Altså, disse sommerkveldene, når sola er lav og gylden, og bladene og gresset gløder, når selv vinden er varm, og lufta lukter grønt og frodig av alt som står i flor, og hjemme står balkongdøra åpen til enhver tid, og varmedisen dekker byen som et teppe, og det blir aldri mørkt, men man må sove likevel, og man ligger under bare laken. Disse sommerkveldene er noe av det fineste som finnes.

– – – – –
In other words: Those summer evenings, you guys, when the sun is low and golden, and makes the leaves and grass glow, and even the wind is warm, and the air smells all green and lush from everything that’s in bloom, and at home the balcony door is always open, and the heat blankets the city, and it never gets dark, but you still have to sleep, and you ditch the duvet and use just the cover. Those summer evenings are among the very best things.