Nå som den nye serien er blitt tilgjengelig på Netflix, vil jeg slå et slag for disse enestående bøkene. Har du vurdert å lese dem, så gjør det! Da kan du se serien etterpå og glede deg over alle referansene (det kommer visst to sesonger til, så du har god tid), og så får du en stor leseropplevelse.

Da jeg fikk denne samleboksen – The Complete Wreck – i julegave av søsknene mine for noen år siden, begynte jeg å gråte av glede. Så mye betyr disse bøkene for meg. A Series of Unfortunate Events består av 13 bøker og er skrevet av Lemony Snicket. De er egentlig myntet på barn (målgruppa er visstnok mellom åtte og tolv år), men har vel så mye å tilby oss som er litt eldre! Jeg vet at noen er for kule til å lese barnebøker, og det er selvfølgelig deres problem. Jeg var 17 da jeg leste serien første gang, og siden da har jeg lest den to ganger til.

Disse bøkene ligner ikke på noe annet jeg har lest. Jeg vil ikke avsløre for mye, men det hele begynner med at tre barn mister hjemmet sitt og foreldrene sine i en brann. Hovedpersonene Violet, Klaus og Sunny Baudelaire står plutselig på bar bakke. De blir sendt til en verge, Count Olaf, som visstnok skal være en fjern slektning. Han viser seg å være like grisk og ondskapsfull som han er selvopptatt og teatralsk. Han bryr seg ikke om barna i det hele tatt, han bryr seg bare om den digre formuen som foreldrene deres etterlot seg. Dermed er vi i gang. Den ene forferdelige hendelsen følger den andre. Man skulle tro at det ikke skulle bli stort verre når man nettopp er blitt foreldreløs, men i disse bøkene blir det alltid verre. Alltid.

Det høres kanskje ikke særlig muntert ut, og det er det heller ikke. Det er faktisk ganske grusomt, og det er både trist og frustrerende å lese, for det finnes nesten ikke grenser for hva de lett karikerte figurene i denne serien kan få seg til å si eller gjøre. Samtidig føles det veldig forfriskende. Sorg, sinne, galgenhumor og følelsen av at alt går til helvete er ikke hverdagskost, særlig ikke i barnebøker. Det er nok like greit, men det trenger ikke gå bra til slutt i hver eneste fortelling. Noen ganger går det bare galt, igjen og igjen. Slik er livet, og slik er A Series of Unfortunate Events.

Her vil jeg komme med en anmodning av sterkeste sort. Les serien på engelsk. Den er stappfull av språklige krumspring som ikke lar seg oversette! (Dessuten er den lettlest, så selv de som vanligvis ikke leser bøker på engelsk, vil sannsynligvis kunne lese disse uten større problemer.) Forfatteren Lemony Snicket har en helt spesiell stil. Bøkene er skrevet på en intelligent og innovativ måte, med innstikk, referanser, avbrytelser og digresjoner. Med en herlig blanding av hjertevarme og iskald kysnisme. Med så mye humor, til tross for at det skjer så mye fælt. Det er mørkt, morbid og morsomt. Disse bøkene får meg både til å gråte på sengekanten og le høyt på bussen.

Denne serien kan kategoriseres både som tragedie og komedie, som gotisk litteratur og som et mysterium. Det ligger nemlig noe i bakgrunnen hele tida, noe stort og komplisert, og som leser får man den herlige følelsen av at forfatteren vet nøyaktig hvor han vil. En bisetning her, en biperson der. Veldig Finurlige Detaljer. Alt henger sammen. Det finnes dessuten flere tilleggsbøker (og ei helt herlig plate!) som utbroderer ytterligere, men selv om jeg har lest flere av dem, er det fortsatt enkelte brikker som ikke har falt på plass. Jeg tror jeg kunne undre meg og glede meg over disse bøkene nærmest til evig tid, og jeg er så inderlig glad for å ha dem i bokhylla, slik at jeg kan lese dem på nytt når behovet melder seg igjen.

A Series of Unfortunate Events anbefales på aller varmeste vis!

– – – – –
In other words: Now that the Netflix series has become available, allow me to recommend A Series of Unfortunate Events, the books by Lemony Snicket. (Apparently they’re planning three seasons of the television series, so you’ll have plenty of time to read the 13 books before watching it all, and then you can enjoy the lovely references!) These novels were written for children, apparently aged eight to twelve or something, but I actually think they have more to offer an older reader. I know some people feel too cool to read children’s books, and that’s their problem, but I was 17 when I first read this series, and since then I’ve read it two more times. When I was given all the books – The Complete Wreck – as a Christmas present from my two siblings, I cried with joy. That’s how much this series means to me.
These books are unlike anything else I’ve ever read. I don’t want to give too much away, but it all begins when three children lose their home and their parents in a fire. Violet, Klaus and Sunny Baudelaire are left with nothing and placed in the care of a legal guardian, a man who calls himself Count Olaf. He turns out to be as self-centered and theatrical as he is greedy and evil. He doesn’t care about the children, only about the huge fortune that their parents left behind. And then it’s on. One awful incident after another. You’d think it couldn’t get much worse when you were just orphaned, but it these books it always gets worse. Always.
This might not sound particularly merry, and it isn’t. It is quite gruesome, actually, and it is saddening and frustrating to read, because there’s almost no end to the terrible things that the slightly caricatured people in this series will say and do. At the same time, though, it is really refreshing. Sorrow, anger, gallows’ humour and the feeling that everything is going to hell is not common, especially not in children’s literature. That’s probably just as well, but not every story has to end well. Sometimes things go wrong, again and again. That’s true in life, and in A Series of Unfortunate Events.
The actual writing is unique. These books are full of linguistic shenanigans! Lemony Snicket has his very own style – intelligent and innovative, with interruptions, homages and digressions. With a warm heart and ice-cold cynicism. With such a lot of humour, even though so many horrible things happen. It is dark and morbid, yet very amusing. These books make me cry, but they also make me laugh out loud on the bus.
This series could be categorised as tragedy, comedy, gothic literature and mystery. There is something in the background at all times, something large and complex, and you get the lovely feeling that the author knows exactly what he’s doing when where he’s going. A sentence here, a supporting character there. Very Fine Details. It’s all connected. There are even several extra books (and an amazing record!) that tell you more, but even after reading two of them, there are still a couple of pieces that I have trouble placing in the puzzle. I think I could keep pondering and enjoying these book for ever, and I’m so happy they’re right here in my bookshelf, ready for when I feel the need to read them again.
Recommended in the strongest way!