I en kald kjeller, bak flere låste dører, i et bygg på Blindern som jeg ikke visste om. Det ligger det. Fjernlageret. Det sagnomsuste oppbevaringsstedet, arkivet, eventyret. Fullt av slitne pappesker, ødelagte møbler, gammelt opptaksutstyr, gulnede fotografier, stappfulle ringpermer og andre klenodier fra studentradioens historie. Vi trenger stoff til en jubileumsbok om Radio Nova, og dro på safari.

Vi måtte vente en stund, for vi hadde mistet nøkkelen til hengelåsen som voktet lagerdøren vår…

…så vi hadde god tid til å snuse litt rundt utenfor. Vi var i en ganske så støvete kjeller…

…og bortover veggene sto sånne gøyale hyller som man sveiver for å åpne…

…med massevis av permer og esker med dokumenter i…

…som brevveksling fra Universitetet anno 1986. Ikke så veldig fengslende lesning, men litt morsomt likevel.

Lenger bort sto det masser av pappesker, fulle av bøker og sånt, med en ekte lagertrapp som lente seg.

På toppen av noen skap sto flere esker med gamle kart, som jeg hadde mest lyst til å ta med meg hjem!

Da vi omsider kom inn på vårt eget lagerrom, etter at noen hadde hentet avbitertang og gjort kort prosess med hengelåsen vår, var Radio Novas platesamling det første som møtte oss. Den er ganske enorm og veldig variert.

Mange plater var stemplet «Stjålet fra Radio Nova», i tilfelle de skulle forsvinne. Denne har forresten det klassiske ordet «supercallifragilisticexpialidocious» skrevet igjen og igjen både utenpå og inni! Så herlig nerdete!

Dessuten fant vi enda eldre lydkilder, nemlig bånd. Hoho!

Samt mye annen teknisk som jeg ikke vet noe om, men som har fine farger. Som ledninger og gamle datamaskiner.

Det var så gøy på lager-ekskursjon! Vi rotet rundt og leste i gamle sendingslogger, lo av tidstypiske bilder og samlet opp masser av godt stoff til boken vi skal skrive. Vi hadde mange fulle bæreposer med oss ut!

For ikke å snakke om disse herlige heftene som ble brukt i undervisningssammenheng og som gir en innføring i Norges ulike talemål og målfører. Legg merke til de tøffe bybarna på omslaget til venstre; slike fantes ikke på landet!

Dessuten tok jeg med meg noen gamle kartotek-kort som skal bli postkort etterhvert. De har så mye sjarm!

Med masser av minner og stoff til boken vår, og med enkelte morsomme ting til eget bruk, bar det til byen igjen.

Jeg har fortsatt Indiana Jones-ringetone etter utflukten, og er mer nysgjerrig enn noensinne. Safari-smil!

Former er flott! Det er det heldigvis enkelte såkalte dameblader som har forstått. Nå i ferien kan jeg sitte og bla i gamle nummer av Cosmopolitan (UK edition, så klart), og fant en bildeserie fra før jul som jeg helt hadde glemt.

Jeg er ikke spesielt opptatt av trender, men jeg er glad i klær og tilbehør. Det passer meg bra at motebransjen de siste årene har latt seg inspirere av fortiden og feiret det feminine, ettersom jeg nesten bare bruker skjørt og kjoler. Dessuten blir jeg glad hver gang jeg ser fine bilder av damer som ikke er likbleke og syltynne, men sunne. Som her!

Ikke alle fotografiene var tilgjengelige digitalt på en måte som kunne vises frem hos meg, men her er tre stykker:

Restene av bildene kan sees i et flashgalleri hos Runway Revolution, og de er ordentlig inspirerende.

Den vakre modellen i størrelse 44 heter Valeriya Ostapenko, stylisten Shelly Vella og fotografen Fiorenzo Borghi.

Ja til fine klær på ordentlige jenter!

Denne lille restauranten ligger i Thorvald Meyers gate, bare et steinkast unna der Søstrene Suse bor. (Om du kaster en stein 600 meter, i hvert fall.) Jeg hadde bare vært innom og tatt et glass et par ganger, men i forrige uke spiste jeg middag her sammen med Jonasflotte. Jeg trives på Bistro Brocante; de har en fransk følelse, masse kontinental sjarm, en enkel à la carte-meny som varierer med sesongens råvarer og – selvfølgelig – et stort og spennende vinkart.

Samt en uavhengig Menu du jour, så klart.

Man setter seg ned ved et mørkt trebord og beundrer panelet på veggene og rutene på guvlet mens man venter…

…og så er det litt viktig å se opp, for lampene og viftene er fine, og i et vindu står et knøttlite Eiffeltårn.

Så kommer maten, og så blir man helt stille, for det er så godt. Jeg spiste gratinert smørfisk med potetskiver, ratatouille (denne geniale grønnsaksretten er noe av det beste jeg vet), asparges og urtesaus. Anbefales!

Nydelig mat til riktig pris i inspirerende omgivelser midt på Grünerløkka? Ja, takk!

…ble avviklet først i slutten av denne uken. Sånne morgener når man våkner opp etter å ha sovet i ti timer og tenker «hva skal jeg bruke denne dagen på?», det er virkelig noe av det beste jeg vet. Så kan man lage seg kosefrokost, bestående av for eksempel ferskt brød med fiskekaker på og med potetsalat, småtomater, aocado og god sennep til…

…og etterpå kan man drikke kaffe og spise noen kjeks, fordi frokost-dessert er lov i ferien…

…kanskje med et magasin for hånden, eller med den herlige Hurtigruten-sendingen-sendingen i bakgrunnen.

Så kan man tusle rundt i morgenkåpe så lange man vil, og gjøre småting man ikke alltid finner tid til når man har skole og radio å tenke på. For eksempel kan man sy i noen knapper og føle seg flink og husmorslig.

Kanskje med en bukett grønnrosa roser som selskap ved studebordet.

Senere kan man finne frem PC’en og jobbe litt med kartet man setter sammen til sommerens New York-tur.

Deretter kan man rote litt i noen handleposer fra 70%-salget man svingte innom her om dagen, og klippe prislapper av det nye undertøyet. Med broderier og knapper og roser og ruter og sløyfer på.

Etterhvert går man ut, etter å ha brukt laaaang tid på badet, og så tar man kanskje en kopp kaffe med en venninne. Om det er dårlig vær, så følger man regnværsreglene og drikker kakao, gjerne i et lunt hjørne og med en scone til.

Når kvelden kommer, kan man se klassisk film og spise fransk sjokolade…

…eller høre på en stygg plate og drikke perfekt Pukka-te sammen med kjæresten sin (han elsker lakris og jeg kanel).

Og vips! så er disse feriedagene over, men nye følger på, fulle av kos, og så er man lykkelig.

Forrige lørdag feiret Radio Nova seg selv, det siste skoleåret og alle sine flotte frivillige med en stor sommerfest. Temaet var colour party. Jeg gravde frem de mest fargesprakende klærne jeg eier, og en flaske rosa vin, og kjøpte steinbitkaker til grillen, og satte kursen mot Hausmania. Et mer fargerikt leie-lokale skal man lete lenge etter.

Vi satt rundt et bord som egentlig var en dør (legg merke til håndtaket!), og alle var glade…

…og fargerike, så klart!

Vi hadde ballonger til pynt, og til og med en piñata, som Kjersti hadde laget, og som alle hamret løs på etter tur…

…og som til slutt gikk i stykker og belønnet oss med en masse godt.

Vi trakk inn etterhvert, til underholdning og dans og mimring og fjas, og selv om min kveld sluttet brått på grunn av en solkrem-i-øyet-hendelse, så varte festlighetene til langt på natt for de fleste andre. I kveld møtes mange av de samme folkene til hagefest, så la oss krysse fingrene for at oppholdsværet holder! God lørdag, alle sammen!

Taran jobber på Rena for tiden. Jeg er alene hjemme og får langt færre klemmer enn normalt.

Jeg fant et særdeles søtt håndle på sengen min før Taran reiste.

Det er vi i så fall to om, Taran min!

Noen bilder fra pinsen er på sin plass, for Søstrene Suse koste seg sånn, både sammen og hver for seg.

Taran kunne fjase hele lørdagen, mens jeg var på jobb og leverte posten. Da kvelden kom, var jeg på sommerfest med mange radio-venner. Vi satt i en sjarmstygg bakgård med øl, grillmat og hjemmelagede partytelt, og snakket om det fine året vi legger bak oss. Jeg gleder meg allerede til å se alle sammen igjen etter sommeren!

Søndag morgen sto vi begge grytidlig opp for å kjøpe billetter til midnattspremiere på den kommende og aller siste Harry Potter-filmen. Taran skal ikke en gang være med, men stilte opp likevel. Min heltinne! Heldigvis skinte solen!

Etterhvert ble Taran avløst av kjæresten min, Jonasflotte (som heller ikke skal være med på premieren – jeg omgir meg med helt makeløse mennesker!). Vi belønnet oss selv med sjokomuffins i solen når billettene var i boks.

Når søndag morgen ble til søndag ettermiddag, møtte jeg en klemmeklar gjeng i sentrum. Det var Free Hug Day! Vi var rundt 50 stykker med plakater og smil som delte ut klemmer til alle som ville ha. Super søndagsaktivtet!

Etter ute-middag var det tid for hjemme-fest. Ikke hos meg, altså, men hos Frøken Alming. Kos i kveldssol.

Jeg smakte på absinth. Jeg hadde ventet at det skulle være grusomt, men det viste seg å være skikkelig godt. Lakriiis!

Så kom mandagen, som underlig nok var en slags helgedag, den også, og da satt Søstrene Suse på takterrassen i noen timer. Herlig! Med kjeks, nyeste Nemi og solhatt med Mikke på – da har jeg det bra.

Mandagskvelden tilbragte jeg i selskap med to søtnoser, Ine og Maren. Vi var hos sistnevnte, omgitt av pastellfarger og prikker, og spiste dødsgode muffins og dejlig sjokolade, drakk kirsebærte og så Tangled. Optimalt.

Er det rart man blir forvirret når helgen varer ekstra lenge og er ekstra full av fine ting? Jeg er i ferd med å miste tidsfølelsen totalt, men det er litt av sjarmen når man har sommerferie! Om noen spør meg hvilken dag det er, kan jeg gjøre som keiser Kuzko og si «vet ikke, bryr meg ikke» og nesten mene det.

Håper alle hadde en flott pinsehelg og at alle får en fin ..torsdag?