Jeg er litt ekstra emosjonell for tida, av flere grunner, både store og små og fine og frustrerende ting. Derfor prøver jeg å være snill med meg selv. Jeg legger meg litt tidligere, spiser godt, tilbringer kvelden hjemme med bok og serier hvis jeg føler for det, og tar en ekstra øl med venner om jeg føler for det. Sånn burde det jo egentlig alltid være, men jeg har jobbet så mye siden årsskiftet, og hatt så mye å tenke på, så jeg kjenner at jeg må være litt mer bevisst for tida. Noen ganger kan man vente litt før man svarer på den eposten, og noen ganger må man ta ei lita pustepause eller gråtepause for seg selv, og noen ganger kan man ta neste buss i stedet for å løpe etter den som nettopp dro forbi. Det er helt greit, og bare sunt.

Dessuten kan man belønne seg selv! Treat yo’self, som Donna og Tom sier. Trollmannen har jeg jo vist dere allerede, og her kommer noen flere saker jeg har gitt meg selv i det siste.

Snittblomster.

Jeg hadde egentlig tenkt å klare meg uten fram til vi flytter, for alle vasene våre er pakket ned, men roser i ølglass fungerer vel så bra. Denne buketten var nedsatt til tjue kroner på butikken på hjørnet, fordi den begynte å bli litt rufsete. Jeg forbarmet meg over den, og nå har den stått og vært fin i over ei uke!

Disse nye produktene fra Nidar!

Jeg pleier ikke å kjøpe så mye snop, men for noen år siden oppdaget jeg disse kanadiske godbitene på reise i Asia, og jeg passet på å kjøpe massevis med meg hjem da jeg senere besøkte Canada, for jeg har ikke funnet noe tilsvarende i Norge. Før nå! Dette er altså så godt. Jeg tar to, tre av hver til kaffen, takk.

To nye, gamle kjoler. Iiih!

Tidligere denne uka var det en leilighet vi hadde lyst på som gikk for én million kroner over prisantydning. Vi rakk ikke en gang å legge inn noe bud før den var laaangt utenfor rekkevidde. Mildt sagt demotiverende! Etterpå gikk jeg rett til Marita-butikken, for der har de begynt å selge klær i kjelleren, og jeg hadde ikke vært der nede ennå. Jeg tenkte at hvis jeg mot formidning fant noe fint og gammelt som passet, skulle jeg unne meg det. Jeg fant altså ikke bare én, men to vintage-kjoler! Den ene kostet 130 kroner og den andre 60. Tenk at man fortsatt kan gjøre slike kupp, hoho! Kaksene kan beholde millionene sine, jeg får livsvarig glede for en tohundrelapp.

Fordi jeg fortjener det.

– – – – –
In other words: I don’t have time to translate this post properly, but lately I’ve been more emotional than usual, and I’ve treated myself to roses, chocolate and two vintage dresses (they were a steal!). Because I deserve it.