Her kommer en bildebombe fra Malaysia, dere! Jeg knipset ivrig der borte, for vi så og gjorde så mye interessant, og med det nye kameraet kan jeg liksom yte ting rettferdighet på en annen måte enn før. Som fuglene i en av verdens største fugleparker.
La meg si en ting innledningsvis: Jeg er ikke særlig opptatt av fugler. Dette er ikke et innlegg for spesielt interesserte, føler jeg… Jeg kan ingenting om fugler, og blir nok aldri ornitolog. Til tross for dette syntes jeg at besøket i fugleparken var kjempespennende!
I KL Bird Park bor det mer enn tre tusen fugler. Parken er over 80 000 kvadratmeter stor – et digert, frodig område fullt av tropiske trær og planter, med en konstant fuglesang hengende i den tunge lufta.
Hele parken er dekket av enorme nett på høye påler, som gjør at fuglene kan fly rundt som de vil uten å forsvinne.
De bare flakser og spankulerer omkring som de ønsker! De besøkende kommer helt innpå, og det var uvant å være så nær.
Jonasflotte og jeg ruslet rundt og tittet.
Det sto matstasjoner her og der, hvor det lå frukt og frø til fuglene, men dette heftige eksemplaret ville heller bygge enn spise.
Andre fugler trivdes bedre på menneskenes spisesteder.
Vi spiste is, for det kan man gjøre i ubegrensede menger når det er førti grader ute.
Parken var delt inn i ulike soner med forskjellige fugler i. Ved vannet var det pelikaner og flamingoer, for eksempel.
I den andre enden av vannet fant vi en foss.
Vi satte oss på en benk under fossen for å nyte den kjølige lufta og høre på den fine bruselyden…
…og så kom det en påfugl forbi.
Den stilte seg opp på en stein og lot meg ta bilder av den. Jeg tror det vet akkurat hvor fine de er.
Etterpå slo den opp viften og viste seg frem i all sin prakt. Noe så flott!
Noen fugler hadde egne innhegninger, fordi de ikke går så godt overens med de andre som går fritt. En tukan, for eksempel.
Disse to så ut til å ha det veldig hyggelig…
Dette er en neshornfugl, og det er nasjonalfuglen i Malaysia. Så stilig!
Det sto ingen andre utenfor huset til denne fuglen da jeg gikk bort til den. Plutselig fikk den øye på meg, og da bykset den mot meg og hoppet helt bort til gjerdet. Jeg ble ærlig talt litt skremt, for disse fuglene får tross alt ikke gå fritt, men jeg visste jo at den ikke kunne skade meg. Det ville den heller ikke.
Den tilbød meg mat! Den prøvde å gi meg en bananbit gjennom gjerdet! Denne fuglen har altså en liten skål med frukt som sin eneste eiendel, og så vil den gi en bit til meg. Det må være verdens fineste og mest sjenerøse gest, og jeg fikk klump i halsen og tårer i øynene.
Enkelte større fugler, som struts, hadde også egne områder. De er er ikke bare en trussel for andre fugler, men kan være farlige for mennesker også.
Se på denne fyren, da! Han har kanskje pyntet seg, men han virker mannevond.
Jeg ble nok mer begeistret for de mindre fuglene, som fløy og hoppet omkring overalt. De virket sosiale og vennlige.
Jeg har aldri sett maken til fine farger!
Jonasflotte og jeg vandret faktisk rundt i fugleparken i flere timer, for stedet var så stort og variert og forseggjort.
(Det fineste eksemplaret i parken var jo forresten denne fyren, i mine øyne.)
Vi avslutter likevel med en påfugl, for de tar nesten pusten fra meg.
Om du noen gang våkner opp i Kuala Lumpur og lurer på hva du skal gjøre, kan jeg anbefale fugleparken!
– – – – –
In other words: Here’s a picture heavy post from our trip to Malaysia! We visited the KL Bird Park in Kuala Lumpur, which is one of the largest aviaries in the world. It was great fun, and very interesting, although I know nothing about birds. I was baffled by all the different species (there are more than three thousand birds in total) and the incredible colours. My boyfriend and I walked around for hours, exploring all the different areas in the park. The birds just flew and walked around freely, as high poles held a net which covered the entire area. It felt so strange to be this close to them! There were food stations here and there (but one bird wanted to eat with the humans instead). By the lake there were water birds like pelicans and flamingoes. There was also a waterfall where we took a break when a peacock walked by. What a beautiful creature! Some birds had their own enclosures, because they wouldn’t get along well with the rest of the birds. Some of them looked curious, some looked like they were in love, some looked watchful… One tried to share its food with me through the fence! I really like how expressive birds can be! A few of the ostriches, however, just looked mean. They weren’t my favourites – in fact, the little birds with the amazingly vibrant colours were! They seemed social and friendly and had feathers like I’ve never seen. In my opinion the finest specimen in the park was my boyfriend, of course, but the peacocks also took my breath away.













