Det er som regel ikke materielle gleder som er de største for min del, men iblant dukker det opp ting – faktiske, fysiske ting – som gjør smilet ekstra bredt.

La oss begynne med å titte på det jeg kjøpte med meg hjem fra Canada!

Det ble to vintagekjoler fra Toronto, en ny leppestift (påfyll av en favoritt, Russian Red fra Mac), canadisk snop (mørk sjokolade med granateple er altså såååå godt) og to små flasker med lokale spesialiteter; ice wine og lønnesirup. Kunne ikke dy meg, hoho.

Jeg har brukt begge kjolene siden jeg kjøpte dem, og de er så helt forskjellige og så herlige på hvert sitt vis, og dere skal få se mer av dem etterhvert.

Det neste punktet er også en anbefaling: Taddy Porter fra Samuel Smiths bryggeri. Jeg ble så glad da jeg oppdaget denne på polet, og jeg måtte kjøpe med to flasker for å overraske Jonasflotte, ettersom Sam Smiths driver flere av favorittpubene våre i London! Når savnet blir for stort, kan vi skåle i disse godsakene og drømme oss vekk.

Så har vi basilikumen som jeg på magisk vis har lykkes med å legge av og plante om. Ser dere den som står på kjøkkenbenken? Den er kjøpt på butikken, og jeg knep av en liten stilk, satte den i vann og ventet til den fikk røtter, og plasserte den deretter i en blikkboks med jord. Der virker det som at den trives, for den vokser stadig!

(Jeg innser at dette kanskje er gammelt nytt for mange av dere, men jeg har ikke prøvd det før, så jeg er storfornøyd!)

Forleden fikk jeg dessuten pakkepost fra ei venninne fra Paris. Hun kommer opprinnelig fra Taiwan, og er nå tilbake der, og hun sendte meg et veldig stilig kort, en blyant kledd i flagget og en Mario! Du kan tro jeg ble glad!

Akkurat denne Mario’en har hull i hodet, for han er laget for å passe på en mobiltelefon, og han fikk flytte rett inn på hjemmekontoret.

Dette ser jeg til høyre for meg i skrivende stund, for jeg sitter ved pulten, som er en glede i seg selv. Jonasflotte har skrudd sammen og lakkert den, og selve treet skulle egentlig brukes som benkeplate på kjøkkenet, men så ble det skrivebord i stedet. Det er skikkelig fint å jobbe ved!

Den aller største gleden, både i overført betydning og rent bokstavelig, er de nye spisestuestolene våre.

Vi har vært på utkikk i en måneds tid, men så fort denne annonsen dukket opp på Finn, skjedde ting veldig fort – det ble plutselig helt klart at de skulle flytte inn her hos oss. Stolene er nemlig åtti år gamle – de er laget på 30-tallet og kommer fra England. Stort bedre blir det liksom ikke! Vi vet ikke når stolene ble tatt med til Norge, men under setene sitter fortsatt de gamle fraktsedlene! De ble tydeligvis sendt til «Frøken Kristineh N.» til Christiania Ø, altså med den gamle østbanen. Jeg er så glad i ting med historie!

Selgeren måtte kvitte seg med stolene på grunn av plassmangel, og solgte dem for søtti kroner stykket, eller fem hundre kroner hvis man kjøpte hele settet på ti. Vi trodde nesten ikke våre egne øyne da vi leste annonsen, men kunne ikke annet enn slå til, og jeg tok ut den femhundrelappen fra minibanken med et stort smil. For et funn!

Nå står det seks gamle, engelske stoler ved det tunge trebordet som oldefaren min har laget, og plutselig har vi verdens fineste og mest unike spisestuemøblement. Jeg ser fram til middager, spillkvelder og gode samtaler i spisestua.

Jeg ville bare dele gleden(e) med dere!

– – – – –
In other words: I’m no material girl, really, but these are some things – actual, physical things – that have made me happy lately. I brought two vintage dresses home from Canada, as well as a new Russian Red lipstick (this is one of my favourites from Mac), some great chocolate and two local specialties: Ice wine and maple syrup! Then there’s the delicious Tabby Porter which I was so happy to find here in Norway. I also like our new basil plant, which grew from a few leaves that I cut from a store bought one. Oh, and a friend I made in Paris sent me lovely snail mail from her native Taiwan – I loved the cool post card, the pencil and the Mario, which now guards my phone! The biggest thing lately is our new, old dining room chairs. We found an ad on a second hand website, and I was so happy when these guys moved in. They were made in England in the 30s, so they are eighty years old, and they still have labels underneath from being shipped to Norway! Now they surround the heavy wooden table that my great grandfather once made, and I think we’ve got the most beautiful and unique dining room furniture ever. I just wanted to share these things with you guys!