Pints and polka dots

Noen ganger får man – i hvert fall jeg – skikkelig lyst på skikkelig øl. Da er det fint å bo i en by som Oslo, for her finner man mange steder med stort og spennende utvalg, og noen av dem brygger til og med sine egne godsaker. Forrige fredag fikk Jonasflotte og jeg lyst til å gå ut og ta en øl, og vi ville gjøre det ordentlig, så vi kledde oss opp litt – i anledning helga og for hverandre. Sånt er koselig, selv etter tre år sammen!

Jeg har noen klær i garderoben min som er eldre enn meg selv, og de er jeg ekstra glad i. Ett slikt plagg er dette skjørtet, som moren min brukte da hun var på min alder, for tredve år siden. Det er et halvlagt, svart sirkelskjørt, som sitter i livet og faller så fint! Jeg kombinerte det med prikker, for de har retrosjarm og passer når man vil pynte seg litt.

Jeg elsker hvordan skjørtekanten svisjer rundt leggene, og valgte ballerinasko til.

Det var varmt og godt, men i fall det ville bli kjølig etterhvert, tok jeg med en jakke. En innsvingt blazer med folder i ryggen, som skapte en festlig «svans» sammen med skjørtet.

Håret fikk en mer eller mindre vellykket snurr, og noen perler.

Smilet fikk et strøk med Rebel fra Mac, min nye favoritt. Så var jeg fredagsklar!

Første stopp ble Schous-kjelleren. Her hadde jeg aldri vært, til tross for at jeg har bodd rett i nærheten i tre år! Endelig var det tid for å gå inn den tunge døra og ned de dunkle trappene.

Der nede ligger en underjordisk ølhall, med hvelving og kandelabre i taket og en enorm peis i enden.

Man sitter i store, mørke tremøbler under vinduer med farget glass. Man får nesten klosterfølelse!

Her nøt vi hver vår halvtliter, tappet fra et av de store fatene som står og ligger bak gitter i ulike hjørner av lokalet. Min øl var rund og full av sødme, og hadde «panda» i navnet! Sjarmpoeng!

Neste bar ut var Grünerløkka brygghus. Det er under et år siden de åpnet, og her hadde jeg heller ikke vært. Her var det også hvelving i taket, men lampene var av den litt mer maritime sorten.

De hadde dessuten fint mønster på gulvet.

Her bestilte jeg hveteøl (nam!), og det var lyst og fruktig og ble servert i stilig glass.

Jeg kunne ikke gå uten å forevige dette selvironiske skiltet, midt i hovedstadens hipstermekka.

Kveldens siste stopp ble Glød. Der har jeg tidligere bare vært på dagtid, for de har både varme og kalde supper som egner seg utmerket til lunsj! Nå var det vin vi var ute etter. De har nemlig et rikholdig vinkart med vin fra flere spennende og mer ukjente regioner i Italia. Dessuten har de globus, hoho.

Dette er et lite sted med mursteinsvegger, gamle lamper og tegneseriehefter på hyllene. Hyggelig! Her møtte vi dessuten kjente som jeg ikke hadde sett på en stund, og det er jo alltid en bonus!

Da vi gikk hjemover, var det godt å ha blazer. Da vi kom hjem, oppdaget jeg flekker på skjørtet mitt. I denne sammenhegnen er det er tegn på at man har hatt det gøy, og at skjørtet har fått svinse igjen, tre tiår etter forrige runde! Dessuten kan flekkene vaskes vekk. Heldigvis.

Slik så forrige fredagskveld ut, og Jonasflotte og jeg sa oss godt fornøyde med den.

Turist-o-rama, første del

Da Jonasflotte og jeg skulle være turister i egen by, ville vi gjøre det ordentlig. Han hadde ferie, og jeg var ferdig med flere frilansoppdrag, så vi valgte oss ut en intetanende torsdag og stappet den full av fine opplevelser. Vi la en plan på forhånd for å få mest mulig ut av dagen, slik vi ville gjort om vi var i en annen by enn vår egen hjemby, og stilte vekkerklokkene våre på 07.00.

Klokka ni åpner Kon-Tiki-museet på Bygdøy. Da var vi på plass! Vi hadde spist en god frokost sammen, så vi hadde mye å gå på, og jeg hadde puttet et par ekstra sko i veska, så jeg hadde nye å gå på, og vi hadde tatt bussen ut dit gjennom et solfylt landskap. Ja, for vi fikk fint vær! For en bonus, særlig etter alt regnet som har falt denne sommeren!

Jeg har besøkt dette museet én gang før, men da var jeg ganske ung, og Jonasflotte hadde ikke vært der. Ekspedisjoner og oppdagelsesferder er alltid spennende, synes jeg, og senere i augst kommer jo en ny film om akkurat Kon-Tiki, så dette passet bra. Museet er kompakt og ordentlig interessant, med en god variasjon mellom små detaljer og store linjer, og fine lokaler fulle av virkningsfullt lys og stemningsskapende lyd.

Thor Heyerdahl virker å ha vært en morsom mann, altså. Man blir ydmyk av tanken på at denne flåten og disse menneskene la ut på et så stort eventyr! Jeg synes alltid det er gøy å se ting og tang fra slike turer, og er generelt fascinert av gamle ting og maritime elementer.

Man kommer heller ikke utenom Påskeøya på snakk om Heyerdahl. Maken til spennende sted!

I kjelleren på museet får man se undersiden av flåten (det var jo litt av en konstruksjon!), omgitt av flotte vannvesener. Det største av dem er en hvalhai, som spiller en rolle i filmen som kommer, hehe.

Dessuten har de bygget huler i kjelleren! Jeg går i barndommen i slike omgivelser! Heyerdahl gjorde oppsiktsvekkende oppdagelser i huler rundt omkring, og på museet kan man gjøre det samme. Jeg snek meg rundt med et stort smil, og utforsket over alt. På bildet under kan man skimte en lav, bekmørk åpning i veggen. Jeg tok mot til meg, bøyde meg ned, listet meg inn – og kom snart stormende ut av en annen åpning, omtrent fire meter unna, med et hyl som må ha fått hele museet til å undre. Unntatt de ansatte, kanskje. Det vet jo hva som finnes der inne.

Etter to timer med historie, oppdagelser og inspirasjon, gikk vi ut i solen igjen. Bygdøy er et flott sted.

Staselige skuter og søte ender! Sånt gjør meg så glad!

I stedet for å ta bussen tilbake til byen, bestemte vi oss for å ta ferje, slik ekte turister gjerne gjør. Herlig med vind i håret! Vi forventet en sånn kjedelig, industriell sak som kjører ut til øyene hele sommeren, men i stedet var det et skikkelig sjarmtroll som la til ved siden av oss.

Vi slo oss ned sammen med en tilfeldig forsamling som snakket minst fire ulike språk i køen, og gledet oss over det gammeldagse fartøyet, den hyggelige putringen fra motoren og den blå himmelen.

Etterhvert nærmet vi oss Aker brygge, og beundret Akershus festning på vei forbi.

Så var vi fremme ved brygga, og knipset de obligatoriske turistbildene av Rådhuset…

…før vi tok trikken østover. Jeg sa at jeg syntes det var eksotisk å kjøre trikk, for før jeg flyttet til Oslo (og i en god stund etterpå!) syntes jeg jo det. Vi var hadde flaks, for vi fikk sitte på med den fine miljøtrikken som har gress, blomster og sommerfugler utenpå.

Vi gikk av midt på Grünerløkka, for vi skulle spise lunsj. Vi hadde bestemt oss for at vi bare skulle spise og drikke på sånne steder som vi tror at turister får anbefalt når de kommer hit, og første stopp ble The Nighthawk Diner. Jeg hadde ikke spist der før, bare vært innom, så det passet bra. Dette stedet har veldig gjennomført amerikansk retrostil, og sånt er alltid festlig.

Vi slo oss ned ved et blankpusset bord og bestilte fra en servitrise i klassisk uniform med skjørt og sløyfe, og jeg så meg litt rundt mens vi ventet på maten. Lokalene har sennepsgule stoler og sofaer, speil på veggene, ruter på gulvet og vifter i taket. Alle som har vært på en klassisk diner i Statene, kjenner seg igjen!

Mitt favorittelement er nok jukebox’en. En slik skulle jeg gjerne hatt hjemme!

Vi fikk etterhvert hver vår store kaffekopp og hver vår enorme lunsj. Jonas spiste en trippel sandwich, og jeg spiste gresk omelett med fetaost og spinat. Nam!

Etter å ha spist oss veldig mette, var vi klare for neste etappe i vår turiststafett. Den følger i neste del!

Hjemmesommer

Jeg har tatt mange turer hjem den siste måneden. Ulike tilfeldigheter har ført til at jeg har havnet på bussen eller toget hjemover fire helger på rad. Det er noe veldig avslappende ved å komme hjem til Hedmark, hvor folkene er færre og tempoet er lavere enn her i hovedstaden. Jeg var i Oslo denne helga, og det føltes riktig, men her kommer noen grunner til at det er hyggelig å tilbringe noen sommerdager i hjemlige trakter!

– Man kan ta toget hjem langs Mjøsa og knipse bilder gjennom vinduet.

– Man kan gå av på flotte Hamar stasjon.

– Man kan feire bursdagen til en barndomsvenninne med girlander, grillmat og friske bær i flere etasjer.

– Man kan gå hjem fra fest midt på natten, og fotografere Mjøsa igjen, med Vikingskip og sommerlys…

…og man kan overnatte hos verdens beste storebror på Hamar, i et rom med fine gardiner og snurr.

– Man kan nyte langsomme lunsjer på steder med hjemmelaget potetsalat og katter i bakgården.

– Man kan treffe et tjuetalls slektninger på en stor terrasse på Flisa, med blomster på rekkverket og skog på alle kanter, og spise familiemiddag i fem timer under åpen himmel.

– Man kan komme hjem til det store, hvite huset i Løten, hvor alt lukter kjent og man vet hvilke gulvplanker som knirker, og hvor det blomstrer både inne og ute på denne tiden av året.

– Man kan følge fuktige stier man har gått så mange ganger før, langs elver man vasset i som liten.

– Man kan glede seg over at selv om det er sommer, er nabolaget godt forberedt på neste årstid.

– Man kan gå søndagsturer med kjæresten i den ene hånden og en ispinne i den andre, selv om det nesten er regn i luften. Er det sommer, så er det sommer, og det er alltid godt å være hjemme.