En tur til postkontoret med en pakkelapp i hånden er kanskje den beste måten å starte tirsdagen på.

Noen pakker har forsiktig-lapp på utsiden og hundrevis av isopor-S’er på innsiden. Det hadde denne.

Blant isoporet dukket det først opp et øye og en antenne…

…og deretter et par ører…

De viser altså sniken Stinky og den pysete, men godhjertede Sniff. Under har de stempel og male-Mummi.

De er tunge og trygge og holder lenge på varmen, og trives allerede godt i skapet blant andre krus og kopper.

Velkommen, flottinger!

Lørdagens postrunde var en fryd i det fine været. Folk hilser og smiler mer når solen skinner!

Denne uken så jeg mange fine trapper. De lager liv i oppgangene jeg besøker! Noen er grønne og moderne…

 …og andre er gule og gjerne fulle av lys…

…og atter andre er sorte og hvite og har rosett i toppen.

Denne trappen er like mye ute som inne; den leder fra betonggulvet i bakgården og opp i første etasje. Morsomt!

 Noen har blankt tregelender og slitt maling…

 

…og andre har smijernssnirkler og små blomster på.

Fine, sant? Jeg vil ha trapper i huset mitt når jeg blir stor. (Ja, man kan si «når jeg blir stor» selv om man er 23!)

Trappetrollene gjemmer seg når jeg kommer, da, så det er egentlig litt drøyt at jeg i overskriften hevder å ha sett dem.

Men jeg vet at de er der.

Lørdag igjen! Jeg er på vei ut, for jeg har kveldsplaner med to herlige barndomsvenninner. Jeg har gledet meg lenge!

På torsdag spiste jeg middag med en gjeng radioentusiaster. Vi var 19 stykker som koste oss med hjemmelaget tapas, god vin og tegnelek. Vi skulle tegne og gjette ting som «gin tonic» og «karneval». En underholdende utfordring!

I går begynte helga så smått helt fra morgenen av. Formiddagskaffe med Ine er en flott start på fredagen! Se, så fin:

Fredagskvelden besto av kjærestebesøk, vin og vafler, av alle ting. En uvanlig, men morsom kombinasjon.

I dag sto jeg opp tidlig og gikk ut i solskinnet og leverte masse post, slik lørdagsbud gjerne gjør. Nå er nesten all snøen borte, og himmelen er så blå at det er litt latterlig, så jeg koste meg på jobb.

Nå er det tid for å finne frem kjolen. Barndomsvenninner og kosekveld neste, hoho.

Ha en fin lørdagskveld, alle sammen!

Åh! Denne serien med mini-klassikere er ren snacks! Lekebil og godteri-bokstaver, hurra!

Jeg har skrevet om en annen bokserie fra Penguin tidligere (den er så fin!), og nå er det altså tid for å bli betatt på ny. Penguins Modern Classics-serie feirer femtiårsjubileum og blir relansert i år. Du kan lese mer på temasidene deres.

Den boksen med alle bøkene har herved fått plass på ønskelisten min. En vakker dag, Synne.

God helg, alle sammen!

For en uke siden var det St. Patrick’s Day. Som Irland-entusiast feirer jeg alltid. Det er den grønneste dagen i året!

Fine venner hadde fått beskjed om å kle seg i grønt (og fulgt oppfordringen i ulik grad, som dere ser)…

…det irske flagget hang stolt og sentralt…

…og vi spiste hjemmebakte scones, for det fikk jeg alltid i Irland, og drakk veldig god og veldig grønn øl som vår venn Jørn Idar hadde brygget. Grumpy Irish fra bryggeriet Høyt Skum! Gir grønne tenner og god stemning!

Taran hadde også grønne ører, for hun hadde laget seg shamrock-øredobber. Vi pyntet oss og tok turen ut.

På Det Norske Studentersamfund var det halvhusfest med konsert og stand-up og ølsmaking og mye annet morsomt. Vi hørte en irsk sjarmør synge drikkeviser i Biblioteket og gikk aldri lei.

..og til slutt var det nattsending på Radio Nova. Jeg var innendørs utegående reporter. Ja, det går an!

Denne torsdagen har vært litt grønn, den også. Kanskje mest fordi jeg så Rango på kino i går, en absurd animasjonsfilm, så jeg har tenkt litt på denne karen, en grønn kameleon som Johnny Depp gir stemme til:

Rango minnet meg også litt om Pascal, den fryktløse følgesvennen til Rapunzel i den herlige Disneyfilmen Tangled:

Dessuten har jeg spist rask pasta med god olje, fersk basilikum, paprika, pepper og parmesan…

…og så forelsket jeg meg litt i et sjøgrønt skjørt på vei hjem fra biblioteket. Det får dere ikke se før jeg eventuelt har kjøpt det. Kanskje klarer jeg å stå imot fristelsen, og kanskje ikke. Fint var det, i hvert fall.

Håper alle får fortsatt fine og fargerike torsdager!

Jeg tenkte at dere skulle få se noen detaljer fra leiligheten vår!
Søstrene Suse omgir seg nemlig med en masse Mikke Mus-effekter.

Når jeg baker etter amerikanske oppskrifter, henger Mikke over komfyren og hjelper til med konverteringen.

Seks forskjellige Mikker fra ulike tidsepoker beskytter trebordet vårt når vi drikker kaffe. Hva heter coasters på norsk?

Er det te som gjelder, har jeg verdens fineste teball.

Vin? Øl? Heller ikke noe problem. Fint speilbilde.

Spiser vi pasta, gir Mikke oss en hjelpende hånd. To, faktisk.

Vekkerklokken går ikke, dessverre, men var en omtenksom og overraskende gave fra en venninne på Radio Nova.

Vi har riktignok et par Minni’er også. Disse dørskiltene har en venn av familien laget til oss. Er de ikke superfine?

Pleddet var en gave fra samme person. Jeg takler ikke ull, så jeg elsker bomullspledd, og særlig med Mikke på!

«Oh, Mickey, you’re so fine, you’re so fine you blow my mind»…

…kjolefjas inne.

Regnvær på golfferien i februar: uflaks.
Hotellrom, kjole og kamera: underholdning.