kubb | Et dryss kanel

Da er jeg tilbake i Oslo igjen, og har fått stagget London-savnet for en stund! Nå er det litt over et år siden vi flyttet derfra, og på den tida har jeg vært tilbake fire ganger. Slik kan det nok ikke fortsette, men det har vært veldig godt å kunne rømme dit med jevne mellomrom, ettersom det har vært en turbulent periode for min del. I framtida håper jeg å kunne ta turen igjen en gang i året – helst så lenge jeg lever.

På søndag så det ut som at det skulle begynne å regne, men skyene ville bare vise seg fram, og bakken forble tørr nok til at vi kunne sitte på gresset mellom rundene med kubb. Våre engelske venner har virkelig omfavnet dette spillet! De kaller det for «Viking Chess» eller «Stickey Sticks» – eller så bruker de det opprinnelige navnet, men sliter med å uttale den spisse u-lyden. Vi lot kubbsettet vårt bli igjen da vi flyttet tilbake til Norge i fjor, og siden den gang har det vært i hyppig bruk, både i London og ellers i landet. Nå har folk visstnok begynt å se på turneringsvideoer, laste ned kubb-apper og gå til innkjøp av egne sett! I helga ble det fire slag, to på Russell Square og to i Greenwich Park. Vi byttet på lagene underveis, men mitt lag vant tre av fire runder, av en eller annen mystisk grunn… Jay prøvde stadig å distrahere motstanderne, slik man ser på bildet, som regel uten hell.

Ellers inneholdt oppholdet blant annet en tretten timer lang pub til pub-runde med kostymer og tullete aktiviteter underveis, en båttur på Themsen og en skikkelig Sunday roast, alt i supert selskap. Dessuten benyttet vi anledningen til å kjøpe hummus og Lemsip, hoho, samt besøke noen bokbutikker og andre yndlinger. Jeg fant også noen nye steder som får være med i den store London-guiden jeg jobber med! Det tar lang tid å samle alle favorittene i en så stor og variert by, men jeg håper å kunne dele den med dere før jul, i hvert fall!

– – – – –
In other words: I’m back in Oslo, and my longing for London has been curbed for a while. It has been a bit more than a year since we moved away, and in that time I’ve been back four times. I realise that I can’t go on like this, but it has been great to be able to escape to my favourite city at regular intervals during this period, which has been fairly turbulent for me. From now on I hope I can go back once a year – for as long as I live, preferably. On Sunday it looked like it was going to rain, but the clouds were just showing off, and it was dry enough for us to sit in the grass as we awaited our turn in kubb. Our English friends have really taken a liking to this traditional Scandinavian lawn game! They call it Viking Chess or Stickey Sticks, when they’re not attempting the original name, struggling a little with the sharp U sound. Anyway, we left our set when we moved last year, and since then it has been well taken care of and regularly used. This weekend we played four matches, two at Russell Square and two in Greenwich Park. We switched up the teams midway, but the team I was on won three out of four times, for some mysterious reason… Other than kubb our stay included a thirteen-hour pub crawl with costumes and activities, a boat ride on the Thames and a lovely Sunday roast – all in the very best company. We miss you, guys!

Herlighet, som jeg hygget meg på søndag. Jeg våknet opp og følte meg som Dronningen av Alt, og sola skinte fra skyfri himmel. Dagen begynte med ekstra god frokost, omtenksomme presanger og tekstmeldinger og telefoner fra fjern og nær. Jeg utstyrte kameraet mitt med den nye, prikkete kamerstroppen som jeg nettopp hadde pakket opp, og så bar det ut i byen. Det sto parkliv på planen, for jeg hadde invitert til en liten feiring! Jonasflotte og jeg gikk innom Waitrose og kjøpte sprudlevin, ost, frukt og franskbrød, og så fant vi oss et passende sted på gresset i Hyde Park. Venner kom til, og vi forklarte kubbreglene etter beste evne, og mange fremmede stoppet opp for å se på eller stille spørsmål mens vi spilte. Folk likte både spillet og sommerakevitten, og det gikk aldri lenge mellom hver skål. Jeg fikk kort og sjokolade og bok og bursdagskake, og folk bidro med cider og øl, og det var mer enn nok av alt, så vi spiste og drakk av hjertens lyst. Jeg sølte champagne på kjolen min, og dessuten glemte jeg solkremen og ble rød på skuldrene, men det gjorde ingenting. Vi hadde sett for oss å bli sittende fram til omtrent klokka fem, men tida gikk og alle koste seg, og plutselig var klokka halv ti, og sola hadde forsvunnet bak trærne. Da pakket vi sammen og ruslet avgårde i skumringen, til en bortgjemt pub ikke langt unna, og der ble jeg påspandert øl. Det var massevis av sedler i taket, og vi besluttet at vi skulle bidra med vår egen, i anledning både min og dronningens bursdag. Paul ofret en pen femmer som alle skriblet initialene sine på før han stiftet den fast med et stort smil. Vi kom i snakk med to irer ved nabobordet og rakk en siste halfpint før stedet stengte. Da var det tid for å vende nesa hjemover, men det var fortsatt varmt ute, og alle tok en siste slurk med akevitt før vi gikk på tuben. Vel hjemme spiste vi kakerester som nattmat, og da vi skulle legge oss, oppdaget vi at føttene mine var så skitne (etter timevis med barbeint svinsing i parken) at jeg måtte vaske dem før jeg fikk komme opp i senga.

– – – – –
In other words: My goodness, I had such a great time on Sunday. I woke up feeling like the Queen of the World, and it was sunny, and I was given presents and sent lots of good wishes my text and telephone. I equipped my camera with the new, polka dotted strap I’d just unwrapped, and we headed out to Hyde Park! There was a little celebration on the agenda! We went to Waitrose and bought bubbly, cheese, fruit and a fresh baguette. We found a good place on the grass, and friends joined us, and we ate and drank and played kubb, a Scandinavian lawn game. I think they enjoyed the game, although not everyone liked aquavit, our national spirit which was also available… We ate and drank, and kind people brought chocolate, a book, cards, cider and cake! The plan was to stay in the park until around five in the afternoon, but everyone had a good time and nowhere they had to be, and suddenly it was nine thirty in the evening, and the sun disappeared behine the trees. We packed up our stuff and went to a nearby pub, which was tucked away in a mews and had lots of notes on the walls and ceiling. We wanted to contribute with our own memento, so Paul sacrificed a fiver which we all put our initials on, and then he stapled it to the ceiling with a huge grin. We had one last halfpint before the place closed, and then one more little aquavit before we took the tube, and it was still nice and warm out. At home we had cake leftovers for a midnight snack, and we realised that my feet were so dirty (from prancing around barefoot in the park all day) that I had to wash them before my boyfriend would let me get into bed.