Høsfargene holder stand, og til ære for de store haugene av høstløv, er det gult som gjelder. Tid for Fargefunn!

For første utgave og forklaring av konseptet, ta en titt her!

Gul er en glad farge. Gult har mange assosiasjoner, og omtrent samtlige er positive! Gult representerer solskinn, styrke, blomster, ballonger, varme, vennlighet og andre joviale ting og egenskaper. I alle fall for meg. Dessuten finnes så mange nyanser, fra forfriskende sitrusgul til varm solsikkegul, og de er alle oppløftende!

Mitt CC-søk hos Flickr på ordet «yellow» ga 632 275 resultater. Her er mine fem favoritter.

Det nest nederste bildet er jeg ikke en gang helt sikker på hva forestiller, men det får meg til å smile! Er det et slags telt? Jeg får lyst til å hoppe rundt blant de varmgule veggene, kanskje på jakt etter en knallgul frosk, etter å ha kjørt en sjarmerende sitrongul bil gjennom et pent landskap. Først måtte jeg gå hjemmefra, så klart, ned gjennom den gulmalte trappeoppgangen. Om jeg fikk fatt i frosken, kunne den sittet på skulderen min, og så kunne vi ruslet til en strand med en blomstergul bod og sett på solnedgangen. Haha, for en dag.

Etterhvert vil de hyggelige høstfargene våre bli borte, og da er bilder som dette ekstra fine å ha i bakhånd. Inspirerende!

God, gul onsdagskveld til alle!

Søstrene Suse kom hjem i går kveld etter en herlig uke i Belek. Hele familien på fem kunne spille golf, spise god mat og nyte sol og varmt vær sammen. Det blir ikke stort bedre! Flyet hjem ble to timer forsinket, men denslags betyr selvfølgelig absolutt ingenting sammenlignet med at flere hundre mennesker har mistet livet i et jordskjelv i landet vi nettopp forlot. Store konstraster og en trist avslutning på uken. Heldigvis var resten av oppholdet veldig bra!

Vi bodde på et hyggelig hotell med fine detaljer både innendørs…

…og utendørs.

På golfbanen var det latterlig blå himmel og flotte fjell i horisonten…

…og Taran fant en ny venn til oss. Noen som vet hva Knerten heter på tyrkisk?

Da jeg ikke spilte golf, skrev jeg postkort…

…og hadde hårete selskap i solskinnet.

Nå er det deres tur! Jeg er nysgjerrig! Hva har dere gjort i uken som har gått?

Den store J-helgen er godt i gang. Jeg har Jobbfri, så det alene skiller denne helgen fra andre helger, og har gitt meg masse ekstra tid i dag. Jeg er jo kjempeglad i å dele ut lørdagsposten, men det er fint med fri iblant!

Det er praktisk å ha fri når man skal feire bursdag. Jonasflotte fyller år i uken som kommer, men vi feirer på forskudd, ettersom jeg er utenlands i uken som kommer. Jeg ELSKER jo bursdager, og i dag har jeg kunnet pusle med presang og kort og kake og ballonger. Det er nok ingenting som gjør meg mer glad enn slike sysler.

Jonasflotte er den største lakris-tilhengeren jeg kjenner, så det ble sjokoladekake med lakrisstrøssel på. Dessuten blir man aldri for gammel for noen pirateffekter, særlig ikke om man spiller sjørøverspill sammen, og det gjør jo vi! Boksen ved siden av kaken er for øvrig en enorm legokloss, som jeg egentlig helst ville beholde selv, men som Jonasflotte kan oppbevare hemmeligheter i. De finnes i alle de originale fargene, og man kan til og med bygge med dem! Nerdelykke!

Neste J ut står for Jo Nesbø. Denne talentfulle mannen har jeg kanskje mest respekt for som solo-artist (albumet Karusellmusikk må være noe av det mest poetiske og skrudde som noen gang er spilit inn og gitt ut i Norge), men de fleste kjenner ham kanskje som forfatter, og dessuten som en del av Di Derre. Ettersom Mor alltid har vært glad i Di Derre, forbinder jeg musikken deres med henne, og med bilturer, hveteboller og solbriller. I kveld skal Søstrene Suse og Mor på konsert sammen – det blir altså Jentekveld med allsang og klemmer og mimring! Jeg gleder meg!

Så kommer den kanskje heftigste J-en av dem alle. I går intervjuet jeg John Cleese over telefon. Oi. Ja. Det er helt sant. Jeg snakket med et av mine største forbilder, en av verdens mest kjente underholdere, som har fått meg til å le hele livet. Vi konverserte i omtrent et kvarter, og vi lo og hadde det hyggelig, selv om jeg trodde at jeg skulle forgå av nervøsitet i forkant, og nå en stund i etterkant er jeg fortsatt litt satt ut. Som journalist får man anledning til å treffe og snakke med mange spennende mennesker; jeg er så glad for at jeg kan gjøre slike ting! Dere skal få høre intervjuet når det blir gjort tilgjengelig på nettsidene til Radio Nova. Oi, oi, oi.

Forresten: Sist jeg skrev et innlegg med lignende tittel var jeg i en nesten skummelt lik situasjon. Da som nå var det noe som ble feiret på forskudd, og nå som da reiser jeg til Tyrkia den påfølgende dagen. For et sært sammentreff!

Vi skal altså tilbringe den neste uken i Tyrkia for å feire bryllupsdagen til Suse-foreldrene, så det er ikke sikkert at det kommer til å skje stort her inne, men jeg ønsker alle en super uke, og så snakkes vi igjen om en stund!

Hvis man kommer hjem fra jobb etter en ekstra lang arbeidsdag og finner ut at fotballkampen har dyttet vekk kveldens avsnitt av Grey’s Anatomy, passer det fint å bake litt.

Bake-forkleet brukes mye oftere enn helgens Oktoberfest-forkle, og det er jeg glad for! Øl er godt, men ingenting slår hjemmebakst, og jeg prøver å bake minst to ganger i måneden. Grønn er dessuten min favorittfarge.

Jeg skal alltids klare å vente på neste episode. Jeg har tross alt kake, te, ny sofa og gamle serier å kose meg med. Så ble det liksom ordentlig tirsdagskveld likevel.

Helgens meny!

Vel, ikke egentlig, men i går tok Jonasflotte og jeg turen opp til Oktoberfest-feiringen på DNS, så det ble noen øl.
Her følger noen mørke og til dels uklare bilder, men jeg vil gjerne dele opplevelsen med dere likevel!

Oktoberfest er en årlig ølfestival som varer i fire dager, og Studentersamfundet setter opp et enormt telt med 1500 sitteplasser. Det pyntes med lys, ballonger og bayerske farger, og invaderes av opptil tre tusen ølglade hver kveld.

På scenen står et band med lederhosen og Peter Pan-hatter som spiller autentisk ompamusikk ispedd gamle festslagere. En ganske tvilsom blanding ved alle andre anledninger, men i denne situasjonen er det helt perfekt.

Det finnes til sammen åtte barer, som alle serverer spennende øltyper fra hele verden. Jeg passet på å benytte anledningen til å drikke Guinness fra tappetårn! Øl kan være litt som musikk og sjokolade – jo mørkere, jo bedre!

Blir det for tungt i lengden, kan man for eksempel gå over til Erdinger Weissbier, en frisk og fruktig type hveteøl.

Man må bare omfavne konseptet og la seg begeistre av oppmøtet og den åpenlyse ølgleden. For meg er Oktoberfest et årlig høydepunkt, fordi det er så ulikt alt annet jeg vanligvis gjør! Man treffer alltid folk man ikke har sett på lenge, kanskje ikke siden fjorårets fest, og mange har spesielle klær og klassiske kostymer. Ølbriller (haha) i plast, hatter formet som ølfat, skjerf i Bayerns hvitt og blått, korte kjoler og dype utringninger og ikke minst disse underlige lærbuksene er å se over alt. Selv har jeg et vaskeekte Oktoberfest-forkle, som får være med hvert år.

Heldigvis fantes det alternativer. I Biblioteket i tredje etasje satt to trubadurer og spilte irske drikkeviser, som om de visste akkurat hva jeg helst ville høre! Fint med et avbrekk fra ompa-musikken og ikke minst Haddaway, selv om slikt selvfølgelig hører med. I tredje etasje var det triveligere! Her var lyset dårlig, men jeg var kanskje litt ustø i tillegg..?

Nattmaten besto av den tyske spesialiteten sauerkraut (surkål), potetstappe, sprøstekt løk og sennep. Haha! Godt!

Nok en vellykket, lite selvhøytidelig Oktoberfest! Jeg gleder meg allerede til å finne frem min indre tysker om et år!

Jeg sov hos Jonasflotte, som har flyttet inn i ny og egen leilighet, og på veien ut fikk jeg fargerikt selskap i oppgangen.

Et sært og morsomt syn! Kanskje noen mistet en (stor) neve nonstop på vei fra vorspiel i går kveld?

I dag har jeg skrevet postkort og drukket te og sett ut på regnet. Veldig passende på høstens hittil kaldeste dag! Nå blir det film og kanskje noe knask – jeg har faktisk allerede spist sjokolade i dag, til ære for Suse-foreldrene, som har 30 års bryllupsdag. Gratulerer igjen, Mor og Far, dere er best!

Riktig god søndagskveld til alle som leser!

I forrige uke tok jeg en fridag. Etter mange lange uker og flere fullstappede arbeidshelger etter oppstarten i august, kunne jeg avspasere en dag med (ganske) god samvittighet. Jeg måtte nemlig få med meg Høstutstillingen, som har vært en del av min høst så lenge jeg kan huske. Den står ut morgendagen, tror jeg, for de som ikke har vært innom!

Jeg var ekstremt heldig med været på fridagen min, for denne dagen bestemte sommeren seg for å komme tilbake en tur. Jeg sov så lenge at jeg kunne nyte at det ikke var arbeidsdag, men ikke lenger enn at jeg kunne få noe ut av formiddagen også. Det er trikset! Så spiste jeg kosefrokost, og deretter ruslet jeg ut i byen og opp til Slottsparken.

Høstutstillingen begynte allerede på utsiden, i form av en oppmuntrende påminnelse…

…og innsiden var som vanlig full av masse morsomt, ettersom samtidskunsten byr på alskens sære, søte, imponerende, tankevekkende og til dels tåpelige malerier, fotografier og installasjoner. Noen utsnitt fra årets utvalg:

Før jeg forlot Kunstnernes hus ville jeg vanligvis etterlatt billetten et morsomt sted, for de har i alle år delt ut karakteristiske klistremerker som man setter på klærne før man går inn, men nå har de byttet dem ut med sobre firkanter. Litt kjedelig, syntes jeg, men kanskje de hadde sett seg lei på de fargerike rundingene over alt?

Jeg spiste lunsj på Åpent bakeri, som ligger ikke langt unna, for de har uteservering i fine omgivelser.

Ingen dum måte å tilbringe første del av en torsdag på! Særlig ikke når det er snakk om den siste torsdagen i september, men den føles som den siste i august.

Nå skal Søstrene Suse ommøblere litt. Spennende! God fredagskveld, flottinger!