Lørdagen startet med strålende sol, og postrunden ble veldig fin. Solen forsvant etterhvert, men det var likevel lyst og mildt ute. Jeg kunne ha bare armer, som etterhvert ble fulle av skitne syltestrikker fra store bunker med post.

I noen hus bor det ikke folk, men fugler. De får ikke post, men de har fine og fargerike små hjem.

Jeg så forresten en bil som noen hadde brutt seg inn i. Et vindu var knust, og skiltene og stereoen stjålet. Fysj! Hva folk får seg til å gjøre en fredagsnatt! Jeg leverte også flere inkassovarsler, mange purringer og et dødsbo-brev. Ikke alt er like koselig. Heldigvis blir jeg raskt glad igjen når det dukker opp trekke-snor-konvolutter…

…eller søte svensker. I frimerkeform, så klart.

Frisk luft, mosjon og noe konstruktivt å bruke lørdagsformiddagen på – postbudjobben gir meg mye. I tillegg får jeg masse overskudd, og gøyale, små innblikk i postgangen og i Oslofolkets helgeliv. Så heldig jeg er!































