Dere, jeg vil vise frem en kjole. Den er en av de fineste jeg har sett. Jeg fant den sent i sommer, i en liten butikk på Grünerløkka. Jeg forelsket meg øyeblikkelig, og det viste seg å være én igjen.

Jeg trodde den var for stor, men den sitter fint (og da vi var små, var det alltid jo en bonus at man hadde «noe å vokse i»). Jeg tenkte den var for dyr, før jeg så skiltet som det sto «50 %» på.

Kjolekjærligheten fikk bli med hjem, som en belønning til meg selv for at jeg jobbet hele ferien, for at jeg motsto mange fristelser da jeg forberedte flyttingen. Så fikk den bli med til Paris, for dere vet hvordan det er noen ganger; man kjøper et plagg og kan se for seg hvor man skal bruke det? Denne kjolen har «Paris» skrevet over hele seg, synes jeg! Den hører hjemme her. Her i byen og her hos meg.

Kjolen er favorittfarget (grønn) og festlig. Den er rutete og har stort skjørt man kan svusje med.

Den har også en liten krage og små rysjer på skuldrene.

Den har korte ermer med beskjeden puff…

…og i livet er det strikk som skaper fasong.

På den ene siden av skjørtet finnes et pent broderi.

Jeg hadde aldri hørt om merket før, men logoen ser slik ut. «Tro, håp og kjærlighet», tenkte jeg, men det viste seg å hete Blutsgeschwister. Om man tar en titt på nettsiden, ser man masse fint!

Ikkeno’ er like fint som kjolen min, da. Jeg fant den fineste, liksom.

For å bekrefte og bevise at skjønnheten er i mitt eie og at den bor hos meg her i Paris: Her er et bilde av oss to på Montmartre. Vi er svært lykkelige sammen.

Til daglig henger den på veggen i den lille leiligheten min, fordi jeg blir glad av å se på den.

Var bare det, dere.

——–

In other words: I simpy must introduce you to my beloved green dress. Green is my favourite colour, and I think the details are super cute! I found the dress this summer and fell in love immediately. There was only one dress left in the store, which I thought was too big, but it turned out to fit and it was also half off. Perfect! I decided to treat myself to it, because I did nothing but work through the summer holidays, and because I resisted so many other temptations while preparing my move to Paris. I took it with me, of course, and now it hangs on the wall in my little apartment. We are very happy together.