Da jeg bodde i Paris, var det Eiffeltårnet. Da jeg bodde i London, var det Big Ben. Her i München er det Frauenkirche. Når dette landemerket dukker opp i synsfeltet mitt, uansett hvor jeg er eller hva jeg holder på med, så slår det liksom ned i meg: Tenk at jeg BOR her!

Denne katedralen omtales som regel som Frauenkirche, men kalles også Münchner Dom, og heter egentlig Dom zu Unserer Lieben Frau. Kjært barn har som kjent mange navn, og dette er kanskje byens mest kjente bygg og mest typiske symbol. De to karakteristiske tårnene ruver over resten av byen, og har gjort det i mer enn fem hundre år. (Altså leder Frauenkirche ganske klart, for hun er mer enn tre århundre eldre enn de to andre, men hun holder seg veldig godt for alderen!)

Det er noe trygt og fint ved tanken på at så mange mennesker, over så lang tid, har gledet seg over det samme synet. Jeg er takknemlig for å kunne ta del i tradisjonen.

– – – – –
In other words: Frauenkirche, the main architectural icon of Munich, always makes me happy when I see her.
For an English version, please use the translation widget.