Sensommer, dere! Det er et herlig konsept, men det er absolutt ikke noe vi nordmenn tar for gitt. Her i München er forholdene noe annerledes enn vi er vant til; august bød jo på flere uker med tropevarme, og i går (15. september) ble det så varmt da jeg satt og leste at jeg måtte flytte meg ut av sola, og førstkommende helg er det spådd 26 grader i skyggen.

Grunnen til at jeg nevner det, er at bildene i dette innlegget er tatt i august, men de kunne altså like gjerne vært tatt for noen dager siden. Det har skjedd så mye den siste måneden at jeg ikke klarer å holde tritt, så det får bli noen hopp i tid her på bloggen. (Noen har kanskje allerede sett noen bilder på Instagram også? Der går ting raskere, og jeg deler mye småtteri i stories, så jeg vet jo at det er en del som følger med der. Veldig hyggelig!) Uansett er det følgende altså ganske representativt for sensommerforholdene i denne byen.

En kveld hintet mannen min om at han hadde lagt en plan for oss, og han sa at jeg ikke trengte å vite hva den gikk ut på, men at jeg skulle være klar til å gå ut på et visst tidspunkt. Da tok han to kalde øl fra kjøleskapet og la dem i et nett, og så ruslet vi i omtrent tjue minutter. Plutselig sto vi på Hackerbrücke, ei diger og fin stålbru som spenner over alle jernbanesporene som går til og fra sentralbanestasjonen. Jonasflotte hadde lest i lokalavisa ( <3 ) at dette var byens beste sted for å se på solnedgangen! Jeg er glad i både små utflukter, tog, bruer og fin utsikt, så jeg ble overrasket og glad!

Vi var langt fra alene. Tvert imot viste det seg at mange lokale har det som sommertradisjon å samles på brua når sola er på vei ned, for de klatrer opp på tverrbjelkene og sitter der med øl, vin eller mat. Det skulle altså vi også gjøre! Vi var heldige som rakk å skaffe oss en god plass, og så kunne vi dingle med beina, ganske høyt over bakken, i tredve varmegrader, blant en masse andre, mens alt og alle ble gullfarget av solnedgangen.

Det er noe eget ved lys som speiler seg i jernbaneskinner og liksom flyter inn i horisonten, synes jeg.

(Dette bildet kunne vært en sånn bakgrunn som dukker opp når man starter Windows, sant?)

I tillegg til å nyte utsikten, kunne vi nyte våre medbragte øl.

Forresten var det litt gøy å klatre opp, og det var faktisk ikke bare enkelt. Jeg har fortsatt et digert blåmerke på leggen, haha! Hundre prosent verdt det, så klart, for å kunne sitte her og slappe av og skue utover i en times tid.

Det ble helt fullt i front, og etterhvert satt det folk på den bakre rekka også, under de stilige stålbjelkene og den lyse himmelen.

Togene gikk i begge retninger på alle sporene, og en del av lokførerne vinket og tutet da de så den store, blide gjengen oppe på brua! Vi vinket tilbake, så klart, og jeg koste meg.

Skål for sensommer! Årets utgave er skikkelig lang og varm og solrik og fin, og jeg er så takknemlig!

– – – – –
In other words: My husband surprised me with a little outing to see the sunset from Hackerbrücke, a bridge which spans all the railroad tracks going into and out of Munich central station. It was so cool!
For an Enlish version, please use the translation widget.