Jeg aner ikke hvilken side bilene kommer fra når jeg skal krysse veien.
Jeg tenker stadig «de ligger jo en time foran» når jeg skal ringe familien, før jeg tar meg i det.
Jeg bruker rare mynter med hull i til å betale for ting.
Jeg spiste knekkebrød med Jarlsberg og lefse med avocado til frokost.
Jeg forundrer meg over nye bygg og butikker som har dukket opp, og over stille gater med fargerike trehus.
Jeg vet aldri hvilket språk som kommer ut når jeg åpner munnen.
Jeg er en eneste stor ball av følelser og forvirring.
Jeg drikker kranvann som om det var champagne.

Kort oppsummert: Jeg er tilbake i Norge!

– – – – –
In other words: I have no idea which way to look when crossing the road. I keep thinking there’s an hour’s time difference when phoning my family, but there’s not. I use weird coins with holes in them to pay for stuff. I had crispbread with Jarlsberg cheese for breakfast. I’m surprised by new building and new shops that have popped up, and by tranquil streets with brightly coloured wooden houses. I never know which language comes out when I open my mouth. I’m a mess of emotions and confusion. I drink tap water like it was champagne. In short, I’m back in Norway!