Jeg inntok ganske mye vin i løpet av november, om jeg skal være helt ærlig.
For det første er det ingen myte at franskmennene tyller i seg vin til alle måltider, og til alle andre tider også. Småsamleren for glass må tømmes av renholdsverket hver dag, liksom. For det andre kommer årets Beaujoulais Nouveau på den tredje torsdagen i november hvert år. For det tredje var jeg på vinmesse – Salon du vin – i begynnelsen av måneden. Huhei!
Vi begynner med å gå på messe! Den var i slekt med sjokosjokket, på samme sted, og omtrent like stor og overveldende. Jeg var der i seks timer, men smakte kanskje på én prosent av vinene! Det var boder så langt øyet kunne se, og hver av dem representerte en uavhengig og gjerne familiedrevet vingård, for dette var Salon des Vignerons Indépendants. Hver bod hadde mellom fire og femten viner å tilby, og man kunne smake på alt. Man fikk utdelt et glass ved inngangen, som man holdt frem akkurat hvor og når man ville, og så var det noen som helte vin oppi. Jeg har aldri opplevd maken til åpen og inkluderende vinkultur. Det var skikkelig folksomt der; tusener av mennesker smakte og skålte og smilte (stadig mer, haha!), og ved inngangen ble det ikke engang sjekket om de besøkende var over atten. Et slikt arrangement, med fri servering av vin i fire dager, ville være helt utenkelig i Norge. Her er vin den naturligste sak av verden. En klar, interessant og velsmakende kulturforskjell!

Det var såååå mye å smake på.



Ikke rart at folk måtte ta en titt på oversikten.

Jeg gikk egentlig mest på måfå, og så på fine flasker og pen pynt og søte skilt.



Man kunne se hvor vinene kom fra…

…og spørre smilende eksperter til råds.

Folk smakte…


…og kjøpte.

«En kasse av den og den og den, takk. Til privat bruk, ja.» Det var gratis utleie av traller der.

Noe fikk bli med hjem til meg også, da. Denne skal jeg snart dele med Jonasflotte!

Så kom den tredje torsdagen! Hurra!
Jeg har skrevet litt om Beaujolais Nouveau tidligere, på den forrige bloggen: Jeg har nemlig oppholdt meg i Paris på denne tiden en gang før. Fjorårets markering foregikk hjemme i Norge, men passet godt sammen med andre godbiter herfra.
Dette er altså en årlig merkedag i Frankrike. Poenget med denne vinen er ikke at den skal være så fryktelig god, for det er årets første – det ligger i navnet, ettersom nouveau betyr «ny». Poenget er snarere at en ny sesong er i gang, at vinkjellere over hele landet fylles opp på nytt, at tida går sin gang og at tradisjonene holdes ved like. Det er en feiring av vinen og livet, på en måte. Noe så fint! Ethvert serveringssted med respekt for seg selv tar inn en type Beaujolais Nouveau, og reklamerer ved å henge opp plakater. Noen ganger slår de til med flagg og ballonger også. Det er jo en festdag!
Her kommer et lite utvalg av årets promotering.












Il est arrivé! Den er her! Et vous? Og du?
Joda, ikke bare ser du speilbildet mitt i noen av rutene, men Ida og jeg var på plass! Vi tok nemlig en smakerunde i Oberkampf-området. De ulike stedene i en gitt gate snakker med hverandre, og tar inn ulike typer vin, slik at du finner mye forskjellig på små avstander. Så går man altså rundt og smaker seg frem. Helst på selve lanseringsdatoen, så klart. Ida og jeg tok utfordringen. Det ble en veldig koselig – og litt sen – torsdagskveld!
Årets mer offisielle reklame så forresten slik ut:



Denne hang i vimpel-form på ett av stedene Ida og jeg var innom. Øyeblikkelig stemning!

En slik plakat henger dessuten på kjøkkenveggen min. Jeg spurte pent om å få en, og mannen bak baren skjønte ikke hvorfor jeg var interessert, for han var ikke spesielt fornøyd med årets vin… Selv syntes jeg den var bedre enn fjorårets! Jeg skulle gjerne vist dere mer av smakerunden vår, men det var stort sett dårlig belysning og mye folk på de ulike barene vi besøkte, så jeg har en masse håpløst uklare bilder. I tillegg ble jeg kanskje litt ustø etterhvert også, høhø.
Årets ellevte måned heter Novembre på fransk, men om du bytter ut «em» med «in», vil det uttales på omtrent akkurat samme måte. For et festlig sammentreff.
Kun ett ord kan brukes for å avslutte et slikt innlegg, og da passer det jo godt at jeg sitter med et glass hvitvin innen rekkevidde (det er jo helg, hoho) – SKÅL!
(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)
– – – – –
In other words: I drank a lot of wine in November, to be perfectly honest. Not only am I being subjected to the French custom of having wine with every meal and at any other given time of day – that is no myth, mind you. I have also visited a wine fair, which was a fun and interesting (and tasty) experience. Everyone was given a glass, and there were hundreds of stalls to explore. Each stall had between four and fifteen wines to offer, and you tasted as much as you wanted. What a marvellous concept! I spent six hours there! Furthermore, on the third Thursday in November each year, the Beaujolais Nouveau arrives. This is a national event which is celebrated all over; every proper bar orders one kind of this years’ fresh wine, and hangs posters, balloons and flags to share the joy. It’s not supposed to be good, as it’s the first wine of the year, it’s just supposed to be fun. It’s a homage to wine and life in general, it seems. What a superb tradition! I have been so lucky as to experience this day in Paris once before, and I certainly hope this won’t be the last time. I went out with Ida to have a taste, and I like this year’s vintage better that last year’s! Now I have a Beaujolais Nouveau poster on my wall and a glass of white wine in my hand. Cheers!