Vi er halvveis i måneden, og jeg tror vi er oppe i tolv eller tretten forskjellige julemarked nå? Før flytten spøkte vi med at vi kunne ha det som en egen kalender, og besøke ett marked hver dag fram til jul. Når vi nå først bor her, og julemarkedene er absolutt overalt, så føles det faktisk helt naturlig å gjøre som de lokale gjør. De står ute på gata og skåler med hverandre til alle døgnets tider, haha, og det er så kontinentalt og så koselig.
Jeg pleier ikke å kjøpe fancy kaffedrikker, men klarer ikke å dy meg når jeg ser en «Lebkuchen-latte», for Lebkuchen er den tyske varianten av pepperkaker. Jeg får en diger, kunstferdig sak som er altfor søt for meg, som forventet, men smaken av julekrydder er akkurat som den skal.
Endelig kommer det såkalte helsekortet mitt i posten. Helseforsikring er påbudt for alle som bor i Tyskland, og nå er min i boks, etter fire måneder. På tide å begynne med halsbrekkende stunts.
Juleøl er ikke en greie her, faktisk. Oktoberfest-øl var det enormt mye av, riktignok, og vi vet at sterkøl-sesongen begynner i mars, så bryggeriene har rett og slett andre prioriteringer enn i Norge. Vi smaker på det lille vi kommer over, for det er en håndfull produsenter som lager noe med ordet «vinter» i tittelen, i hvert fall. Hittil har vi bare funnet én øl som heter Weihnachtsbier, og den skal vi åpne på julaften.
Glühwein, på den annen side, er åpenbart den store julekosedrikken. Utvalget er helt avsindig – på et mellomstort supermarked kan de liksom ha en egen reol med førti forskjellige typer. Det er litt mer spennende enn Tomtegløgg, får man si, og det blir vanskelig å velge… Vi har for øvrig fått tips om at den enkleste måten å lage sin egen på, er å kjøpe ferdige krydderposer som man lar trekke i varm vin. Nå står posene og venter på juleferien.
Det er alltid lyst når vi står opp om morgenen, og sola varmer fortsatt, og det var femten grader før helga. Det er uvant for oss, og det er ikke så mye som minner om vinter foreløpig, men sånn blir det når man velger å fly to timer sørover og bosette seg der. Jeg savner snøen, men i Oslo er visst desembermåneden uvanlig varm og våt i år, og sånn sett er det egentlig flaks for meg at jeg ikke er i Tigerstaden akkurat nå, for da hadde snøsavnet vært mye større og tyngre å bære på.
Naboene synes at jeg har for lite klær på meg. På søndag var det adventstreff for beboerne i blokka (det er så godt miljø her!), og fire stykker kom bort og spurte om jeg ikke frøs, og jeg overhørte en femte hviske «Sommerkleid» da jeg gikk forbi. Jeg hadde på meg en tykk linkjole med ermer som slutter ved albuen, omtrent, og vi var jo innendørs. Det er da helt vanlig med noe bar arm når man har pyntet seg litt, og når det ikke er kaldt hverken ute eller inne? Er det kun langermede kjoler som gjelder her i vinterhalvåret, eller?
Julekalenderserier på TV er heller ikke et etablert konsept her til lands. (Det viser seg at det først og fremst er noe vi driver med i Skandinavia, og det har jeg aldri tenkt over.) Likevel klarer jeg å finne noen rare greier på YouTube, en tjue år gammel barneserie uten mulighet for tekst. Jeg ser en episode hver dag og henger med på den tyske talen som best jeg kan. Det går sånn passe, men jeg klarer å følge handlingen, og jeg har hatt vignettmusikken på hjernen i to uker.
Vi går endelig ut og spiser på det italienske stedet vi har passert et utall ganger, og de tilbyr håndlaget, fersk pasta og sånn ostesaus som tilberedes oppi et digert ostehjul. Den retten gjør meg glad i flere dager etterpå.
Hele byen er julepyntet, og det svinger fra klassisk, jordnær dekor til grelle greier som er så kitschy at bare en tysker kunne stått bak. En herlig miks, rett og slett.
Snapskulturen er veldig sterk her, og en kveld snubler vi over en liten bar som tilbyr «Snaps-Roulette» for 2,50 euro per snurr. De har 36 nummererte flasker i hylla, og alle er forskjellige, og så lar man kula spinne og får 2 cl av det man lander på. Konseptet er så tullete at vi blir nødt til å prøve! Vi har skikkelig flaks med de to første, de smaker nemlig kaffe og lakris, men vi får som fortjent med den tredje. Den smaker gymsokk.
Det er skøytebaner rundt om i byen, og der har de støtter til barna som trenger det, og de er formet som snømenn og pingviner og andre passende ting. Her har de nok ølkasser å ta av, det skal være sikkert og visst, men de bruker spesiallagde figurer i stedet. Så koselig!
Det arrangeres Krampus-parade i sentrum, og det er så mange tilskuere at det er vanskelig å se noe som helst, men det heies og herjes og trommes og skrikes, og det hele er eksotisk for oss nordmenn. Jeg kjenner til Krampus, men jeg har aldri sett maken til disse kostymene eller dette opptoget. Gøy!
Zimtsternen, altså kanelstjerner, er en typisk tysk julekake som nå finnes på alle butikker og bakerier. De er like fine som de er gode, og det er så tydelig at jeg er på rett sted.
– – – – –
In other words: A little status report from these December days in Munich. For an English version, please use the translation widget.
Et dryss kanel 