Good books: A Series of Unfortunate Events

Nå som den nye serien er blitt tilgjengelig på Netflix, vil jeg slå et slag for disse enestående bøkene. Har du vurdert å lese dem, så gjør det! Da kan du se serien etterpå og glede deg over alle referansene (det kommer visst to sesonger til, så du har god tid), og så får du en stor leseropplevelse.

A Series of Unfortunate Events, the Complete Wreck, by Lemony Snicket / etdrysskanel.comDa jeg fikk denne samleboksen – The Complete Wreck – i julegave av søsknene mine for noen år siden, begynte jeg å gråte av glede. Så mye betyr disse bøkene for meg. A Series of Unfortunate Events består av 13 bøker og er skrevet av Lemony Snicket. De er egentlig myntet på barn (målgruppa er visstnok mellom åtte og tolv år), men har vel så mye å tilby oss som er litt eldre! Jeg vet at noen er for kule til å lese barnebøker, og det er selvfølgelig deres problem. Jeg var 17 da jeg leste serien første gang, og siden da har jeg lest den to ganger til.

Disse bøkene ligner ikke på noe annet jeg har lest. Jeg vil ikke avsløre for mye, men det hele begynner med at tre barn mister hjemmet sitt og foreldrene sine i en brann. Hovedpersonene Violet, Klaus og Sunny Baudelaire står plutselig på bar bakke. De blir sendt til en verge, Count Olaf, som visstnok skal være en fjern slektning. Han viser seg å være like grisk og ondskapsfull som han er selvopptatt og teatralsk. Han bryr seg ikke om barna i det hele tatt, han bryr seg bare om den digre formuen som foreldrene deres etterlot seg. Dermed er vi i gang. Den ene forferdelige hendelsen følger den andre. Man skulle tro at det ikke skulle bli stort verre når man nettopp er blitt foreldreløs, men i disse bøkene blir det alltid verre. Alltid.

Det høres kanskje ikke særlig muntert ut, og det er det heller ikke. Det er faktisk ganske grusomt, og det er både trist og frustrerende å lese, for det finnes nesten ikke grenser for hva de lett karikerte figurene i denne serien kan få seg til å si eller gjøre. Samtidig føles det veldig forfriskende. Sorg, sinne, galgenhumor og følelsen av at alt går til helvete er ikke hverdagskost, særlig ikke i barnebøker. Det er nok like greit, men det trenger ikke gå bra til slutt i hver eneste fortelling. Noen ganger går det bare galt, igjen og igjen. Slik er livet, og slik er A Series of Unfortunate Events.

Her vil jeg komme med en anmodning av sterkeste sort. Les serien på engelsk. Den er stappfull av språklige krumspring som ikke lar seg oversette! (Dessuten er den lettlest, så selv de som vanligvis ikke leser bøker på engelsk, vil sannsynligvis kunne lese disse uten større problemer.) Forfatteren Lemony Snicket har en helt spesiell stil. Bøkene er skrevet på en intelligent og innovativ måte, med innstikk, referanser, avbrytelser og digresjoner. Med en herlig blanding av hjertevarme og iskald kysnisme. Med så mye humor, til tross for at det skjer så mye fælt. Det er mørkt, morbid og morsomt. Disse bøkene får meg både til å gråte på sengekanten og le høyt på bussen.

Denne serien kan kategoriseres både som tragedie og komedie, som gotisk litteratur og som et mysterium. Det ligger nemlig noe i bakgrunnen hele tida, noe stort og komplisert, og som leser får man den herlige følelsen av at forfatteren vet nøyaktig hvor han vil. En bisetning her, en biperson der. Veldig Finurlige Detaljer. Alt henger sammen. Det finnes dessuten flere tilleggsbøker (og ei helt herlig plate!) som utbroderer ytterligere, men selv om jeg har lest flere av dem, er det fortsatt enkelte brikker som ikke har falt på plass. Jeg tror jeg kunne undre meg og glede meg over disse bøkene nærmest til evig tid, og jeg er så inderlig glad for å ha dem i bokhylla, slik at jeg kan lese dem på nytt når behovet melder seg igjen.

A Series of Unfortunate Events anbefales på aller varmeste vis!

A Series of Unfortunate Events, the Complete Wreck / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Now that the Netflix series has become available, allow me to recommend A Series of Unfortunate Events, the books by Lemony Snicket. (Apparently they’re planning three seasons of the television series, so you’ll have plenty of time to read the 13 books before watching it all, and then you can enjoy the lovely references!) These novels were written for children, apparently aged eight to twelve or something, but I actually think they have more to offer an older reader. I know some people feel too cool to read children’s books, and that’s their problem, but I was 17 when I first read this series, and since then I’ve read it two more times. When I was given all the books – The Complete Wreck – as a Christmas present from my two siblings, I cried with joy. That’s how much this series means to me.
These books are unlike anything else I’ve ever read. I don’t want to give too much away, but it all begins when three children lose their home and their parents in a fire. Violet, Klaus and Sunny Baudelaire are left with nothing and placed in the care of a legal guardian, a man who calls himself Count Olaf. He turns out to be as self-centered and theatrical as he is greedy and evil. He doesn’t care about the children, only about the huge fortune that their parents left behind. And then it’s on. One awful incident after another. You’d think it couldn’t get much worse when you were just orphaned, but it these books it always gets worse. Always.
This might not sound particularly merry, and it isn’t. It is quite gruesome, actually, and it is saddening and frustrating to read, because there’s almost no end to the terrible things that the slightly caricatured people in this series will say and do. At the same time, though, it is really refreshing. Sorrow, anger, gallows’ humour and the feeling that everything is going to hell is not common, especially not in children’s literature. That’s probably just as well, but not every story has to end well. Sometimes things go wrong, again and again. That’s true in life, and in A Series of Unfortunate Events.
The actual writing is unique. These books are full of linguistic shenanigans! Lemony Snicket has his very own style – intelligent and innovative, with interruptions, homages and digressions. With a warm heart and ice-cold cynicism. With such a lot of humour, even though so many horrible things happen. It is dark and morbid, yet very amusing. These books make me cry, but they also make me laugh out loud on the bus.
This series could be categorised as tragedy, comedy, gothic literature and mystery. There is something in the background at all times, something large and complex, and you get the lovely feeling that the author knows exactly what he’s doing when where he’s going. A sentence here, a supporting character there. Very Fine Details. It’s all connected. There are even several extra books (and an amazing record!) that tell you more, but even after reading two of them, there are still a couple of pieces that I have trouble placing in the puzzle. I think I could keep pondering and enjoying these book for ever, and I’m so happy they’re right here in my bookshelf, ready for when I feel the need to read them again.
Recommended in the strongest way!

18 tanker på “Good books: A Series of Unfortunate Events

  1. Jeg er definitivt ikke for kul til å lese barnebøker! Ga meg aldri i kast med å lese disse da jeg var mindre av en eller annen grunn, men spørs om jeg ikke må gjøre det nå. :) Tenker meg det er fin lesning som et avbrekk til tung faglitteratur!

    Liker

  2. Jeg begynte å lese serien tilfeldig i jula. Var ikke klar over at det kom en Netflix-serie. Jeg hadde tenkt å lese serien en god stund, og fant ut at det passet fint som julelektyre. Nå dukker jo bøkene opp overalt, både på blogger og instagram. Liker serien så langt, har lest de tre første bøkene og tror nok jeg kommer til å lese resten også :)

    Liker

    • Ps. Hvem kan vel ikke like bokstavrimet i titlene?

      Pps. Hvem er egentlig for kul for barnebøker?? Da går man i så fall glipp av veldig mye bra.

      Liker

      • Ja, det finnes jo en hel verden av super barnelitteratur som man kan glede seg over! Åh, enig, jeg elsker bokstavrim og andre språklige fornøyeligheter, så disse bøkene gjør meg så glad. Tipper de fungerte godt som julelesning! Så flott at bokserien får oppmerksomhet nå – jeg har faktisk ikke sett noe til den på blogger eller instagram foreløpig, så kanskje jeg følger feil folk? Det er i hvert fall kjempebra om flere får øynene opp for bøkene her i Norge, synes jeg! Kos deg med resten!

        Liker

  3. For en fin anmeldelse av en spennende bokserie :D Jeg tror det var etter at det kom en film i 2004 at jeg fikk en dataspillversjon av historien. Både gøy og veldig frustrerende, spesielt å jage alle de irriterende krabbene på stranden i begynnelsen av spillet, haha!

    Liker

  4. Jeg tror det er en glede å være alltid klar og åpen til litteratur for unge , eller barn. Jeg nylig overrasket meg selv å gjøre fin dykking med en gammel bok på norsk om barndommen verden av en ung jente ( fra :»Bjørg Vik»). ellers dine er kanskje tilsvarende («Famous Five» fra» enid Bliton») til min barndom; men aldri sett gjort om til film.

    Liker

    • Jeg leste også Enid Blyton sine bøker i Fem-serien (som de het i Norge) da jeg var liten! Foreldrene mine hadde de gamle bøkene fra sin egen barndom, og det var like gøy for meg. Jeg synes også man skal være åpen for barne- og ungdomslitteratur, uansett hvor gammel man er!

      Liker

  5. Jeg er alt lesende, med et hjerte som dunker litt ekstra hardt for ungdomslitteratur :) I 2009 leste jeg de åtte første bøkene i denne serien, lyttet til lydbøkene på engelsk, men jeg ga meg der. Der og da følte jeg det begynte å bli for formelpreget og forutsigbart, men det endrer seg kanskje? Burde jeg fortsatt?

    Liker

    • Skjønner! Jeg har fått den følelsen av en del andre bokserier, men ikke av denne. Kanskje fordi jeg ikke leste alle bøkene rett etter hverandre da jeg leste serien første gang (da var de helt nye, så jeg måtte vente på at de skulle komme til biblioteket, og dermed leste jeg andre ting i mellomtida), eller kanskje fordi skrivestilen og humoren traff meg i så stor grad, hihi. Jeg synes definitivt at de siste fem bøkene er verdt å lese – de blir jo gradvis tykkere jo lenger ut i serien man kommer, etterhvert som historien blir stadig mer kompleks og mysteriet vokser seg større, og selv var jeg i hvert fall veldig nysgjerrig på hvordan det hele ville ende! Slutten er veldig bra, synes jeg!

      Liker

  6. Disse!

    Har helt glemt at de fantes, – har aldri lest dem, men alltid tenkte at jeg måtte få gjort det. Kanskje dette var sparket bak jeg trengte? Ellers har jeg etter at babyen kom til verden oppdaget et helt nytt dilemma: jeg leser nesten bare på engelsk (så fremt det er orginalspråket), og vil jo gjerne ha HP, LOTR, disse, Roald Dahl etc stående på nettopp engelsk i bokhylla, samtidig som jeg tenker at det er lurt å kjøpe norsk, med tanke på fremtidig høytlesning. Vansklig. Kanskje jeg bare burde begynne arbeidet for å få et tospråklig barn først som sist?

    Liker

    • Det er en herlig serie, i hvert fall, som sikkert kan fungere ypperlig som «innimellom-bøker» ved siden av de flotte målene du har satt deg!
      Haha, jeg skjønner at en baby kan virke inn på innholdet i bokhylla… Selv har jeg vokst opp i et hjem med veldig mange engelske bøker, og jeg startet jo å lese dem, uten oppfordring, da jeg begynte å skjønne hva som sto i dem. Nye generasjoner vil sikkert lære engelsk enda tidligere enn vi gjorde! Dessuten er det heldigvis ikke sånn at man må kjøpe og eie alt man skal lese høyt for barna – husk biblioteket, der vil jo alt alltid finnes på norsk! <3

      Liker

  7. Tilbaketråkk: Shelfie | Et dryss kanel

  8. Tilbaketråkk: Dionysus | Et dryss kanel

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..