Februar er godt i gang, og med den kom vinterkulden, men jeg synes man kan spise iskrem likevel. Særlig om man har en kopp kakao ved siden av, og særlig om iskremen kommer i små blomsterformer og smaker av barndom!

Denne uken har hatt høyt tempo, og da er det ekstra viktig å senke skuldrene innimellom. Dessuten kan man unne seg noe godt med god samvittighet, synes jeg, når man virkelig har gjort seg fortjent til det. Hele denne helgen skal brukes på å arrangere kurs på radiojobben, så i går kveld hentet jeg frem litt torsdagskos fra fryserboksen.

Man skal spare sjokoladen i bunnen til slutt, om noen lurer, og vippe den ut av fordypningene ved hjelp av skjeen.

Husker dere disse? Når jeg spiser en slik er jeg åtte år igjen, og tilbake på kjøkkenet til Mormor og Morfar.

I går var jeg forresten også på et annet koselig sted, nemlig på Le Palais des Thés, på Ina sin VIP-kveld. Jeg gleder meg til å vise dere bilder både derfra og fra messe-Mummi-moro i helga, så jeg kommer sterkere tilbake når jobben har roet seg litt. Det er forresten veldig fint å tenke på at jeg reiser til Irland med Jonasflotte om en drøy uke.

God fredag og god helg til alle! Husk å hygge dere!

Dette lørdagspostbudet går visst aldri lei av å rusle rundt med tralle for å dele ut post og glede til folk i hovedstaden. Denne helgens runde ble lys og lun, ettersom snøen ligger trygt i Oslo for øyeblikket. Fin utsikt fra St.Hanshaugen:

Fargerike hus synes ekstra godt mot den hvite snøen, som her ved Damstredet, sett fra gravlunden.

…og i det samme området står en skulptur som sannsynligvis var blitt oppdatert så sent som natten før.

Adding insult to injury når man stjeler en stereo? Fælt, spør du meg, men fuglen virket fornøyd med hatten.

Langt hyggeligere var det at noen hadde plassert et lite lekefly på postkassestativet i en oppgang.

På et annet sett postkasser sto en boks, og teksten hadde tilfeldigvis samme farge som kassene. Sånt liker jeg.

Vi leverer ikke reklame på lørdager, og det synes jeg er fint. Det er ikke på langt nær like hyggelig å dele ut noe man vet at folk ikke har bedt om og mange egentlig ikke vil ha. Mange reserverer seg ved å sette lapper på postkassene sine, og det er bra, så kan vi postbud spare tid og dessuten skåne miljøet. Enkelte avvisninger er litt annerledes.

Hadde jeg hatt en liten gaupe, skulle jeg vurdert å legge den oppi her! Min favoritt er likevel denne:

WALL-E er en nydelig Disneyfilm med et klart miljøvernbudskap, og søte Eve takker nei til papirreklame.

Litt mindre inspirerende: Postkasser som ikke blir tømt.

Her var det ikke plass til mer, så jeg måtte ta med en pakke tilbake til postkontoret. Det er faktisk skikkelig demotiverende å bære rundt på store pakker som man gleder seg til å dele ut, for så å åpne en kasse hvor det ikke er plass. Som om mottakeren ikke bryr seg om posten de får eller jobben man gjør. Om du skal på ferie, så få noen til å ta inn posten din. Kanskje har glemt at du har bestilt noe som vil ta mye plass i postkassen? Om ikke for din egen, så for postbudets skyld, er det viktig å tømme kassen med jevne mellomrom.

Med pekefingeren hevet vender jeg oppmerksomheten mot Frustrerte Fruer. En fin tirsdagstradisjon! God kveld!

Åh, søndag. Denne uken har vært travel og full av tanker, og det er så godt å kunne vie en hel dag til hygge!

I kveld blir det søndagsmiddag, så klart, og denne gangen er det jeg som inviterer og kokkelerer. Før den tid skal Mor og jeg ut til gave- og interiørmessen på Lillestrøm, en årlig og inspirerende tradisjon, og der finnes det etter sigende en stor Mummiavdeling som jeg gleder meg til å utforske. I den forbindelse kom jeg på at jeg har glemt å vise dere noe!

Den ultimate katt-og-kopp-kombinasjonen, hoho! Dette lommespeilet beundret jeg i et halvt år før jeg kjøpte det. Plutselig var det nedsatt med førti prosent, og dermed havnet prisen under bruke-på-seg-selv-smertegrensen, og min materialistiske lykke var stor. Samme dag fant jeg dessuten Mummipappa til halv pris, og han hadde jeg også ønsket meg lenge, så pusen og pappaen ble min julegave til meg selv. Det er lov, vet dere, å belønne seg selv innimellom.

Når man har et ærend på et sted man ikke har vært før, er det lurt å være ute i god tid. Når man er ute i god tid, og det viser seg å være lett å finne frem dit man skal, får man noen minutter til overs. Når man har noen minutter til overs, og tilfeldigvis befinner seg i en arkade, kan man gå på oppdagelsesferd.

Kanskje begynner man med å legge hodet bakover og glede seg over følelsen av å være inne og ute samtidig…

…eller med å se på noen søte kjoler i et vindu.

Videre kan det hende at man ser en kjent logo inni et utstillingsvindu, ved siden av en mystisk trapp, som sannsynligvis kommer ut av en kinosal (en sal som jeg ikke har vært i, for dette visste jeg ikke om!).

I andre vinduer står det kanskje stilige torsomodeller og en kasse full av gammeldagse sjarmsaker.

Når man går inn i en av oppgangene, har den kanskje en heis, og heisen har kanskje fin ramme i tre…

 

…men dørene er muligens enda finere, hver av dem en liten labyrint!

Lampene på veggene kan se ut som noe futuristisk man finner på havbunnen…

Jeg blir aldri lei av å utforske nye deler av Oslo, både store og små, både ute og inne! Hverdagseventyr!

I morgen skal jeg se The Descendants, forresten, den Golden Globe-belønnede og Oscar-nominerte nye filmen med George Clooney i hovedrollen. Har noen sett den? Jeg gleder meg! Det er fint med eventyr i kinomørket også!

…eller lilla, om du vil. En farge som på mange måter er litt undervurdert, føler jeg. Den brukes riktignok i forbindelse med advent, før det røde tar over når julen kommer for alvor, men ellers i året ser man ikke så mye til den.

Fiolett finnes i flere nyanser, fra rosalilla på den varme siden til blålilla på den kalde, og ute i naturen er det ofte slik at ting vi tror er blå, egentlig er lilla. Det er jo en grunn til at blå matvarer ofte inneholder forbudte stoffer, og dermed blir strengt regulert – blått kan ikke utvinnes naturlig fra omgivelsene våre. For eksempel er både blåbær og blåklokker egentlig fiolette, om vi tenker etter. La oss utforske hva annet i denne fargen som finnes der ute!

For en innføring i Fargefunn, se begynnelsen her.

Et CC-søk hos Flickr på ordet «purple» ga 267 177 treff. Her er de fem første bildene som utmerket seg hos meg:

Søndag igjen! Håper dere nyter den der ute! I kveld skal Jonasflotte og jeg lage søndagsmiddag – jeg kan med glede rapportere om at konseptet har slått an og ser ut til å bli en fast tradisjon – og min uke har vært ordentlig fin.

Jeg feiret fredagen med en kinotur. Det er en super måte å innlede helgen på! Særlig om man går sammen med to fine frøkener, og har avtalt at man skal ha på kjole og drikke vin. Om kinoen heter Gimle og filmen heter My Week With Marilyn, så er hverdagsglamouren komplett. Jeg har vært nysgjerrig på Marilyn Monroe og sett en del av filmene hennes i det siste, og denne filmen viser litt av hva som foregikk bak kamera. Et interessant innblikk i arbeidet og personligheten til en av filmhistoriens største stjerner. En severdig film, og en nydelig kino!

Denne uken har vært kald og vinterlig. Mørket faller fortsatt fort og tidlig. Da er det ekstra fint å spise fargerik mat og kose seg litt ekstra, sånn at man får overskudd til å kle på seg godt og gjøre noe ut av kveldene.

Man kan for eksempel starte dagen med en smoothie. Ikke selv om det er januar, men fordi det er januar.

Til middag kan man spise god, næringsrik mat selv om man har jobbet overtid og vil ha noe raskt. For eksempel kan man bruke toppen ti minutter på en omelett med ost, selleri, paprika og persille, og spise byggris med pesto til.

Som helgegodt kan man bake monstermuffins med mandler og mørk sjokolade i, og bruke festlige former, og fylle på med masse sjokoglasur, og pynte med sjarmstygge dyrefigurer. Morsomt å lage, morsomt å spise.

Om noen på jobben tilfeldigvis har bursdag, kan man benytte anledningen å kjøpe ferske boller på veien, og pynte både dem og kontorlokalene litt. Jeg sverger, boller og ballonger er tidenes bursdagskombinasjon.

Har man hyggelige ettermiddagsplaner med Maren og Ine, så står kanskje tehuset T for drikkevarene. Jeg elsker at man får en liten tekanne hver! Min inneholdt hvit te med sjasmin, og den minnet meg veldig om Kina. Kos!

Postrunden ble en lang og ganske slitsom affære, ettersom de store trallene vi bruker ikke har piggdekk. Jeg dyttet og dro og spant rundt i det som etterhvert ble femten centimeter nysnø. Det var dessuten veldig mye post, så arbeidsdagen ble omlag to timer lengre enn vanlig. Likevel smilte jeg hele tiden; jeg var jo ute i snøen, og kunne glede meg over synet av euforiske hunder eller foreldre som trakk barna sine på akebrett, og i tillegg hadde jeg fått en idé.

Jonasflotte bor bare noen hundre meter fra meg, og man trenger ikke nøkkel for å komme inn i bakgården hans. Kjøkkenvinduet til Jonasflotte har utsikt mot hagen. Jeg hadde boblebukser på.  Det var snøengeltid.

Etter jobb gikk jeg dermed en liten omvei, mens jeg fisket frem mobilen og forfattet en melding som oppfordret Jonasflotte til å se ut av vinduet. Så fant jeg et egnet sted i bakgården blant busker og belysning, og trykket på «send», og så la jeg meg ned i søen så lang jeg var. Jeg har ikke laget en snøengel siden i fjor vinter, og det er en så spesiell følelse når snøen omslutter kroppen! Jeg veivet med armer og ben til engelen fikk form, og da jeg så en figur dukke opp i vinduet, spratt jeg opp og løp min vei. Telefonen min ringte noen sekunder senere, og jeg svarte med «hihihiih!» og la på. Jeg løp videre i barnlig rus, rett hjem, og inn til lørdagsgrøt og påfølgende kakaokopp.

Man kan gi en snøengel i gave til noen som fortjener det, tenk. God søndag videre, alle sammen!

De siste dagene har jeg fått fire fine forsendelser, noen elektroniske og noen fysiske. La oss se på dem!

Jeg vinner aldri noenting, jeg. Er det ikke slik vi alle føler det? Man ser fremmede stikke av med drømmereiser, kaffemaskiner og fruktkurver, og tenker at selv om vinneren sikkert ble kjempeglad, ville nok jeg blitt ENDA gladere. Man deltar i alskens konkurranser i nærbutikken og på nett og på barneskolens basarer, og hører aldri noe. Det må være håpet og spenningen som driver oss; vi vet at sjansen er mikroskopisk, men den er der. Dersom vi deltar, kan vi vinne. Jeg kan faktisk huske å ha vunnet inngangsbilletter til Tusenfryd og gavekort på kinobilletter ved to ulike anledninger, så det er ikke helt sant at jeg aldri vinner, men det er likevel helt uventet når navnet mitt dukker opp etter en trekning. Det gjorde det likevel ved nyttår; søte Åshild bak bloggen The Labyrinthine fisket opp en Synne-lapp fra en blomstrete boks etter at leserne hennes hadde delt sine fineste juleminner. Jeg fikk vite at jeg skulle få en overraskelse i posten, og ble veldig glad, for det er tross alt noe av det beste jeg vet!

I dag lå en tykk konvolutt og ventet tålmodig på at jeg skulle komme hjem fra jobb…

…og oppi den var det fine farger og en helt herlig lukt…

…og det viste seg at jeg hadde fått et morsomt kort med fine ord på, et Lush-stykke med forfriskende sitrusfrukter og populærkulturelt navn og en masse kjærlighet i teposeform. For en fin tirsdagspakke!

Tusen takk, Åshild!

Forleden dag fant jeg også en hentelapp i postkassen, og på postkontoret fikk jeg en stor og flat konvolutt. Inni den lå to magasiner og en brosjyre fra min franske brevvenn Bruno. Det er så fint å kunne holde fransken ved like gjennom å lese det han sender til meg. Dessuten fikk jeg et kunsttrykk (det var da så altfor mye) og et blad fra et appelsintre!

Tusen takk, Bruno!

Nå går vi over på de elektroniske forsendelsene. Disse krever litt mer utbrodert forklaring.

En av de morsomme epostene har emnet «You won this item on eBay». Jeg registrerte meg der for omtrent en uke siden, og dette var min første internett-auksjon. Jeg fant nemlig en flaske parfyme av en type som har gått ut av produksjon, og som jeg har lett etter i årevis. Den heter Mystery, og jeg har sett og spurt etter den over alt både innenlands og utenlands, men uten hell. Inntil det nå dukket opp en uåpnet eske på eBay til fjorten pund. Jeg skaffet meg eBay og PayPal og is i magen, og så la jeg inn det ene budet etter det andre, da det viste seg at jeg ikke var alene om å ønske meg mer av mysteriet. Dager gikk, og prisen økte jevnt, inntil tiden var i ferd med å renne ut på lørdag kveld. Jeg forklarte Jonasflotte at vi ikke kunne forlate leiligheten og gå på fest før auksjonen var over, og satt med fingeren på klikkeknappen når minutter ble til sekunder. Fire sekunder før tiden rant ut, gikk prisen opp med nok et pund. Min konkurrent satt også og fulgte med, og gikk til angrep helt på tampen! Selv om jeg fikk sjokk og panikk og hjerteinfarkt på en gang, klarte jeg å summe meg til å høyne prisen igjen i aller, aller siste øyeblikk. Så var det over, og jeg pustet lettet ut, og parfymen var min. Åh, jeg ser sånn frem til å kjenne den lukten igjen! Jeg har litt dårlig samvittighet på vegne av den andre byderen, og håper hun har mer hell i sin søken etter denne duften, og lover å nyte den på vedkommendes vegne. Prisen endte på i underkant av fem hundre kroner for en ny flaske i stor størrelse, inkludert frakt fra England – rimelig, trass i klikkekrigen. Mystery er på vei til meg! Enda mer pakkepost!

Som om ikke dette var nok, fikk jeg en annen epost samme lørdagskveld med tittelen «Bekreftelse og reiserute». Den betyr at billettene er i boks og at jeg endelig skal tilbake til Irland. Til mitt elskede Irland, hvor jeg tilbragte et år som utvekslingsstudent i 2004/2005, hvor jeg brukte skoleuniform og paraply hver dag og ble en del av en familie. Dette er fjerde gang jeg reiser tilbake etter oppholdet, og det er like hyggelig hver gang, og nå er det flere år siden sist. Snart skal jeg se Den grønne øya og den flotte familien igjen, om så bare for en liten stund. Jonasflotte skal være med, og vi tar noen dager i diggbare Dublin etterpå. Det blir en drøm, og dessuten drar vi om mindre om en måned! Det må bli en liten tur på fire dager, men det blir fire forteffelige dager, det er jeg sikker på. Jeg gleder meg sånn!