Denne lille restauranten ligger i Thorvald Meyers gate, bare et steinkast unna der Søstrene Suse bor. (Om du kaster en stein 600 meter, i hvert fall.) Jeg hadde bare vært innom og tatt et glass et par ganger, men i forrige uke spiste jeg middag her sammen med Jonasflotte. Jeg trives på Bistro Brocante; de har en fransk følelse, masse kontinental sjarm, en enkel à la carte-meny som varierer med sesongens råvarer og – selvfølgelig – et stort og spennende vinkart.

Samt en uavhengig Menu du jour, så klart.

Man setter seg ned ved et mørkt trebord og beundrer panelet på veggene og rutene på guvlet mens man venter…

…og så er det litt viktig å se opp, for lampene og viftene er fine, og i et vindu står et knøttlite Eiffeltårn.

Så kommer maten, og så blir man helt stille, for det er så godt. Jeg spiste gratinert smørfisk med potetskiver, ratatouille (denne geniale grønnsaksretten er noe av det beste jeg vet), asparges og urtesaus. Anbefales!

Nydelig mat til riktig pris i inspirerende omgivelser midt på Grünerløkka? Ja, takk!

…ble avviklet først i slutten av denne uken. Sånne morgener når man våkner opp etter å ha sovet i ti timer og tenker «hva skal jeg bruke denne dagen på?», det er virkelig noe av det beste jeg vet. Så kan man lage seg kosefrokost, bestående av for eksempel ferskt brød med fiskekaker på og med potetsalat, småtomater, aocado og god sennep til…

…og etterpå kan man drikke kaffe og spise noen kjeks, fordi frokost-dessert er lov i ferien…

…kanskje med et magasin for hånden, eller med den herlige Hurtigruten-sendingen-sendingen i bakgrunnen.

Så kan man tusle rundt i morgenkåpe så lange man vil, og gjøre småting man ikke alltid finner tid til når man har skole og radio å tenke på. For eksempel kan man sy i noen knapper og føle seg flink og husmorslig.

Kanskje med en bukett grønnrosa roser som selskap ved studebordet.

Senere kan man finne frem PC’en og jobbe litt med kartet man setter sammen til sommerens New York-tur.

Deretter kan man rote litt i noen handleposer fra 70%-salget man svingte innom her om dagen, og klippe prislapper av det nye undertøyet. Med broderier og knapper og roser og ruter og sløyfer på.

Etterhvert går man ut, etter å ha brukt laaaang tid på badet, og så tar man kanskje en kopp kaffe med en venninne. Om det er dårlig vær, så følger man regnværsreglene og drikker kakao, gjerne i et lunt hjørne og med en scone til.

Når kvelden kommer, kan man se klassisk film og spise fransk sjokolade…

…eller høre på en stygg plate og drikke perfekt Pukka-te sammen med kjæresten sin (han elsker lakris og jeg kanel).

Og vips! så er disse feriedagene over, men nye følger på, fulle av kos, og så er man lykkelig.

Forrige lørdag feiret Radio Nova seg selv, det siste skoleåret og alle sine flotte frivillige med en stor sommerfest. Temaet var colour party. Jeg gravde frem de mest fargesprakende klærne jeg eier, og en flaske rosa vin, og kjøpte steinbitkaker til grillen, og satte kursen mot Hausmania. Et mer fargerikt leie-lokale skal man lete lenge etter.

Vi satt rundt et bord som egentlig var en dør (legg merke til håndtaket!), og alle var glade…

…og fargerike, så klart!

Vi hadde ballonger til pynt, og til og med en piñata, som Kjersti hadde laget, og som alle hamret løs på etter tur…

…og som til slutt gikk i stykker og belønnet oss med en masse godt.

Vi trakk inn etterhvert, til underholdning og dans og mimring og fjas, og selv om min kveld sluttet brått på grunn av en solkrem-i-øyet-hendelse, så varte festlighetene til langt på natt for de fleste andre. I kveld møtes mange av de samme folkene til hagefest, så la oss krysse fingrene for at oppholdsværet holder! God lørdag, alle sammen!

Taran jobber på Rena for tiden. Jeg er alene hjemme og får langt færre klemmer enn normalt.

Jeg fant et særdeles søtt håndle på sengen min før Taran reiste.

Det er vi i så fall to om, Taran min!

Noen bilder fra pinsen er på sin plass, for Søstrene Suse koste seg sånn, både sammen og hver for seg.

Taran kunne fjase hele lørdagen, mens jeg var på jobb og leverte posten. Da kvelden kom, var jeg på sommerfest med mange radio-venner. Vi satt i en sjarmstygg bakgård med øl, grillmat og hjemmelagede partytelt, og snakket om det fine året vi legger bak oss. Jeg gleder meg allerede til å se alle sammen igjen etter sommeren!

Søndag morgen sto vi begge grytidlig opp for å kjøpe billetter til midnattspremiere på den kommende og aller siste Harry Potter-filmen. Taran skal ikke en gang være med, men stilte opp likevel. Min heltinne! Heldigvis skinte solen!

Etterhvert ble Taran avløst av kjæresten min, Jonasflotte (som heller ikke skal være med på premieren – jeg omgir meg med helt makeløse mennesker!). Vi belønnet oss selv med sjokomuffins i solen når billettene var i boks.

Når søndag morgen ble til søndag ettermiddag, møtte jeg en klemmeklar gjeng i sentrum. Det var Free Hug Day! Vi var rundt 50 stykker med plakater og smil som delte ut klemmer til alle som ville ha. Super søndagsaktivtet!

Etter ute-middag var det tid for hjemme-fest. Ikke hos meg, altså, men hos Frøken Alming. Kos i kveldssol.

Jeg smakte på absinth. Jeg hadde ventet at det skulle være grusomt, men det viste seg å være skikkelig godt. Lakriiis!

Så kom mandagen, som underlig nok var en slags helgedag, den også, og da satt Søstrene Suse på takterrassen i noen timer. Herlig! Med kjeks, nyeste Nemi og solhatt med Mikke på – da har jeg det bra.

Mandagskvelden tilbragte jeg i selskap med to søtnoser, Ine og Maren. Vi var hos sistnevnte, omgitt av pastellfarger og prikker, og spiste dødsgode muffins og dejlig sjokolade, drakk kirsebærte og så Tangled. Optimalt.

Er det rart man blir forvirret når helgen varer ekstra lenge og er ekstra full av fine ting? Jeg er i ferd med å miste tidsfølelsen totalt, men det er litt av sjarmen når man har sommerferie! Om noen spør meg hvilken dag det er, kan jeg gjøre som keiser Kuzko og si «vet ikke, bryr meg ikke» og nesten mene det.

Håper alle hadde en flott pinsehelg og at alle får en fin ..torsdag?

Jeg bruker ikke sminke til daglig. Det har jeg aldri gjort. Det føles ikke riktig, det fungerer ikke for meg, og ansiktet mitt får vanligvis være i fred. Jeg tar mascara på kanskje en gang i måneden, og har én knallrød leppestift som får lufte seg omtrent like ofte. Jeg bruker god ansiktskrem og vippetang hver dag, og har gjerne en lipgloss liggende i vesken, og etter å ha valgt ut dagens parfyme (med utgangspunkt i antrekk og stemning), så er jeg klar for å møte verden.

Taran bruker sminke. Det har hun gjort lenge. Hun har en masse søtt og spennende som jeg ikke vet hva er. Jeg synes hun er så pen, og mener at hun slett ikke trenger å påføre noe som helst, men jeg liker å snike litt når hun rydder i sminkeskuffen. Den er full av sånt som produsentene har gjort noe ekstra ut av. Her er noen eksempler:

Selv om man ikke selv sminker seg, så betyr det ikke at man ikke kan beundre selve sminken!

«Det er meg, Øya-billetten du fikk i bursdagsgave for en uke siden. Du husker vel at du pakket meg opp i en seng på et hotellrom og at du nesten begynte å gråte og hyperventilere av glede?

Tenkte bare jeg skulle minne deg på at vi om mindre enn to måneder skal oppleve Kaizers Orchestra sammen, til tross for at du hadde slått det fra deg og var tom og trist fordi du ikke hadde råd.

Her er jeg. Sånn i tilfelle du hadde glemt det, liksom. Jeg ligger i konvolutten i nattbordsskuffen din, sammen med det koselige kortet som kjæresten din skrev til deg, og gleder meg skikkelig til vi skal på festival.»

Du trenger ikke minne meg på det, altså. Du er ikke glemt. Jeg tenker på deg hele tiden, faktisk. Iiiih!