Lørdagens postrunde ble kort, for nesten all posten var pakkepost! Det er tungt og tar mye plass, men man bruker lite tid på å levere pakkene, og det er ekstra hyggelig å dele ut noe som man vet at folk blir glad for å få!

Ute-Oslo er en fin arbeidsplass uansett årstid, men jeg er ekstra svak for gryende høstfarger og sensommersol.

Enkelte områder er dessuten ekstra koselige, med pynt i form av for eksempel stilige stener og pene blomsterbed.

Fint at det fortsatt blomstrer rundt omkring! Jeg klarer ikke holde liv i noe som helst, hverken ute eller inne, men det må være hyggelig å jobbe som gartner og se at folk setter pris på jobben du gjør – jeg trives med slikt arbeidsmiljø!

Dessverre hadde noen tatt seg til rette i en av oppgangene, og det er ikke like hyggelig…

…men i en annen var vinduene intakt, alle fire.

Den ønsket meg en fortsatt fin lørdag, og slik ble det.

Oktober! Oi! Etter noen sommerlige soldager i forrige uke, er det blitt friskere og mer høstlig i det siste. Jeg parerer kulden med telys og tekopper, og har oppdatert klesskapet med fine høstfarger. Noe er nytt, noe er gammelt, og jeg går den ordentlige høsten i møte. Med et sjarmerende second hand-skjørt, to pene kåper, mosegrønne solbriller, sjokoladebrune strømper, myke cardigans, et søtt sjal og – av alle ting – papirservietter.

Det er nemlig slik at om man blir oktober-snufsete, finnes det faktisk positive sider ved det også. Man kan gå rundt med denne! Sløyfer, kirsebær, parfymeflakonger og perlekjeder – her er det mye klassisk glamour på en liten pakke!

Det siste skjørtet fant jeg i en bruktbutikk før helgen, og det har folder, fin femtitallsform og morsom lapp i livet.

På det nye sjalet finnes fugler og flora og en harepus.

Jeg gleder meg alltid til å finne frem min rosa trenchcoat! Den har fin fasong og søt farge. Den kamelfargede er ny og litt stor, slik at jeg skal kunne bruke selv de tykkeste gensere under. (Jeg har en svart en også, men den mangler en knapp, så den trenger litt husmorslig oppmerksomhet før den får fotograferes eller bli med ut i høstluften!)

Hva har du i høst-garderoben?

Forrige helg var Jonasflotte og jeg på ekskursjon. Vi spiste søndagsfrokost sammen, og så fylte vi en termos med kaffe og fant frem varme klær, og så satte vi oss på en buss.

Jeg elsker fornøyelsesparker! På Tusenfryd får man forventninger allerede i rulletrappen på vei opp og inn. Folk skriker i skrekkblandet fryd mens de henger over hodet på deg, og de ansatte ønsker dem «en frydefull tur».

Jo villere turen er, jo gladere blir jeg. Likevel er det viktig å holde på tradisjoner, og mine Tusenfryd-besøk begynner alltid på samme måte. Selv om jeg har mest lyst til å henge opp-ned med én gang, starter jeg med Sverre.

Etter noen runder og litt vind i håret, er det fritt frem. «Vi tar den! Og den! Og den! Og den en gang til!» Jeg blir som et barn i …vel, en fornøyelsespark. Heldigvis er Jonasflotte like glad i det som går fort og rundt og opp og ned, slik at vi kan kjøre i timevis, og bare ta pauser for å spise softis eller belgiske vafler på en benk i det fine været.

Den villeste turen på Tusenfryd er uten tvil Spin Spider. Den går rundt seg selv samtidig som den svinger frem og tilbake, og det går så fort og så høyt opp at tårene renner og håret floker seg. Her ser du en fyr miste hatten!

Ettersom denne parken er blitt ganske stor og mangfoldig etterhvert, er det viktig å se seg rundt og la seg begeistre. Selv om jeg har tilbragt ganske mye tid i Walt Disney World i Orlando, Florida, og vet hvordan fornøyelsesparker kan være på sitt beste, så vil jeg si at Tusenfryd er best i Norge! De har noe for alle. Om man føler for det, kan man kjøre fargerike radiobiler…

…eller besøke cowboy-landsbyen og Kitty…

…eller ta en kaffekopp under en fluesopp…

…eller hilse på Dragen, min barndomsfavoritt, og fortsatt den peneste av dem alle.

Kanskje med unntak av den gode, gamle karusellen, ekstra fin blant blomster og glade høstfarger.

Etter mange timer, mange turer og enorme mengder adrenalin satte vi kursen mot byen igjen. Ikkeno’ er som å sette seg i et behagelig bussete etter å hylt seg hes! Man kjører forbi det hyggeligste stoppestedet på veien tilbake.

Slik kan søndager gjerne være, spør du meg!

Jeg regner riktignok med at førstkommende søndag, altså morgendagen, blir av den litt roligere typen. I kveld skal jeg nemlig på galla; Det Norske Studentersamfund arrangerer en hvert semester for å feire seg selv, sine medlemmer og sin maskot. Det er galla i ordets faktiske forstand, med alt det innebærer av kleskode og etiketteregler. Fotsid aftenkjole, svarte hansker og høye hæler (for meg noe svært sjeldent) skal på, så jeg må sette i gang!

Gode, glamorøse lørdagskvelder og fine, frydefulle søndager ønskes alle!

Vet dere, jeg samler på et servise. Jeg begynte i 2008, da jeg studerte statsvitenskap i Molde og hadde lørdagsjobb på Christiania GlasMagasin. Jeg smilte og solgte og pusset og pakket, og det var liksom helt naturlig å finne seg en favoritt blant de mange nydelige seriene til Porsgrund Porselen. Jeg valgte Tid.

Tid er et ensfarget og elegant servise i hvitt benporselen. Det er både klassisk og moderne på én gang, og passer til ulike bord og alskens anledninger. Foreløpig har jeg bare fire middagstallerkener og to kaffekuverter, men jeg gleder meg til å fylle ut samlingen litt etter litt – sånt kan man kose seg med! Voksenpoeng!

Alle delene har fin fasong, behagelig størrelse og dekor i form av et enkelt relieff.

Relieffet består av organiske og litt ujevne sirkler, basert på et utsnitt fra en 64 år gammel eikestamme. Man ser og kjenner årringene i treet. Fint, ikke sant? Vær og vind ligger i ringer rundt morgenkaffen min!

 Jeg ser frem til å dekke opp med Tid i fremtidige middagsselskaper!

Jeg blir så inspirert av fine bilder. Det er vel estetikernes privilegium, å forsvinne inn i noe pent, å drømme seg bort. Noen bilder gir en noe ekstra – ett enkelt fotografi kan skape en følelse, et inntrykk, begynnelsen på noe kreativt.

Plutselig dukker det opp ord og toner inne i hodet mitt; noen linjer på rim, et riff, et blogginnlegg, en novelle, en låt. Slik har det alltid vært. Så skriver jeg ned etter beste evne, eller spiller inn med radioopptakeren min. Kanskje våkner jeg midt på natten av en god idé, eller kanskje har jeg en melodi klar i bakhodet når jeg står opp om morgenen.

Mye har med farger å gjøre, i alle fall for meg. En følelse, et menneske eller en type musikk kan forbindes med ulike farger. Jeg vil la meg inspirere av fargerike bilder, og dele dem med dere!

Slik vil Fargefunn foregå: Jeg søker på en farge blant Creative Commons-lisensierte bilder på Flickr, det internasjonale bildenettverket. Bilder med CC-lisens kan brukes av andre så lenge man refererer til opphavsmennesket. De fem første bildene som appellerer mest til meg, finner veien hit. Spennende!

Først ut er farger i seg selv! Et søk på «colour» ga 723 271 resultater, og jeg falt for følgende fem:

Til å bli glad av, er det ikke?!

Jeg får lyst til å løpe rundt i fargerike sko med fargerik paraply, over regnbuefargede fotgjengerfelt og langs pastellfargede strandhus, med et knippe fargeblyanter i hånden. Kanskje med grønn kjole på og en sjokoladeis i hånden. Eller makroner, de finnes i så mange farger, og er i tillegg så gode! Det ville vært flott.

Vi kan sette farge på hverdagen, også når høstmørket er på vei – alt som trengs er noen fine bilder!

Fortsatt god helg, fargeklatter!

Hils på min siste forelskelse!

Jeg har sett på dette kjedet i månedsvis. Humoristisk, nostalgisk og fargerikt! I forrige uke flyttet det inn hos meg, og i går fikk det være med på festpremiere og premierefest. Folk smiler når de ser det! Slik jeg gjorde da jeg først oppdaget det! Sånt gjør meg glad. Når man kan føle seg fin og spre smil samtidig, da er det noe som stemmer.

Noen ganger er bare bildet der – alt du trenger å gjøre er å finne frem kameraet, sikte og trykke ned utløseren.

Klikk. Lyset er fanget. Ekte, inderlig, uredigert.

Dette er drivhuset i hagen til morfaren min i Våler. Siste helg i august var nemlig  Jonasflotte og jeg på biltur. Vi lånte bil, kjøpte boller og tok med masse god musikk, og så bar det først til Morfar for å hilse på, og deretter til hotellet på Rena for å spise søndagsmiddag med Suse-foreldrene. Rart hvordan man kan tilbringe en hel dag i en bil og likevel føle at man utretter noe – jeg er så glad i å være i bevegelse, på vei mot noe fint!

Nå er jeg snart på vei mot Oslo Bokfestival! Jeg gikk glipp av Kulturnatten og Matstreifet på grunn av jobbing (håper mange der ute kunne kose seg med både det ene og det andre!), men i dag skal jeg sitte med smil og kaffekopp og høre flinke folk lese for meg i timevis. Kanskje blir det noen bokkupp også. Søndagsoptimalt!

Fortsatt god helg til alle!