Jeg har innsett at jeg nok er litt restriktiv på mobilfronten. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor det er blitt slik, men jeg tror det har å gjøre med at jeg er såpass bevisst på hva jeg bruker tid på, også ellers; jeg hører ikke på kommersiell radio, jeg leser ikke tabloidaviser, jeg ser ikke på lineær-TV, jeg følger ikke med på det som ikke interesserer meg. Jeg har lyst til å ta aktive valg når jeg ser, hører eller leser noe, ikke bli fôret med sånt som tilfeldigvis dukker opp, eller sånt som andre (ofte diverse annonsører) har lyst til å prakke på meg. Det betyr selvfølgelig at jeg ikke har vært oppdatert på mange år, haha. Jeg får med meg de aller største nyhetene ved å høre på P2 ved frokosten, og så sjekker jeg NRK.no i løpet av dagen, og så leser jeg Morgenbladet. Alt annet går meg som regel hus forbi, og det lever jeg godt med. Det gjør meg ingenting at jeg ikke vet hvem noen er, selv om det kanskje er snakk om kjente programledere, store fotballspillere eller vinnere av realitykonkurranser. Angår det meg ikke, så er det helt greit – og angår det noen rundt meg, som vil snakke om sånt jeg ikke vet noe om, så spør jeg jo bare når jeg lurer på noe. Jeg klarer meg fint, liksom. Jeg luker vekk sånt som ikke er viktig for meg, sånt som jeg føler at jeg ikke får noe igjen for å bruke tid på, og slik får jeg mer tid til sånt som faktisk gir meg glede.

(Forresten: Dinosaur-dekselet på bildet er ikke mitt, for jeg har alltid sånne kjedelige og snusfornuftige flippdeksler, det var bare så fint at jeg måtte ta bilde av det!)

Her kommer ei liste over sånt jeg gjør for å tilpasse og begrense min egen mobilbruk, men først vil jeg si at jeg også har dager hvor selvdisiplinen svikter, hvor jeg er ekstra sliten og trøtt eller har ekstra stort behov for underholdende impulser, og dermed skeier ut med mobilen i hånd. Da får jeg riktignok en kjip følelse etterpå. På slike dager kan jeg iblant se på klokka, og så har det gått en hel time, og hva har jeg brukt den på? Kattevideoer? Altså, de gjør meg glad, men jeg kunne kanskje sett tre i stedet for å se tretti, og så brukt resten av den klokketimen på noe betydningsfullt, noe produktivt, noe ute i den virkelige verden? Jeg har det mye bedre med meg selv når jeg ikke gir etter for presset, når jeg ikke slipper til tidstyvene, når jeg har et bevisst forhold til hvordan og hvor mye jeg bruker mobilen. Sånn er det kanskje for dere også? Her kommer derfor en oversikt over mine mobilvaner, i fall noen andre kan dra nytte av et punkt eller to.

– Jeg bruker ikke mobilen som ringeklokke. Jeg har den ikke på soverommet i det hele tatt. Det kommer stadig nye forskningsfunn som viser at søvnkvaliteten går ned når man har mobilen på nattbordet, sikkert fordi underbevisstheten vet at noe kan dukke opp? Søvn er viktig for meg, så jeg vil ikke risikere at lyd, vibrasjoner eller blinkende lys forstyrrer meg når jeg sover. (Ja, selvfølgelig vet jeg at man kan skru av alt sånt når man legger seg, men hva om man glemmer det, og det tikker inn ei melding fra en full venn klokka halv tre, og man ikke får sove igjen etterpå? Den sjansen tar jeg ikke, hoho.)

– Jeg har lyd på anrop, SMS og jobb-epost, og ellers skrur jeg av lyden på absolutt alt.

– Jeg flytter ikke mobilen med meg rundt, jeg har den ikke alltid ved siden av meg. Den «bor» på et fast sted i leiligheten, slik at jeg hører den, men ikke ser den. Sånn er det hele døgnet, fra jeg står opp om morgenen, gjennom arbeidsdagen og til jeg legger meg om kvelden.

– Jeg har slått av alt av notifications som ikke innebærer at noen faktisk tar direkte kontakt med meg. Tekstmeldinger, Messenger, Instagram, WhatsApp, SnapChat og epost får være igjen. Om det har dukket opp noe nytt et sted, eller om noen andre har delt noe eller likt noe inne i en app, så angår ikke det meg med mindre jeg velger å åpne den appen.

– Jeg har ikke mobilen liggende på bordet når jeg er sammen med noen – jeg tar de eventuelle bildene jeg skal ta, og så legger jeg den vekk. Ellers føler jeg liksom at man sender følgende signaler: «Jeg er her og fokuserer på deg, men bare fram til det skjer noe på mobilen.»

-Jeg knipser bildene først, og så sorterer og deler jeg dem etterpå, når jeg er alene. (Som hovedregel, altså, med noen unntak som har med tidsbegrensninger å gjøre. Det skjer iblant at jeg legger ut et bilde eller en story på Instagram mens noe pågår, fordi jeg vil tipse andre, for eksempel hvis jeg er på et marked som holder åpent i fire timer til.)

– Jeg sletter apper jeg ikke bruker jevnlig. I skrivende stund har jeg 41 apper på telefonen, og 80 % av dem har å gjøre med sånne praktiske, kjedelige greier som digital legitimasjon, værvarsel, nettbank, kollektivbilletter og fordelsklubber på matbutikker. Jeg har ingen mobilspill unntatt Wordle, for jeg vil at mobilen skal brukes som et verktøy, ikke til underholdning. (Jeg spiller jo dataspill gjennom hele året, så det er ikke det at jeg er imot digital underholdning, tvert imot. Jeg vil bare at spillingen skal være en egen aktivitet, noe jeg bestemmer meg for å bruke tid på, som når man setter seg ned for å lese i ei bok eller se en episode.)

– Jeg har mobildata avslått. Når jeg er hjemme og på wi-fi, så oppdateres selvfølgelig ting automatisk. Når jeg er ute i byen, derimot, så får jeg fortsatt anrop og SMS, men det dukker ikke opp uviktige ting på skjermen hele tida. Da følger jeg bedre med på bybildet rundt meg, og jeg kan ikke bare fiske fram og fjase med mobilen på ren refleks, jeg må helt bevisst slå på mobildata først.

– Jeg bruker Dark Mode, fordi jeg synes det er mest behagelig, og fordi jeg vet at blått lys kan tulle med døgnrytmen vår. Dessuten har jeg skrudd på den modusen som automatisk endrer varmen på lyset, og det skjer klokka sju hver kveld. Ellers har jeg satt min Screen Time-Out på 30 sekunder, sånn at mobilen ikke blir liggende og lyse unødvendig lenge.

– Jeg har veldig få apper på startskjermen – per nå er det bare kalender, notater og kamera, pluss WhatsApp, fordi jeg ikke alltid får notifications derfra, slik at jeg bør huske å stikke innom og sjekke den med jevne mellomrom.

– Jeg åpner ikke meldinger før jeg har tid til å svare på dem, for da blir de ikke glemt.

– Jeg har aldri på location. Altså, det skjer av og til – kanskje to ganger i året – at en viktig app trenger tilgang til min posisjon, for eksempel når jeg skal kjøre en leiebil. Ellers ser jeg ingen grunn til å utlevere noe mer informasjon enn nødvendig.

– Jeg går ut av rommet når jeg får en telefon, sånn at samtalen min ikke går utover de andre som er fysisk til stede. (Dette har forsåvidt mindre med skjermbruk å gjøre og mer med folkeskikk å gjøre, haha.)

– Jeg prøver å bruke mobilen minst mulig foran min lille niese på seks år. Jeg tar bilder med den, men har den ellers liggende i veska. Om jeg får en melding eller en epost jeg må svare på, gjør jeg det helst i et annet rom. Jeg vil at hun skal føle at jeg er ordentlig til stede når vi er sammen, og at hun betyr mye mer for meg enn det som måtte skje på skjermen, for det gjør hun jo. Jeg vil også gå foran med et godt eksempel, med tanke på hennes egne framtidige mobilvaner.

– Jeg bruker «Do Not Disturb»-funksjonen eller flymodusen når jeg holder på med noe ekstra viktig. Jeg behøver ikke å være tilgjengelig absolutt hele tida. Vi mennesker har tross alt klart oss ganske bra i flere tusen år uten wi-fi overalt. Jeg er gammel nok til å huske at folk kunne ingnorere fasttelefonen sin når de satt til bords med familien, og si: «Nei, når de ringer midt i middagen, så får de ringe opp igjen.» Jeg husker også at mobilene kom, og at det i starten ble ansett som pinlig og uforskammet når den lyste opp eller ga lyd fra seg i tide og utide. Nå er det ingen sperrer igjen, virker det som? Nå er det liksom mobilen som veier tyngst, samme hva slags situasjon man måtte være i? Jeg lengter tilbake. Jeg tror faktisk at det etterhvert vil komme en slags motreaksjon på det elleville mobilfokuset vi nå står midt oppi, for jeg er ganske sikker på at dette ikke er sunt for oss i lengden.

– Jeg bruker AdBlock Plus i nettleseren på mobilen også, selvfølgelig! Dette har jeg nevnt flere ganger her inne i årenes løp, så jeg vet at jeg gjentar meg selv nå, men hvis du går hit og laster ned denne geniale funksjonen, så bare forsvinner nettreklamen! Det er SÅ DIGG. Jeg har installert den i alle nettlesere både på mobilen, nettbrettet og datamaskinen, og aldri sett meg tilbake.

– Jeg prøver å ha et ryddig og avklart forhold til eposten min. Jeg har meldt meg av nesten alt av nyhetsbrev, og det er en lettelse, for nå mottar jeg utelukkende sånt jeg faktisk vil ha! Som frilanser kan man få tilbud om oppdrag når som helst, og i noen tilfeller må man være rask for å få jobben, og det er litt slitsomt. Nettopp derfor vil jeg at bare de viktige epostene skal slippe gjennom filteret, sånn at jeg ikke får notifications om en masse andre greier døgnet rundt. Jeg bruker Gmail, og der kan man fordele ting i ulike mapper i innboksen, etter prioriteringsgrad. Jeg har gjort det slik at bare jobb og annet viktig havner i den mappa som gjør at jeg får notifications. Når jeg mottar for eksempel en bestillingsbekreftelse, en invitasjon eller en undersøkelse, så haster det ikke, og jeg vil ikke høre en forstyrrende lyd midt i filmen… Hvis jeg får en notification på kveldstid om en epost som jeg ikke trenger å svare på med det samme, så fjerner jeg den bare, uten å åpne eposten, og lar den ligge over natta. Jeg har nemlig kontortid, må vite. Vi frilansere fortjener også å koble av om kvelden, og det er tross alt jeg som bestemmer! Jeg åpner ikke epost-appen etter klokka fem, for da er arbeidsdagen over, så da kommer jeg uansett ikke til å svare før neste dag.

– Jeg har avfulgt alt og alle på Facebook, for jeg liker ikke å få en masse greier rett i fjeset når jeg logger på, haha. Man kan altså avfølge folk og fortsatt være venn med dem, og avfølge sider og fortsatt like dem. Med andre ord har jeg fortsatt tilgang til alt, men heller enn at ting hopper opp og biter meg i nesa, kan jeg bare oppsøke profiler og sider når det er noe jeg vil vite. Jeg bruker nå Facebook nesten bare til å dele blogginnlegg, og til å holde styr på diverse arrangement, enten jeg blir invitert eller selv inviterer. Jeg har heller ikke Facebook-appen på mobilen, jeg logger inn i nettleseren, for da slipper jeg notifications.

– Jeg følger et ganske begrenset antall profiler på Instagram, for jeg klarer uansett ikke å holde meg oppdatert på alt. Har folk åpen profil, så kan jeg jo bare stikke innom når jeg lurer på om det har skjedd noe. Jeg bruker også en del lure funksjoner som Instagram tilbyr oss: Jeg endrer fra For You til Following helt øverst når jeg åpner appen, slik at jeg ser det jeg faktisk har valgt selv. Jeg bruker Snooze Suggested Posts-funksjonen for å slippe en masse tilfeldige greier i feeden. Jeg har skrudd på Quiet Mode om kvelden, slik at jeg ikke får notifications etter klokka ni. Jeg bruker Hidden Words for å hindre spam-meldinger som inneholder visse ord og uttrykk, som «you’ve won», «du har vunnet» og diverse annet som går igjen. Jeg har Like Count slått av. Jeg velger Mute Stories på alle jeg følger. Jeg har skrudd på den innebygde tidsbegrensningen for bruk, og satt den til en time om dagen. Akkurat nå ser jeg at jeg har et gjennomsnitt på 48 minutter, og det holder som regel for meg.

– Jeg prøver å tenke «hva vil jeg dele?» eller «hva vil jeg vite?» når jeg finner fram mobilen. Skal jeg sjekke åpningstidene på et sted, eller finne ut om noen er i byen? Skal jeg legge ut et bilde eller en videosnutt? Hvis ikke, så har jeg vel strengt tatt noe bedre å ta meg til? Iblant kan jeg for eksempel åpne Instagram helt uten å tenke, og så ta meg i det. Jeg vil helst at sosiale medier først og fremst skal være noe jeg bruker til å sende ting ut, ikke til å ta ting inn, for hvis jeg skulle fulgt med på og fått med meg alt andre deler, så måtte jeg jo vært pålogget hele tida? Jeg stoler på at venner og familie faktisk sender meg en melding eller ringer meg når det er noe viktig, liksom, og så gjør jeg det samme i gjengjeld.

Oi, det ble 20 punkter! Jeg hadde visst mer å si om dette enn jeg først trodde. La meg gjenta at jeg selv også går på en smell iblant, da. Det gjør vi alle. Samtidig er jeg nok kanskje over gjennomsnittlig bevisst på at tid er en begrenset ressurs, og opptatt av at den tida jeg har, den vil jeg bruke på folk, aktiviteter og inntrykk som jeg velger aktivt selv, og som gir meg noe. Jeg styrer mobilbruken min, ikke omvendt. Sånn har jeg det best, så dette fungerer for meg. Alle er forskjellige, naturligvis, så det er ikke sikkert at noe av dette ville fungere for andre, men nå vet dere i hvert fall hvordan jeg tenker og hvilke små triks jeg bruker, hoho. Vil man ha flere tips, så er dette ei fin liste – og har dere egne anbefalinger på lur, så kom gjerne med dem!

Det er en god følelse å finne en velfungerende balanse i hverdagen, synes jeg. Det fortjener vi, alle sammen.

– – – – –
In other words: My relationship with my phone, summed up in a list of bullet points. I try to limit the time I spend on screens and social media, simply because I feel better that way. For an English version, please use the translation widget!