De som har fulgt bloggen en stund, vet at jeg liker kontraster og variasjon. Det er så mye man kan sette pris på her i livet, og jeg ser ingen grunn til å begrense meg til én del av skalaen, hoho. Når jeg utforsker nye steder, vil jeg gjerne se flere sider av dem, og München er en mangefasettert by. Den byr på en fin blanding av store parker og travle torg, gamle praktbygg og stram etterkrigsarkitektur, brede avenyer og smale smug, tradisjonell utsmykning og moderne design. Samtidig er det slik at Bayern, den sørlige delen av Tyskland der München er regionshovedstad, stort sett har vært en ressurssterk landsdel. Her er historien preget av handel og adel og overskudd, liksom. Nå generaliserer jeg litt, så klart, men sammenlignet med andre deler av Tyskland, som har hatt sitt å stri med helt opp mot årtusenskiftet, så har dette som regel vært dette et velstående og fredelig område. (Det er også slik at resten av landet ser på München som litt snobbete, hoho.) Bayern var for øvrig et eget kongerike helt fram til 1949, så innbyggerne er liksom bayere først og tyskere etterpå, og her holder man fast ved en del dialektord, skikker og lover som ikke finnes ellers i landet. Vi har dermed funnet ut at hvis man skal sammenligne München med en norsk by, så må det bli Bergen.

Når alt dette er sagt, så finnes det selvfølgelig sider av München som bidrar til å utvide inntrykket! Denne byen er tross alt nesten tre ganger større enn Oslo, så her finner man omtrent alt. Nå tenkte jeg å ta dere med på en liten utflukt til et mer alternativt og sjarmrufsete strøk, som iblant kalles «Münchens Berlin». Velkommen til Bahnwärter Thiel!

Bahnwärter Thiel ligger ved en nedlagt togstasjon og er oppkalt etter en kortroman fra 1888, skrevet av en fyr som het Gerhart Hauptmann. Tittelen betyr noe sånt som «sporvokter Thiel», for teksten handler om en mann som jobber langs jernbaneskinnene. Området oppleves i dag nesten som en liten landsby, en blanding av bofellesskap, kunstinstallasjon og kulturarena, med både scene, butikker og serveringssteder. (Jeg vet ikke hvor «offisielle» brakkeboligene er, men folk har postkasser, i hvert fall!) Her råder en bruk-det-du-har-innstilling og en kom-som-du-er-stemning som jeg liker veldig godt. Sånne steder gjør meg skikkelig nostalgisk, for de får meg til å savne Radio Nova, studentradioen der jeg var fast inventar i mange år!

Litt bortgjemt, litt overgrodd, litt uoversiktlig. Et resultat av gjenbruk, nytenkning, humor og trass, bygget opp av containere, paller, skrapmetall og gamle jernbanevogner. Her er det gøy å utforske kriker og kroker, om så bare for å knipse noen bilder… Her finnes det et eget surdeigsbakeri, og der sitter det barnefamilier og spiser lunsj. Her har de mørkerom, uteserveringer, bikuber, sykkelverksted og smie. I helgene arrangeres det loppermarked på dagtid og raves på kveldstid. Her er det plass til alle.

Skranglesjarm til tusen, spør du meg! Takk for at dere ville være med på besøk!

– – – – –
In other words: I like variation, and I think it’s fun to explore the different sides and subcultures that make up a city. Bahnwärter Thiel is a part of Munich that reminds me of my old student hangout, and I love the alternative, unpolished charm of places like this!
For an English version, please use the translation widget.