Bayern er en stor og spennende tysk region, og selv om München er hovedstaden, så er det mange andre byer man kan besøke. Vi tok toget til Regensburg og tilbragte en dag der, og sånn så den ut!

Litt over tolv var vi på plass. Togturen tok halvannen time hver vei, og takket være DeutschlandTicket-godbiten som jeg fortalte om her, så kostet den oss ingenting. For en luksus!

Det første vi gjorde var å finne oss et bord i sola og spise utelunsj med utepils. Alltid den beste starten, vel?

Vi kunne til og med ta av oss jakkene. Dette var i november, og dermed en kjempebonus for to nordmenn!

Vi satt på et koselig torg, omgitt av hus i fine nyanser.

Den kjente katedralen var heller ikke langt unna, så den tok vi en titt på etter lunsjen. Flotte, gamle kirkebygg går igjen i de tyske byene, og særlig i sør. (Katolsk tilhørighet + mye penger = overdådig arkitektur.) Her likte jeg kontrasten mellom den gotiske grandeuren og det gøyale turisttoget!

Så gikk vi videre for å utforske gamlebyen, som står på UNESCOs verdensarvliste, og som byr på fargerike bygninger, brostein, fontener og skulpturer.

 

Jeg titter alltid inn i bakgårder når jeg kan, og blir ofte belønnet med ekstra hverdagssjarm.

De velstående familiene i Regensburg pleide visstnok å konkurrere i å bygge høyt, ettersom det var begrenset med plass i bykjernen. Jo høyere hus du hadde, jo rikere viste du de andre at du var.

(Relativt høy fallosfaktor her, ja.)

En del bygg har også fine fasader med påmalte motiver, noe som er ganske typisk for Bayern. Her ser man den romerske inspirasjonen tydelig, ettersom Regensburg er en ordentlig gammel by.

Etter en stund var vi rent slitne i nakken etter å ha sett på så mye fint, og da var det tid for kaffepause!

Etterpå tuslet vi videre på måfå, for det er det beste jeg vet når vi er på et nytt sted.

Ser jeg mønstrede skodder og smale smug, så blir jeg alltid glad…

…og Regensburg bestemte seg for å høyne med livlige vimpler også!

Nesten uutholdelig sjarmerende, faktisk.

I utkanten av gamlebyen snublet vi innom noe som lignet en bakgård, og så viste det seg å være en ørliten del av et digert, gammelt kloster, bygget oppå romerske ruiner, med lag på lag av historie og slitt stein.

Ja, det fine høstløvet bidro også til stemningen!

Dette området var kjempesvært, og det inkluderte et slags fyrstepalass, noe som ble litt voldsomt for oss. Heldigvis hadde stedet også sitt eget bryggeri, Brauhaus am Schloss, og deeeet var akkurat passe.

Ølpause er jo nesten like viktig som kaffepause!

Etterpå var vi klare for mer, og det var bra, for mer fikk vi.

(Nå får du nesten gi deg, Regensburg. Dette er på kanten av hva jeg orker.)

Det var på tide å oppsøke den mest berømte delen av byen, nemlig området rundt steinbrua over elva Danube. Brua stammer fra tidlig 1300-tall og gir fin utsikt til elvebredden på begge sider, og selv om det er ganske mange turister akkurat her, så hører det liksom med å se klassikerne med egne øyne.

Vi gikk fram og tilbake over elva, og det var mye å kikke på.

Etterhvert begynte det å skumre, og folk trakk vekk fra vannet og inn blant varmelampene.

(Jeg lar meg stadig begeistre av slike kontinentale scener, forresten. Vi nordmenn forbinder ofte Tyskland med Kiel og Berlin og den nord-europeiske delen, føler jeg, men Bayern kjennes utpreget sør-europeisk, og det gir meg mye glede.)

For vår del var det blitt middagstid. Vi fant oss et italiensk sted i et gammelt lokale med tykke steinvegger og skjeve tregulv. Jeg bestilte risotto med sesongens sopp, og den var helt optimal!

Sånne sprø parmesanblonder kan man lage selv, vet dere, og det er både enkelt og godt!

Etter middagen hadde vi tid til å snoke litt i noen siste portrom og bakgårder, muaha.

Det begynte å duskregne på veien tilbake til togstasjonen, men det gjorde ingenting. Vi var mette og glade, og vi var også veldig tilfredse med dagen vår i Regensburg.

Takk for turen!

– – – – –
In other words: In november we spent a day in Regensburg, another city in Bavaria, and we had a lovely time.
For an English version, please use the translation widget.