Mine demoner

Jeg fikk post på lørdag. En boblekonvolutt med en bøffel på.

Inni lå en CD. Ingen hvilken som helst plate, ikke en plate jeg hadde bestilt eller vunnet, men en plate jeg har lett og lengtet etter og endelig fått tak i. Det var Kaizers Orchestras Våre Demoner, utgitt i begrenset opplag i april 2009.

Om du nå får déjà vu, ta en titt på dette innlegget – du har helt rett, jeg fikk Kaizers-post for ikke så lenge siden. Det var også en spesiell utgivelse, og det var også stort. Dette her var riktignok enda større.

I april 2009 var jeg utenlands. Jeg var midtveis i en fem ukers reportasjereise til Florida. Jeg gjorde intervjuer og spiste is og hintet om at noen måtte kjøpe Våre demoner til meg i bursdagsgave, men den var i salg i kun én uke før den ble trukket tilbake. Utgivelsen kom overraskende selv på oss Kaizers-tilhengere, for låtene ble innspilt i løpet av en liten uke tidlig i 2009, og det er ikke et ordinært album, men en samling tidligere uutgitte låter fra de fire første albumene. En liten skatt med ukjente puslespillbiter. Som jeg ikke fikk kjøpt fordi jeg befant meg på et annet kontinent. Demonene forsvant, og jeg var trist og samlingen min ufullstendig.

Inntil på lørdag, altså. Da falt brikken på plass. Da hadde ryktene om at et lite restopplag ville bli lagt ut for salg på Kaizers-konserten i Bergen 4. mars, vist seg å være sanne. Da hadde jeg alliert meg med min ekskjærestes bestevenn (TAKK, Jakob!), som igjen hadde snakket med en kollega (takk til deg også!), og denne kollegaen skulle på konserten. Jeg vet faktisk ikke hva vedkommende heter, engang, men han ble utstyrt med betaling og beskrivelse. Han lyktes i å kjøpe et eksemplar, som min ekskjærestes bestevenn fikk og sendte, og som havnet hos meg på lørdag. Etter tre menneskelige ledd og nesten to år. Oi.

Det er så ekstremt tilfredsstillende å eie og høre på denne CD’en. Ettersom Kaizers Orchestra lager konseptmusikk, er det navn og steder og hendelser man må kjenne til for å få fullt utbytte av den, og her finnes bakgrunnsstoff, utbroderinger og ekstra informasjon. Tekstheftet åpner med en personlig introduksjon, og hver av låtene er utstyrt med merknader. Jeg lytter og leser med fryd og frysninger.

Det måtte altså en venn av en venn av en venn til, og det er to riper bak på omslaget som vitner om hvor lang tid som skulle gå og hvor mange som skulle involveres.

Endelig. Nå er deres demoner blitt mine demoner. Det føles så godt og så riktig.

Bakpå tekstheftet står det «Dette albumet er dedikert Kaizersfansen. We know who you are. Takk!».

Ingen årsak, dere. Tro meg når jeg sier at gleden er på min side. Selv takk.

Sett på runden: Vårsol og fine frimerker

Gårsdagens postrunde var full av glitrende is og store dammer av smeltevann. Det var ganske lite post, så jeg var tidlig ferdig, men jeg kunne kose meg underveis. Det var blå himmel og skinnende sol på staselige bygninger…

…og på kirken og de fine trehusene i toppen av Telthusbakken…
  
 …og på noen av husene var det sol over dørene også.

Det var mye pakkepost, og det er ekstra koselig å levere!

 
 Noen av pakkene hadde flotte radio-frimerker på seg…
 
 …og noen brev hadde kjente TV-fjes på…
 
 …og noen av boblekonvoluttene skinte som perlemor. Fint!

Da jeg kom hjem fra jobb, hadde jeg selv fått post. Håper postbudet vårt liker jobben sin like godt som jeg gjør!

Den ene konvolutten inneholdt noe formidabelt som jeg skal fortelle om i morgen. Post er best, altså.

I kveld skal jeg se film med en god venn, og i morgen begynner nok en travel uke. Jeg er klar! Jeg skal blant annet sy sammen en såkalt dogmesending sammen med resten av Sorgenfri, og på torsdag skal jeg feire St. Patrick’s Day, nasjonaldagen til mitt elskede Irland, og når helga kommer igjen, blir det hyttetur. Hoho!

Håper alle har hatt fine helger, og at du også har mye å glede deg til!

Fuglebur og bølger

Det er midt mellom lørdag ettermiddag og lørdag kveld, og jeg har gått med lørdagsposten i solskinnet. Taran og jeg har dessuten sett to episoder Gilmore Girls, og nå har hun sovnet foran TV’en. Snart blir det risengrynsgrøt, som seg hør og bør på denne dagen, og i kveld skal jeg se en sær film.

Jeg vil bare tipse om en utstiling som åpner om en uke. Den ser søt og jentete og drømmende ut!

Fuglebur og flagrende kjoler, kombinert med konfetti? Jeg er med!

Utstillingen Everything That Was, Still Is åpner på Bymuseet 19. mars. Den består av bilder og installasjoner laget av Gro Mukte Holter, som jeg ikke kjenner til fra før, men som jeg nå er blitt veldig nysgjerrig på. Tror det er gratis inngang og allting, og utstillingen står frem til 29. mai. Jeg gleder meg!

Når vi først er inne på kunst: Jeg har funnet ut at det går an å ha et bilde på hjernen. Jeg ser for meg Hokusais The Great Wave of Kanagawa ganske konstant. Et nydelig, men grusomt motiv, som nå er så altfor aktuelt.

I den store sammenhengen er vi ganske små. Men i den lille sammenhengen er det ganske fint å ha store mengder te og sjokolade tilgjengelig. God lørdagskveld!

Fredagsfint

– Å ha på seg skjørtet fra skoleuniformen jeg brukte som utvekslingsstudent i Irland. Det var en veldig spesiell opplevelse å gå på katolsk skole! Jeg kan fortsatt høre Mrs. McGrath lede an i morgenbønnen.

– Formiddagste med fine Ine. Grønn te med bringebær er, ikke overraskende, veldig godt.

– Å gå forbi jobben til kjæresten min, og sende et lite hint i form av en tekstmelding, og bli belønnet med noen minutters samvær og kyss og klemmer.

Tronsmo, byens kanskje beste bokhandel, med Tintin og Terry over døren.

– Mammutsnacks i form av tegneseriesamlingen Simons katt og klassikeren Snorres kongesagaer. To veldig forskjellige bøker, det skal være sikkert! Simon har observert og tegnet katten sin, og resultatet er en tykk bok full av naivistiske, morsomme og lett morbide tegninger. Snorre-sagaene hører hjemme i enhver belest nordmanns bokhylle, føler jeg, så det var bare et spørsmål om tid før jeg skaffet meg en utgave, og dette er uten tvil den fineste jeg har sett. Den er rosa!

– Müslibolle fra Deli De Luca. Grov og god, med tranebær. De har visst tatt inn nye muffins også, som er veganske, og som smaker av bringebær og pistasj. Gleder meg til å smake på dem ved anledning!

– Varmende vårsol og stadig mer bar asfalt.

– Fordelskort fra Nasjonaltheatret, som gir teaterbilletter til kinopris. Det Norske Teatret har samme tilbud, og jeg har sikret meg begge kortene. Tilgjengelig for alle teaterinteresserte under 25 år!

 

– Nasjonaltheatret i seg selv. Jeg benytter alltid anledningen til å beundre omgivelsene!

Ikke så fint denne fredagen: Å se TV-bilder fra jordskjelvet i Japan og den påfølgende tsunamien i Asia og begynne å hulkegråte og hyperventilere. Jeg har litt vanskelig for å distansere meg iblant. Taran stryker meg over håret og setter på Kaizers Orchestra, og så ordner det seg etter en stund.

I kveld skal jeg på bursdagsfest, det blir bra. Håper alle har hatt fine fredager!

Pixie

Jeg er i ferd med å bli Nespresso-tilhenger for alvor, tror jeg.

Nå er den kommet, nyvinningen som jeg har vært nysgjerrig på! Det er snakk om en ny maskin som heter Pixie, som visstnok er rask og energieffektiv, og den er liten og lett og har håndtak, slik at man kan bruke den hvor som helst.

For ikke å snakke om at den er SØT.

Jeg blir visst aldri lei av små reklamesnutter med hyggelige animasjoner, fine farger og britisk fortellerstemme.

Kanskje jeg skal satse på grønt picnic-selskap til sommeren?

Bitteliten, bærbar og fargesterk kaffemaskin. Ja, ja, ja!

Tre ting å vise frem

Det er torsdag, og jeg leser hjemme, og det er lyst ute og har vært det lenge, og jeg vil bare vise dere tre ting!

– Den søte boken vi leser i det ene franskfaget mitt for øyeblikket. Den heter Enfance (barndom) og er skrevet av Nathalie Sarraute. Se, så fin den er! Jeg er egentlig ikke særlig begeistret for den, for jeg synes den er skrevet på et merkelig vis og at den ikke har noen ordentlig historie, men jeg liker i alle fall omslaget!

– Mine to første Mummikopper fra Arabia, som er på vei til meg i posten. Det er nesten litt pinlig, for jeg føler at hele verden (og i alle fall hele «Blogglandia»!) har Mummikopper allerede. Jeg har i hvert fall lest om slike kopper hos mange av mine favoritt-bloggerinner, for eksempel Mariell, Maren, Marte og Ine. Nå er det altså min tur, for jeg har svart på kjedelige nett-undersøkelser og tjent opp en masse poeng, og her om dagen viste det seg at jeg kunne få to kopper. Nå er Sniff og Stinky underveis! Leveringstiden er tre til fire uker, så jeg skal være tålmodig, men det passer usedvanlig bra med tanke på dagens innlegg hos 1000 Awesome Things, nemlig «Forgetting you ordered something online and then having it randomly show up«. Haha! Gleder meg!

– Den nye bakgrunnen på mobiltelefonen min (ikke akkurat noen smarttelefon, nei!). Bakgrunnen forestiller en god, gammeldags Space Invader, og jeg fikk den av kjæresten min. Nerdebonus!

Dette ble egentlig fire ting, ettersom det er snakk om to kopper, men likevel. Ha en fin dag i vårlyset!

En mandag i mat

Vi har sett på tall-torsdagen, nå er det mat som gjelder!

Mine mandager er alltid travle. Jeg står opp klokka sju og reiser hjemmefra halv ni, og er hjemme tidligst halv åtte når kvelden kommer. To forelesninger og flere møter krever energi!

Havgregrøt-frokost med eplebiter, kaneldryss og solsikkekjerner.

…og appelsinjuice, kaffekopp, tran og sanasol. Full frokostpakke!

Forelesningsyoghurt. Den med cappuchino-smak er best!

Pauseeple. Grønt, selvsagt.

Middagsbørek på pauserommet Radio Nova, gjerne akkompagnert av dagens aviser og flotte folk og radiosnakk.

Kveldsmat bestående av to brødskiver og to sjokoladekjeks. De sistnevnte er vel fortjent etter en lang dag, spør du meg!

Legg til flere kaffekopper og tekopper og mange vannglass, og vips! så har Synne spist og kost seg gjennom hele mandagen.

Gratulerer med dagen til alle damene, forresten!

Uten mat og drikke duger studinen/radioentusiasten ikke.