Jeg fant en skatt, på safari, som er full av fine ord. Utenpå kan man ikke se hvor mye spennende den skjuler.

Det er en nydelig spesialutgave av Bøygen, som er trykket på tykt papir og brettet som en konvolutt.

Den finnes i begrenset opplag og er fire år gammel, men kan fortsatt bestilles gjennom Bøygens nettsider.

Som dere ser, ble bidragstyterne kontaktet og oppfordret til å skrive noe personlig, gjerne for hånd. For et spennende utgangspunkt! Konvolutten inneholder mange løse ark og et hefte merket «dagbok».

Heftet er fullt av tegninger, utklipp, tusj og tekst i skjønn forening.

På de løse arkene står underholdende, underfundige ting skrevet av mange kjente, flinke folk.

Sist, men ikke minst: Innerst i brettene finnes postkort. Skulle bare mangle. Postkort er best.

Ordentlig fint på en regntung søndag: Å lese personlige tekster fra fine forfattere mens man hører på stemningsfull musikk og pleier det som viste seg å være en bihulebetennelse med te og kiwi.

Hva gjør du i dag?

Noe av det beste med å reise, om du spør meg, er å spise god og spennende mat. Jeg er så glad i å spise og å kose meg, og øremerker alltid en del av reisebudsjettet med gode matopplevelser, og slik var det også i New York. Det var jo ingen kjempestore overraskelser i vente, for jeg har vært en del i USA tidligere, og det er uansett ikke det mest eksotiske og ukjente kjøkkenet. Det er likevel mye man kan få tak i der borte som ikke finnes her, og når man er på ferie, er det et kjent faktum at man kan spise hva man vil!

Kosen begynte allerede før vi kom til USA, så klart. Jeg elsker å være i transit. Jeg liker å mellomlande i Helsinki, for flyplassen er lys, moderne og full av Mummitroll, og man spiser og drikker av Marimekko-servise!

Da vi kom frem, begynte oppdagelsesferden. Det sier seg selv at man har mye å velge blant i en by så stor som New York! Det ble mange gode lunsjer på mange hyggelige kaféer, for eksempel Le Pain Quotidien, en fransk fortauskafé ved Rockefeller Center. Avslappet atmosfære, rustikk stil og naturlige råvarer, store kaffekopper, kjempegod mat.

Nevnte jeg de utrolige tertene? En slik fristelse på deling er akkurat det man trenger etter mange timers sightseeing!

Det ble også mange ute-middager, selvsagt, men jeg tok visst få bilder – sikkert fordi maten var så god! Jeg vil trekke frem den italienske restauranten Da Rosina som ligger på Restaurant Row. Formidabel mat og super service.

Noen kvelder var såpass sene og slitne at det føltes mest riktig å spise middag på hotellrommet. I New York er absolutt alt tilgjengelig absolutt hele tiden, så ta-med-mat er aldri noe problem. Vi hadde aldri smakt Domino’s Pizza før, selv om det er velkjent og klassisk pan pizza etter USA-prinsippet. En kveld ble det altså ta-med-macho-middag bestående av pizza og øl. Vegetar-pizza, riktignok. Den var veldig amerikansk og faktisk veldig god!

Vi bestemte oss tidlig for å spise en ordentlig burger i løpet av turen. Det er kanskje det mest typisk amerikanske av alt, og jeg spiser det ikke så ofte (og ettersom jeg ikke spiser rødt kjøtt, er den klassiske hamburgeren utelukket). Vi fant et sted som heter The Counter, hvor man kan bygge sin egen burger, og det passet oss perfekt. Her er et litt dårlig bilde av min vegetarburger med flerkornbrød, import-ost fra Sveits, salat, rødløk, paprika og bønnemix, samt sitron-aioli med løkringer og jordskokk-chips ved siden av. Det er uten tvil den beste burgeren jeg har spist!

Vi passet også på å drikke litt amerikansk øl, og Heartland Brewery er et lite, lokalt bryggeri med flere egne barer rundt om i New York. De hadde nettopp introdusert sommerens spesialitet, aprikos-øl. Spennende! Det viste viste seg å være litt søtlig, friskt og rundt på smak, og en ganske optimal forfriskning  i varmen.

I Little Italy-området drakk vi italiensk øl, for det hadde ingen av oss smakt. En travel servitrise svinset rundt blant bord med rødrutete duker, og stamgjestene småsnakket med mafia-aksent. Sjarm!

Sist, men ikke minst: Vi spiste cupcakes, så klart. Utvalget er gjerne til å bli svimmel av, som her hos Crumbs.

Vi tok med hver vår cupcake og hver vår iskaffe og slo oss ned på en grønn benk i Central Park. Herlig!

Er det rart vi koste oss, Jonasflotte og jeg?

Siden jeg kom hjem, har jeg spist ekstra mange knekkebrød med brunost. Morsomt hvordan det føles veldig riktig når man kommer hjem fra ferie! Jeg er veldig glad i brunost, da. Jeg er jo glad i alt, nesten. God mat er bare så …godt!

Jeg har plukket opp en liten sommersnue, så jeg drikker søt te og spiser c-vitaminer for å jage den vekk. Jeg velger å tro at sånt hjelper, og da gjør det jo det! Dessuten liker jeg å beskytte halsen når jeg er litt redusert, for halsvondt og stemmesvinn er ikke noe særlig (spesielt ikke når man driver med radio, haha). Da jeg skulle se fransk film med Ine i går kveld, og ville være både sommerlig og fornuftig tildekket på én gang, så måtte jeg tenke litt.

Vi hadde sett oss ut Les Parapluies de Cherbourg, en musikalsk klassiker fra 1964, som gikk på Cinemateket.
Det sier seg selv at man må ha kjole på en slik kveld!

Etter litt leting fant jeg en utmerket kjole for anledningen. En stripete sjarmør fra søttitallet! Den dukket opp i et klesskap i det store hvite huset hjemme, og den ble kjøpt og brukt av min mor i Elverum for over tredve år siden. Jeg var litt trøtt og litt forkjølet, men kunne både være varm og føle meg fin i denne festlige saken.

Jeg må innrømme at filmen ikke ble noen umiddelbar favoritt, på grunn av det som etter min mening var en litt slitsom type konsekvent sang (filmen har ikke sangnummer med rim og oppbygging, slik man gjerne forventer, men alle replikker blir synget i stedet for sagt, uten noe egentlig system). Jeg er likevel glad for å ha sett den, for jeg likte de sterke fargene og den gripende historien, og jeg er fornøyd med å ha gitt denne kjolen dens første bytur!

Beltet hører ikke til kjolen, men det pleide også å tilhøre Mor, og ble visstnok kjøpt litt senere. Det originale gule beltet kan dere se i bruk sammen med olakjolen! Jeg er glad i midjebelter, for de skaper former selv om man egentlig ikke har noen, og passer derfor perfekt for meg. Smilet er riktignok det viktigste tilbehøret!

Jeg så den siste filmen i natt. Den siste Harry Potter-filmen, altså. I Storsalen på Colosseum, verdens største THX-sal, sammen med nesten tusen andre entusiaster. Ved midnatt. Det var så riktig, alt sammen.

Ti års eventyr er nå over, og for en ferd det har vært. Kinoen var premiere-pyntet, og folk gikk i fakkeltog, og vi var spente, og alle fikk goodie bags, og filmen var bra, og publikum lo og klappet og jublet, og jeg gråt MASSE.

Nox!

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men jeg tenkte å ta utgangspunkt i hvor vi bodde. Vi fant et hotell med god standard og sentral beliggenhet samt inkludert frokost og trådløst nett. Jeg er et frokostmenneske, og hotellfrokost gjør meg lykkelig, så når jeg skal ut og reise, finner jeg alltid hoteller som serverer frokost! Som Hotel 41.

Vi bodde i Midtown-området, ikke langt fra Times Square.

Vi startet dagene tidlig for å få mest mulig ut av dem. Det ble litegrann handling, som dere allerede vet, og vi spiste kjempemye god mat. Dessuten drakk jeg cosmopolitan, så klart! Og double shot cinnamon latte. Mmm.

Vi besøkte Central Park, naturligvis…

…og ruslet langs Broadway…

…og gjorde vårt beste for ikke å bli påkjørt av de klassiske gule drosjene.

Vi beundret de heftige skyskraperne både fra bakkeplan…

Mens jeg jobber med jetlag og foto-sortering, skal dere få se noe annet som jeg gleder meg over for tiden!

Jeg fikk en forsinket bursdagsgave før jeg reiste, nemlig. Jeg pakket opp gråpapiret og fant en festlig boks.

Den viste seg å være full av forskjellige personlighetstester med spørsmål, speil og skjemaer. Samt sånne stilige Rorschach-blekkflekker, fine bilder av hus, stoler og hager, og gammeldagse plansjer med krypdyr på. Kult!

Hurra for ferie – først skal jeg utforske personligheten min, og så skal jeg henge opp disse på veggen!

Det er snakk om helg av den aller, aller mest avslappede typen. I går ettermiddag kom jeg hjem fra New York, etter en utrolig intens og helt herlig ferietur. Jonas og jeg så og gjorde omtrent alt vi hadde planlagt og alt vi hadde lyst til, og byen var alt jeg forventet og håpet på, og jeg trenger litt tid til å sortere bilder og inntrykk. Enda godt jeg har ferie, slik at jeg slipper å stresse med noe som helst! Jeg er trøtt døgnet rundt, slik man gjerne blir etter lengre flyturer østover. Det er en pris som jeg betaler med glede, så klart, særlig når jeg slipper å stå opp tidlig og kan snu døgnet tilbake ganske gradvis. Jeg er virkelig helt utenfor nå! Hadde tenkt å ta meg et glass vin i går kveld, men fordi jeg presterte å glemme taxfree-posen på bussen fra Gardermoen, så ble det en kopp te i stedet. Kanskje kommer vinen til rette, og jeg har heldigvis et stort og spennende te-arsenal dersom noen har stukket av med den!

Da jeg kom hjem i går, lå det ikke mindre enn fire postkort fra blogglesere og ventet på meg. Tusen takk! Jeg blir overveldet og ydmyk av slik oppmerksomhet, dere er så snille. Jeg ser frem til å skrive tilbake!

Jeg kunne ikke dy meg; det ble noen episoder Sex and the City i går. Den serien blir enda bedre når man har besøkt byen! Bare introen viser jo både Chrysler Building og Brooklyn Bridge, som vi henholdsvis så og krysset. Jeg gleder meg til å bruke denne lekre boksen som botemiddel når feriesavnet blir for stort!

Grønne eplebåter og mørke sjokoladebiter er flott følge til en god serie! Et dryss kanel og en kopp kirsebær-te på toppen av det hele, og du har lørdagskos for nylig hjemvendte. Jeg tok kvelden tidlig, sliten og fornøyd.

I dag har jeg beundret noen av tingene jeg kjøpte på turen. Det er ikke snakk om stort, for det var ikke innkjøp som var i fokus, men når dollaren står lavt og man forelsker seg litt, så blir det jo til at man tar med seg et par ting hjem. Jeg bestemte meg på forhånd for at dersom jeg likte byen, skulle jeg skaffe meg en «I <3 NY»-topp. (Jeg synes det er rart når folk går rundt med dem uten å ha besøkt New York, eller etter å ha mellomlandet eller kjørt gjennom uten å ha gjort seg opp en mening…) Vi tilbragte en helt ekstremt innholdsrik og morsom uke der, og jeg fikk en følelse av byen som appellerte veldig og ga stor mersmak. Altså ble det topp på meg, men jeg gjorde en liten Disney-vri:

Det lå en stor og flott Disney Store på Times Square, ikke langt fra hotellet vårt, hvor jeg plukket opp denne. Jeg elsker Disney-effekter, og har nok aldri gått inn i en slik butikk uten å komme ut igjen med noe småtteri. I New York ble det to besøk og to kjøp. Jeg fant nemlig en supersjarmerende boks med gamle tegneseriebilder på…

…som inneholdt postkort med de samme motivene! HELT meg! 20 kort og konvolutter. Gleder meg til å sende dem!

Jeg kjøpte faktisk postkort på Urban Outfitters også. Jeg tar alltid en tur innom når jeg er i utlandet, like mye for å kikke på de mange morsomme tingene som for å se på selve klærne. Jonasflotte fant olajakke, jeg fant Willy. Eller Waldo, som han heter på originalspråket. Barndommens helt! Mottakerne skal også få lete!

Det er ikke bare Disney og postkort som definerer meg, altså. Håper dette innlegget ikke er i ferd med å bli fryktelig ensporet. Jeg samler tross alt på lommespeil også, og da jeg snublet over et som kombinerte den kjente NY-logoen med min svakhet for nerder og med pandabjørnen jeg ble så sjarmert av i Beijing i fjor, så var saken klar. Kjøp.

Dessuten er jeg glad i Nintendo. Vi besøkte Nintendo World, håhå! Jeg fant verdens desidert kuleste portemoné.

I Brooklyn, som viste seg å være New Yorks versjon av Grünerløkka, vandret vi inn i og innimellom store, støvfylte vinylsjapper, bittesmå bokhandeler, osteutsalg og bruktbutikker. Jeg fant to par øredobber på et hjørne.

Ikke så mange eller store innkjøp, altså, men jeg er veldig fornøyd, og gleder meg til å bruke nyanskaffelsene mine utover sommeren. Nå skal jeg lage meg en ny kaffekopp og kanskje se en episode til! Det er godt å være hjemme.

Fortsatt god søndag til alle! Hva har dere gjort i uken som har gått?