La oss ta en tur til varmere strøk! Her kommer et bildebonanza fra høstens lille utflukt til Italia!

Jeg var så heldig å bli invitert med på en jobbtur i høst, for å besøke det kjente vinhuset Tommasi. Denne familieprodusenten holder til Valpolicella-området i Veneto, et av Italias viktigste vindistrikt, i den nordøstlige regionen Verona. Jeg hadde aldri vært i denne delen av Italia før, og gledet meg veldig!

Selve reisen dit ble ganske strevsom, for flyvningen vår ble avlyst helt uten forvarsel, så vi måtte vente og legge om ruta og vente mer og fly via Nederland og vente enda litt til. Vi skulle egentlig ankommet hotellet vårt klokka fire om ettermiddagen, men vi var ikke framme før nærmere to om natta, etter tjue timer i transit. Med andre ord mistet vi hele den første kvelden, og vi stupte i seng etter en lang og slitsom tur, men vi var i hvert fall framme. Morgenen etter våknet vi til strålende sol og bølgende åser!

Dette bildet er tatt fra toppen av en ås som tilhører Tommasi, for turen gikk dit rett etter frokost. Her ser man vinranker på alle kanter, og kasser står klare til innhøsting av de modne druene! Vi fikk en omvisning i flere vinmarker, pluss i deler av produksjonslokalene og vinkjelleren. Jeg var utvilsomt den mest interesserte i reisefølget, hoho – for meg som sommelier er jo sånt kjempeinteressant! Jeg vet riktignok at ikke alle som leser denne bloggen synes vin er spennende, så jeg kommer ikke til å gå nærmere inn på Tommasi-besøket her. De som vil, kan lese mer om besøket og vinene her, i et eget innlegg på Vin og vegetar!

La meg bare nevne at det er ganske kult å drikke vin fra én bestemt vinmark mens man står rett ved den, hihi.

Pluss at det er noe magisk ved bugnende drueklaser…

…og med druer som er midt i fargeskiftet på vei mot modning. Synes det er så gøy å se!

Sånn, nok vin-nerding.

Etter produsentbesøket ble vi kjørt til en liten by som het Lazise, som ligger ved Gardasjøen.

Er det bare meg, eller driver folk og maser om hvor fint det er ved Gardasjøen? Det er liksom stedet de må tilbake til før de dør, stedet de drømmer om å gifte seg, stedet de synes er vakrest på jord… Jeg kjente før jeg reiste at jeg var litt lei Gardasjøen, selv om jeg aldri hadde vært i nærheten av den, haha.

Greit, greit, det er dødsfint der.

Fjell i horisonten, knallblå himmel, turkis sjø, klassiske riviera-vibber. Veldig flott!

Bebyggelsen var det heller ikke noe å si på. Vi hadde en bordreservasjon på en restaurant i denne heslige rekka med hus.

Det var nemlig tid for lunsj! Med tre retter og flere glass vin, på italiensk vis. Ikke meg imot!

Etter lunsj fikk vi en time til å se oss om i byen. Det var selvfølgelig ikke nok, men jeg vandret på måfå i de smale brusteinsgatene og lot meg forføre av den frodige, fargerike kontinentale sjarmen.

Jeg var varm og mett og blid og fornøyd.

Oppdaget et utrooolig fint sted da jeg kikket inn i en bakgård, men rakk ikke å gå inn. Om jeg drar tilbake hit en gang, skal jeg ta et glass her!

Nå var det på tide å ta plass i turbussen og dra videre.

Vi satte kursen mot hotellet for å skifte, og så mot Verona, selve byen!

For å nå den gamle bykjernen, kan man krysse elva Adige ved hjelp av den kjente Ponte Pietra.

Den var veeeldig fin i solnedgangen.

Jeg hadde kledd meg om til middag. Valgte å pakke denne kjolen, som jeg liksom synes at ser litt italiensk ut?Det var ikke schtøgt i Verona heller.

Det var riktignok maaange turister der, så jeg er glad for at jeg gikk i følge med noen som kjente byen, og som visste om små, bortgjemte smug med knallbra vinbarer i.

Trange, gamle lokaler fulle av flasker og historie? Ja, takk.

Lokal hvitvin med ti år på nakken? Ja, takk.

Vi tok altså et glass vin før middag, men så gikk vi videre innover i byen, blant annet forbi «huset til Julie». Som i Romeo og Julie, ja. Det hadde akkurat stengt for dagen, men jeg tenkte jeg kunne koste på meg et bilde av porten.

Jeg har faktisk lest Shakespeare-stykket, som utspiller seg i byen, men det var ikke så viktig for meg å se dette landemerket – fordi jeg ikke er noen romantiker, og fordi at historien og figurene er oppdiktet, så denne turistattraksjonen er bare tull, hoho. Det hindrer ikke horder av turister i å flokke seg foran porten for å skrive kjærlighetserklæringer på murveggen eller ta bilder med selfiestang, selvfølgelig. Verden vil bedras.

Uansett, vi gikk videre, mens mørket falt rundt oss, for vi hadde en middagsreservasjon.

Vi satt ute i den varme kveldslufta, på et torg, blant bygg og buer – omgivelsene lignet på kulissene fra en opera!

Her fikk vi nok en treretter. Stakkars oss. Første og tredje rett var imidlertid ikke særlig fotogene, hoho, så hovedretten får representere hele måltidet.

Jeg avsluttet med min favorittdrink for tida, espresso martini.

Det ble enden på kvelden, og på oppholdet. Vi dro tilbake til hotellet, og morgenen etter reiste vi tilbake til Norge. Med andre ord ble det bare én dag i Verona, men vi fikk veldig mye ut av den!

Takk for at dere ville være med på turen!

– – – – –
In other words: I got to go to Italy this autumn, with work, and spend a day in the Verona region in the northeast. It looked like this! It was a long, beautifully sunny day with a visit to a winery (Tommasi, a famous producer in Valpolicella) and several big meals, the Italian way. I also got to see some very pretty places, like the little town Lazise by Lake Guarda (that lush continental aesthetic just kills me!), and the actual city of Verona, with the famous Pietra brigde. We also passed by the alleged house of Juliet, of Romeo and Juliet, which takes place «in fair Verona». However, it’s a scam, since Shakespeare’s story and characters are fictual. That doesn’t stop hordes of tourists from writing love notes on the walls and taking photos with their selfe sticks, though! Oh well. I had a lovely time! Thanks for letting me share my trip with you!