Endelig er det på tide å vise fram en ny vintage-venn! Det er tross alt oktober, og selv om det ikke blir noen stor feiring i år, kan jeg kle meg for anledningen. Jeg kjøpte nemlig en vintage dirndl da vi var i Tyskland i 2018! (Innleggene fra turen finnes her.)

Dette er noe ganske annet enn de knøttsmå kostymene de har på morobutikker, altså. Jeg tror mange tenker fyllefest, polyester og pupper og lår når de hører ordet dirndl, men dette er altså en klassisk og tradisjonell kjole fra den tyske landsbygda, fra fjellområdene i sør, fra Alpene.

Man ser riktignok hvor stereotypien kommer fra, da! En dirndl har stort sett alltid firkantet utringning og flatterende snitt.

Jeg føler meg både fin og kjernesunn når jeg har den på, haha.

Akkurat som den norske bunaden finnes dirndler i mange farger og mønstre, som varierer med hvor de kommer fra, hva de ble brukt til og hvor gamle de er. Denne er fra Bayern, og den er minst seksti år gammel! Den er i nesten helt perfekt stand, så noen har tatt godt vare på den. Mange varianter har forkle, men denne har knapper nedover fronten i stedet for i siden eller bak, og ble brukt uten.

Hver knapp er dekket med tråd i et intrikat mønster. Tenk, så tidskrevende… Detaljene på denne kjolen er helt rå!

Det rutete stoffet i hvitt og lilla er tettvevet, tung bomull. Skjørtet har mye volum og fôr i silke, og det er en stor, skjult lomme på høyre side.

Hvem kan vel motstå puffermer med blondekant?

En dirndl med slike halvlange ermer, som ikke brukes med skjorte under, var ment for vinterhalvåret. Denne kjolen er ganske god og varm, og det er ikke noe problem å bruke den utover høsten og vinteren. I fjor hadde jeg den faktisk på meg på julaften!

Bak har kjolen fine sømmer i ryggen, og det er hundre tusen folder i livet.

Jeg liker kjoler og skjørt med slike folder, for de legger seg så fint over hoftene, men jeg er veldig glad for å slippe å gjøre all denne jobben selv!

Det fulgte med et belte, men det er dessverre litt for stort, så jeg bruker det ikke. Det har ei tung spenne foran, som gjør at det henger framover i stedet for å sitte etter, slik meningen er, så da er det penere uten. Den enkle hjerteformen er i hvert fall veldig typisk på en dirndl, så det er hyggelig likevel!

Kjolen er kjøpt i München, hos Alexa. I innlegget om den dagen skrev jeg følgende:
«Her gravde jeg litt i en haug med nyankomne plagg, og plutselig kjente jeg tykk, tung bomull mellom fingrene, og så trakk jeg fram en gammel dirndl fra femtitallet, en drøm av en kjole! Innehaveren hadde ikke rukket å sette prislapp på den ennå, så vi snakket litt, og ble enige om en pris på 50 euro. Jeg var storfornøyd med kjøpet, og det er jeg fortsatt!»

Jeg snakket lenge med den hyggelige om kunnskapsrike innehaveren, og betalte altså mindre enn en femhundrelapp for denne godbiten. Fremdeles fornøyd, hihi.

Da er det bare å se drømmende ut i lufta og glede seg til neste gang man har tysk øl om hender.

Jeg kan jo nevne at Røør her i Oslo faktisk har et av mine yndlingsbrygg på fat akkurat nå. Nummer 27 på menyen deres er en dunkelweizen (altså et mørkt hveteøl, best of borth worlds!) fra Ayinger, som jeg smakte og falt for på samme Tyskland-tur som denne kjolen stammer fra. Et morsomt og velsmakende sammentreff!

Denne kjolen er en liten bit tysk historie, og noen har lagt ned veldig mye arbeid i å lage den, og jeg koser meg med å bruke den!

Auf Wiedersehen, mine venner!

– – – – –
In other words: It’s finally time to present another vintage frock! This one is very special, it’s a traditional dirndl from the fifties! I bought it in Germany when we were in Munich two years ago. (Read about our trip here!) It’s a far cry from the tiny little polyester costumes people wear to get drunk during Octoberfest, haha, but you can see where the inspiration came from. This is the real deal, and it has the classic squared neckline and flattering shape. The details on this dress are amazing. It is so well made, and it is almost flawless, so someone must have taken good care of it during the past sixty years! The purple and white gingham fabric is a thick, heavy cotton, the skirt is full and lined with silk, there is a large, hidden pocket on the right side, the sleeves have a nice pouf and pretty lace, and the waist has a thousand little gathers. I paid less than fifty pounds for it, and learned a lot from the cool, knowledgable lady in the shop. Apparently, this type of dirndl with sleeves was worn during the winter months, and the buttons down the front (all covered with thread, they are beautiful!) show that it was worn without an apron. It did come with a belt, but it’s too big, so I don’t wear it. I like the heavy heart shaped buckles, though, which are also very typical. So much love has been put into this dirndl dress, and I feel great in it! Auf Wiedersehen, friends!