I går, på første juledag, tok jeg ett eneste bilde. Det ser slik ut.

Da dette bildet blir tatt, sitter familien rundt bordet i stua. Mørket faller ute, men lysene stråler inne. Vi småsnakker, drikker te og kaffe, spiser klementiner og peanøtter og har ingen planer. Derimot har vi føttene i sofaen, senkede skuldre og store smil. Jeg har dessuten nylig vært ute i snøen. Jeg dro på meg bobledress og basebomlet rundt i hagen i en halvtimes tid, helt alene, i ren eufori. Vinterglede. Snøengel. Fnugg i nakken. Kalde fingre som er ekstra takknemlige for en tekopp å holde rundt. Lykke!

I dag skal jeg treffe noen av mine aller beste venner igjen, etter en hel høst borte fra dem. Jeg gleder meg. Julehyggen fortsetter, med andre ord. Slik blir det hele uka, og jeg skal nyte med hele kroppen.

Takk for alle hyggelige kommentarer på de siste innleggene mine, forresten. Jeg kunne ikke hatt det bedre, og jeg håper at alle nyter jula i like stor grad som meg. Fortsatt god romjul til alle!

– – – – – –

In other words: On the First Day of Christmas I took one single photo. This one. Our family was gathered around the table, telling tales, eating treats, with our feet curled up on the sofa and big smiles on our faces. What’s more, when this was taken, I had just returned from a cold adventure in our snow clad garden. I put proper clothes on and played outside in pure euphoria. That gives you sory cheeks and makes your hands even more thankful to hold a mug of hot tea. This kind of calm and cosy days makes for the perfect Christmas, in my opinion. Enjoy them! And a partridge in a pear tree.