aldri tar slutt

– Å være sliten i øynene etter en lang og lys sommerdag

– Flis i foten etter å ha ruslet barføtt på en platting

– Tett hode og sus i ørene som følge av en høylydt konsert (jeg er blitt flink til å bruke ørepropper, men likevel)

– Å fjerne plasteret fortfortfort og føle seg barsk

– Såre lepper etter mange kyss

– Brain freeze etter en en kjempestor og kjempegod (og iskald) milkshake eller smoothie

– Stein i skoen den første gangen man går med småsko om våren

– Å være støl etter en hard treningsøkt eller en tøff tur

– Ringmerker rundt fingrene etter hilserunde i store familieselskap

– Vannblemmer fra de nye, supersøte sommerskoene (snart går du dem inn!)

– Når en sovende kroppsdel våkner til live igjen

– Øyne som svir og renner på grunn av røyk fra et leirbål

Rart hvordan også ubehageligheter kan få en til å smile!
Noe jeg har glemt?

Ny måned og ny uke! Hurra!

I helgen har jeg spist god mat og vært på to konserter og sett kjæresten og slanget meg i solen og vært på radio, og det har vært ganske så supert. Dessuten har jeg hatt på meg en av de gamle kjolene som dukket opp i påsken!

Klare for en overdose ruter?

Jeg fant den innerst på et kott. Blå ruter og blonder og søte knapper og sløyfe i ryggen, perfekt til varme vårdager. Kjolen er litt hvitere i virkeligheten, så jeg tenkte at jeg måtte yte den rettferdighet. Dette er ikke akkurat noen antrekksblogg, men da jeg traff Ine på lørdag, var hun så snill å knipse noen bilder i solskyggen på Schous plass.

Når jeg har på meg denne kjolen, føles det som at jeg kommer rett fra en saloon i Det ville vesten, eller som at jeg nettopp har sittet ved frokostbordet til Carl Larsson, eller som at jeg bor i en blomstereng. Ikke så dumt, hihi.

God mai-mandag til alle!

Gratulerer, alle sammen! I dag kan vi være glade for at vi har det så bra, og tenke på dem som kjemper for bedring!

Ved en tilfeldighet så jeg denne sjarmerende musikkvideoen på fransk TV i morges. Sangen er søt og opprørsk, og videoen er animert og finner sted i en fabrikk, så jeg tenkte at det passet å dele den med dere i anledning dagen.

Vi har temasending i Sorgenfri i dag, og skal snakke om måneden mai og alle dens mer og mindre morsomme sider. Med andre skal jeg kose meg denne søndagsettermiddagen, og jeg håper dere kan gjøre det samme! Hurra!

Om man er vant til å jobbe på lørdager, men får fri, kan man bli rent overveldet over å ha en hel helgedag til disposisjon. Da er det bare å stå opp til fornuftig tid og få mest mulig ut av dagen! Dersom det tilfeldigvis er en strålende solskinnsdag det er snakk om, og man er omgitt av smilende byborgere, er det naturligvis en bonus.

Nygammel kjole på, pinneis under blomstrende kirsebærtrær med Ine, en time på takterrassen med Taran, lunsj i parken med kjæresten, lørdagsgrøt med MASSE kanel, dataspill og kaffe, og nå: vin og serie. Full pott, rett og slett.

Sol, parkliv, nerding og kjæresteri. Det var min lørdag. Håper alle har hatt det like fint!

De siste dagene har vært ekstra travle og morsomme for den delen av meg som lever i den virtuelle virkeligheten.

I går var det duket for filmpremiere, da videoen fra IKEA-besøket med Sorgenfri ble ferdig. Ta en titt, hoho!

Vi hadde det kjempegøy på IKEA-innspilling, og det merker man på radiosendingen, så sjekk gjerne ut den også!
I tillegg til Anders, Maren og meg, som sees i filmen, består Sorgenfri- redaksjonen av Nikola, Linda og Therese. Altså har fire av seks redaksjonsmedlemmer et elektronisk tilholdssted!

Gårsdagen bød på mer internettbasert moro. Begge Suse-søstrene bruker Twitter, som dere ser av oppdateringene til venstre på bloggen. Ettersom Taran studerer hotell og ledelse og vi begge er reiseglade og reisevante, følger vi Petter Stordalen og Choice Hotels på Twitter, og jeg har skrevet om to slike hoteller siden vi begynte å blogge (først her og så her). I går var vi på tweetup – et slags selskapelig møte som arrangeres om og gjennom sosiale medier – i hagen til hotellkjedens hovedkvarter på Frogner. Choice holder til i et herskapelig hus fra 1917, med mange morsomme detaljer både inne og ute. Og stor, solfylt terrasse, hvor vi satt og spiste tapas og kake.

Petter Stordalen, som arrangerte sin tweetup for å feire 20.000 Twitter-følgere, takket for oppmøtet og tilliten. Han virker som en selvironisk, idérik og arbeidssom fyr, synes jeg, og jeg liker Choice-kjedens hoteller og holdninger.

Da jeg begynte å bruke Twitter i forfjor sommer, var det først og fremst i journalistisk øyemed. Etter omtrent en uke kunne jeg lage min første Twitter-relaterte radiosak for NRK Østafjells, hvor jeg var så heldig å ha sommerjobb på den tiden, og hvor jeg blant annet ble kjent med flotte Kristin. Den tilhørende nettsaken kan du lese her.

Jeg ble forresten stilt noen små spørsmål av en tidligere studievenninne fra Journalisthøgskolen, som nå frilanser for Dagbladets nettavis, og saken hennes fra i går kan du lese her. Rart hvor sosiale medier kan ta deg med!

I ettermiddag har jeg to kaffeavtaler i den virkelige verden, og i kveld skal jeg se den norske klassikeren Støv på hjernen, fra så langt tilbake som 1959, på storskjerm hos Cinema Neuf. Sist jeg var på en slik visning, var det Fjolls til fjells som gjaldt, for den hadde jeg heller ikke sett. Svart-hvitt-komedie er alltid spennende!

Wow, for en lenke-kavalkade dette ble! Fortsatt god torsdag til alle, både på nett og i fysisk forstand!

Jeg viste dere grimmen for en stund siden, og det dukker stadig opp nye kaffefigurer i kopper og krus. Ikke bare er Nespresso skikkelig godt, det er morsomt! Det hele begynner naturlig nok med et fossefall…

…men kanskje dannes det en månesigd på toppen. Som ligner litt på Pacman, vil jeg si.

Kanskje kommer en hodeløs mann på besøk, som ser litt ut som Kellogg’s-logoen…

…eller kanskje har man en knøttliten kopp som rommer en hel galakse.

Min favoritt er nok Det snille sjøuhyret, som jeg egentlig ikke ville drikke opp.

Når man er kommet et godt stykke ned i koppen, ser man kanskje et majestetisk fjell…

…og vips! så er det tomt. Montro hva som dukker opp neste gang!