Answers away!

A

Svarene på spørsmålene deres kommer flyvende i flokk!
Jeg har moret meg med å gå gjennom dem, og har prøvd å dele dem opp i kategorier, men jeg tenkte at vi kunne begynne med noe hyggelig og helt generelt:

Hvordan har du det?
Takk, bare bra! Jeg bor i en favorittby med en favorittperson og lærer veldig mye nytt for tida, og jeg har vin og sjokolade innen rekkevidde, så jeg er svært tilfreds med tilværelsen.

Om London og andre steder

Hvorfor flyttet du til London og skal dere være der lenge?
Jeg flyttet til London fordi jeg alltid har drømt om å bo her! (Det var samme grunn som fikk meg til å flytte til Paris i sin tid.) Denne gangen hadde kjæresten min hadde lyst til å bli med, så vi fant oss noe å studere og et sted å bo. Han fikk ett års permisjon fra jobben, så vi er her for et år, og leiekontrakten vår går ut i begynnelsen av august.

Skal dere reise noe mens dere er i England, og hvor vil du helst dra?
Ja! Det har blitt et par turer til Oxford allerede, og vi drar til York om noen uker, og så har vi tenkt oss til Brighton og kanskje Bristol. Jonasflotte har ikke besøkt Stonehenge, så vi kommer også til å dra dit, og ettersom ingen av oss har sett Cliffs of Dover, blir det nok en utflukt dit også. Ellers ser vi hva vi får lyst til, og tar gjerne imot tips! Utenfor England ser jeg for meg en tur til Irland og to til Paris. Man må jo benytte anledningen når man allerede er i nærheten, hoho!

Hva synes du om den britiske kulturen så langt?
Jeg har egentlig vært anglofil hele livet, så det store ønsket om å bo her henger sammen med at jeg er glad i den britiske kulturen. Jeg har bodd et år i Irland fra før, så jeg har erfaring med hverdagslivet på De britiske øyer, men det er jo forskjeller mellom Irland og England også. Jeg er generelt sett veldig begeistret for språket, ølkulturen, høfligheten, litteraturen og den tradisjonelle byggestilen, blant annet! På den andre siden synes jeg for eksempel at teppegulv og council tax er noe herk.

Hva er den største forskjellen på London og Oslo?
Størrelsen. London er en storby, mens Oslo er liten i verdenssammenheng. Her i London bruker man mye tid i transit – man lærer seg fort å sette av halvannen time omtrent uansett hvor man skal… I Oslo kan man krysse hele sentrum til fots på en times tid, og det er praktisk og koselig.

Hva savner du mest med Norge?
Det jeg savner mest er helt klart familien min og vennene mine hjemme (samt kjolene mine, men det er jo nesten bare pinlig). Dessuten savner jeg muligheten til å møte folk spontant – her er det vanskelig å treffes på kort varsel og bare ta en rask kaffe, nettopp fordi avstandene er så store. Dessuten savner jeg blant annet snø, ordentlig brød i butikkene og det utrolig gode vannet i springen!

Og hva savner du minst?
Jeg savner ikke de høye prisene eller de uhøflige folka, i hvert fall… Ikke janteloven heller, men Norge er jo i hovedsak et fortreffelig land, da.

Hva MÅ man se i London om man tilfeldigvis er der fire dager i mai?
Oi, slike spørsmål er vanskelige, for det avhenger jo av hva slags person man er! Vil man drikke mest mulig øl, se masse kunst eller gå på vintage-shopping, liksom? Dessuten vet jeg jo ikke om du har vært i byen før, og der har jo også mye å si. Uansett vil jeg anbefale å unngå de store handlegatene og å skaffe et Oyster Card for å spare tid og penger på transport. Jeg synes at for eksempel Soho, Seven Dials og Hampstead er trivelige områder, Det er fint å gå langs kanalen fra Angel og langs Themsen nedover Southbank. Flere av de store muséene er spektakulære og har gratis inngang, og Mildred’s har god vegetarmat, og nerdebutikken Forbidden Planet er verdt et besøk for glade geeks, og Magma har mye fint som er laget av papir. Man bør gå på oppdagelsesferd, ta en pint og spise fish&chips, for eksempel på et gammel pub som Windsor Castle i Notting Hill, og drikke molekylære drinker på Lounge Bohemia i Shoreditch – bare for å nevne noe! (Dessuten kan vi jo ta en kaffe, om du vil!)

Hvilke land har du vært i, og hva er favorittene?
Oi, det er det lenge siden jeg har tenkt over, hoho! Her blir det alfabetisk rekkefølge, merker jeg. Hvis jeg ikke skal regne med land jeg bare har kjørt gjennom eller mellomlandet i, men faktisk besøkt: Belgia, Bulgaria, Danmark, Dubai (De forente arabiske emirater), England, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kina, Kroatia, Malaysia, Nederland, Norge (og Svalbard), Polen, Portugal, Skottland, Spania, Sveits, Sverige, Thailand, Tsjekkia, Tunisia, Tyrkia, Tyskland, USA, Wales. Da tror jeg at jeg har fått med alle! Jeg er ekstra svak for alle landene på De britiske øyer, og for Frankrike, og jeg trivdes dessuten ekstra godt i New York, Bangkok og Beijing. Det er noe med store byer, altså!

Om favoritter og aktiviteter

Hva er din favorittbok?
Har du noen favorittbøker å dele?
Jeg skal bli flinkere til å skrive om bøker! Jeg leser jo gjerne rundt 50 stykker i året, og de gir meg så mye glede, og samtidig er jeg så kresen og rar. Jeg kvier meg visst litt for å skrive om litteratur, for jeg leser helst sånt som andre ofte synes er umodent og useriøst, virker det som? Favorittkategoriene er fantasy og science fiction, gammel krim og knotete klassikere, samme hva folk måtte mene om det, hoho. Jeg kan ikke plukke ut enkeltbøker, det klarer jeg dessverre ikke, men noen yndlingsforfattere er Tolkien, J. K. Rowling, Philip Pullman, Douglas Adams, Neil Gaiman, Agatha Christie, H. P. Lovecraft og Arthur Conan Doyle.

Hva med favoritt-tv-serier eller filmer?
Jeg har allti vært filminteressert, og filmsmaken min reflekterer på mange måter boksmaken min; jeg er glad i eventyrfilmer, animasjonsfilmer og sci-fi, og dessuten liker jeg rufsete, voldelige ting. Sånt som ligger langt fra dagliglivet, med andre ord! Noen favorittregissører er Stephen Spielberg, Jean-Pierre Jeunet, George Lucas, Alfred Hitchcock, Tim Burton, Stanley Kubrick, Wes Anderson, Coen-brødrene, Quentin Tarantino, Hayao Miyazaki og David Lynch. På seriefronten er jeg aller mest glad i britisk krim og britisk humor, samt gode – gjerne dystre eller nerdete – dramaserier som Sopranos, Mad Men, Misfits, LOST, Firefly, Twin Peaks og The Twilight Zone.

Ville du heller klart deg uten mobil i seks måneder, eller laptop i seks måneder?
Vanskeliiiiiig. Jeg føler meg fort akterutseilt uten mobil, fordi jeg først og fremst bruker den til å kommunisere med – jeg bruker ikke så mange apper og spiller ingen spill, så jeg hadde ikke hatt noe problem sånn sett, men det ville definitivt virket negativt inn på mitt sosiale liv. Laptop’en bruker jeg jo til å skrive på og spille på, og den passer på bildene mine, og for tida fungerer den også som TV, og ikke minst trenger jeg den for å kunne jobbe… Slik livet er akkurat nå, kunne jeg ikke valgt bort laptopen. Da ville jeg vel lagt vekk mobilen og ringt med Skype og sendt meldinger via Facebook for å holde kontakten med folk!

Jeg lurer på hvordan du går fram når du er på utkikk etter vintagekjoler. Syns det er så lett å blir overveldet av å se gjennom alt av kjoler som ofte henger på stativer i bruktbutikker at jeg aldri finner de gjemte skattene. Så; har du lyst til å dele din strategi?
Hemmeligheten er å sette av tid! Når jeg besøker en bruktbutikk på utkikk etter en vintagekjole, ser jeg på hver eneste kjole i hele butikken. Altså, jeg kan hoppe over de som har farger eller mønstre jeg ikke liker, men jeg begynner i den ene enden av stativet eller lokalet og jobber meg gjennom alt, nettopp fordi man aldri vet hvor godbitene befinner seg! Jeg er helt enig i at det kan være overveldende, men det finnes jo stort sett bare én av hvert plagg, og sjansen for at det er riktig størrelse, er tross alt liten. Derfor er det viktig å faktisk gå gjennom alt sammen, for å øke sjansen for å finne noe som 1) er fint, 2) har riktig størrelse og 3) sitter pent og er behagelig å ha på seg. (Hvis man har symaskin og kan tilpasse klærne, blir det enklere, men jeg er ikke i den kategorien.) Jeg er kresen på alle de tre punktene, og da finnes det ingen snarveier; man må gå systematisk og grundig til verks. Helst går jeg i butikker alene, slik at jeg kan bruke så lang tid jeg vil, og jeg pleier å ha sjokolade eller nøtter i veska i fall jeg får behov for litt ekstra energi. Jeg ser på vintageshopping som en form for skattejakt, og to av tre ganger fører det dessverre ingen steder, men da blir det ekstra tilfredsstillende når jeg faktisk finner en skatt som får bli med hjem!

Har du tenkt på å lage videoblogg noen gang?
Det har jeg! Har faktisk prøvd meg fram litt på den fronten, men har foreløpig slått det fra meg. Det er både fordi kameraet mitt mangler autofokus i filmmodus, fordi jeg ikke har noe redigeringsprogram og fordi ansiktsmimikken min gjør at jeg ser ut som en gærning når jeg snakker. Jeg passer nok ikke særlig godt foran kameraet, men jeg trives bak en mikrofon, så jeg lager podcasts i stedet!

Pleier du å trene?
I perioder! Jeg faller av når jeg bor utenlands, for da har jeg nok å tenke på ellers, men jeg pleier å ta jevnlige joggeturer eller drive med hjemmetrening når jeg bor i Norge. Jeg er ikke typen til å trene på treningssenter, og jeg har ikke noe behov for å bli veldig sterk eller rask, men jeg liker å være i bevegelse og mer eller mindre i form. Jeg går mye til daglig, og det føles bra.

Hvor mye savner du egentlig søsteren din? Og hvilken sang setter du på, som minner deg om henne? Supersynne<3
Haha, jeg savner deg masse, min kjære! Hver dag! <3 Blir det ekstra ille, hører jeg på spillelista vår fra Heimdalsgata, eller ser på gamle episoder av Friends og later som at du sitter ved siden av meg og klapper med!

Om vin og studier

Hva studerer du nå, og har du tips til god studieteknikk du kan dele med oss?
For tida studerer jeg vin! Det er kjempeinteressant og kjempekomplisert, men om jeg står på eksamen (noe jeg i skrivende stund tviler sterkt på at kommer til å skje) kan jeg kalle meg sommelier. Jeg har planer om å fortelle mer om studiene i et eget innlegg, og skriver faktisk også på et innlegg om studieteknikk! Noen raske tips må være å lage lister og strukturere lesningen, å få nok lys og nok luft hver dag, å spise og drikke jevnt mens man leser, å stå tidlig opp om morgenen og å begynne tidlig i semesteret for å slippe skippertak.

Hvilke typer vin liker du best, og hvorfor?
Hva er din absolutte favorittvin?

Oooh, morsomme spørsmål! Lurer på hvordan dette vil endre seg etterhvert som jeg lærer og smaker stadig mer, hoho. Det er kanskje en klisjé, men ettersom jeg er mest glad i tørr vin, er jeg veldig svak for champagne. Herlighet, det er så digg, og vintage-champagne fra tidlig 2000-tall er ekstra godt. Generelt sett er jeg mer begeistret for hvitvin enn rødvin, og de bør helst være syrefriske og mineralske, så jeg velger meg kanskje en sancerre, en lagret riesling eller en verdicchio!

Er du en sånn som har ekstra god smakssans? Jeg drakk nettopp vin (Sancerre) med kjæresten min, og han pratet om at den smakte litt ananas, og var ganske annerledes enn Chablis, som smaker mer flintstein, altså mineralsk. Jeg kjente igjen ananassmaken når han nevnte den, men er ikke så flink til å finne ut selv hva vin smaker eller tenke så mye over det. Er det noe man kan trene seg opp til å bli bedre til, tror du? Jeg føler liksom at jeg går glipp av noe av vinopplevelsen (men jeg koser meg veldig med vin likevel, altså :))
Så fint at dere drikker vin sammen, det synes jeg er en skikkelig god greie. Jeg har alltid vært glad i smak, og i for eksempel matlaging og baking, og har noen ganger fått inntrykk av at jeg har lett for å skjelne ulike smaker. På den annen side har min evne til å lukte og smake ting i vin blitt mye bedre siden jeg begynte med studiene, så det er definitivt noe man kan trene opp! Enkelte er utstyrt med ekstra skarp luktesans eller smakssans, men alle kan utvikle dem. Jo eldre man blir og jo mer man drikker (høhø), jo flinkere blir man! Et tips for å øve seg er å lukte og smake ekstra på andre ting enn vin – når du drikker øl, kaffe eller juice, hva lukter og smaker du egentlig da? Hvis man er litt ekstra oppmerksom på disse sanseinntrykkene til daglig, vil man etterhvert merke en forskjell, og jeg er sikker på at du med tida vil bli flink til å finne ananasen og flintsteinen!

Har du noen spesifikke forlag til matretter og viner som er fine å kombinere?
Dette kan jeg ærlig talt ikke så mye om ennå – vi har akkurat begynt på den delen av studiene som går ut på å pare vin og mat… Noen småting kan jeg riktignok tipse om: Riesling er godt til sushi, og lambrusco fungerer visstnok til lasagne, og tørr, musserende vin passer til så godt som alt! Er du i tvil, så kjøp bobler, hoho.

Hva slags oppgaver og pensum får du når du studerer ønologi?
Dette tillater jeg meg å komme tilbake til, ettersom jeg planlegger et eget innlegg om vinstudiene! For tida pugger jeg italienske druesorter med en blanding av iver og oppgitthet.

Om meg, ham, fortid og framtid

Du virker å være en veldig glad og positiv person :-) Hva tenker du om folks forutsetninger for å være/å bli så positiv – tror du det har mye med god familie/venner/omgivelser å gjøre, eller at alle selv må ta ansvar for å trene opp sine egne tanker?
Takk, det er hyggelig å høre! Jeg tror det er en blanding av begge deler, for det er jo vanskelig å være glad om man befinner seg i ubehagelige omgivelser og livssituasjoner, men jeg mener helt klart at et stort ansvar ligger hos hver enkelt. Livet er urettferdig og tidvis tøft, og jeg mener at man må gjøre det beste ut av enhver situasjon, og at det går an å fokusere på det positive nesten uansett. Jeg synes det er viktig å lytte til kroppen sin og følelsene sine, men jeg tillater ikke meg selv å ha en dårlig dag med mindre jeg har en god grunn til det, hihi. (Jeg skrev faktisk en tekst om dette for nettmagasinet Oh Chérie i sin tid, og den ligger her.) Livet mitt blir jo hva jeg gjør det til, og når jeg stort sett bruker tid på sånt som gjør meg glad, blir jeg naturlig nok glad! Jeg er en positiv person både fordi jeg har gode forutsetninger (slik de aller fleste nordmenn helt automatisk har), og fordi jeg velger å være en positiv person.

Hva er din drømmejobb?
Først og fremst er det en jobb med mye frihet, slik at jeg kan legge opp løpet selv og reise mye. Jeg er jo utdannet journalist og er veldig glad i språk, skriverier og radio, og nå studerer jeg jo vin, og tanken er at disse tingene kanskje lar seg kombinere på sikt… Det å reise rundt og skrive om vin eller lage radioreportasjer, for eksempel, kunne vært midt i blinken. Jeg vet at det kan være vanskelig å komme inn i disse miljøene, så jeg må være realistisk, men det viktigste for meg er uansett å kunne gjøre noe jeg virkelig har lyst til. Vi får se hva som skjer med tida!

Hva studerer kjæresten din?
Han er utdannet jurist og studerer økonomi her i London. Man kan trygt si at vi har forskjellige interesser, hoho.

Hvor kommer kallenavnet Jonasflotte fra og bruker du det irl eller bare på bloggen?
Han er den flotteste jeg vet om, så det ble bare slik! Jeg bruker det iblant når vi snakker og skriver til hverandre, men egentlig mest her inne. Det er jo et kallenavn, så det føles liksom litt mer anonymt enn å bruke det faktiske navnet hans (selv om det er en del av kallenavnet)!

Hva syns han om at du blogger?
Jeg tror ikke han tenker så mye over det med mindre jeg fotograferer maten vår eller ber ham pent om å ta bilder av kjolen min, haha. Han leser ikke bloggen, tror jeg, men han er en mer privat person enn meg, så jeg tror han synes det er rart at jeg har lyst til å dele livet mitt med andre på denne måten! Han vil helst ikke avbildes eller omtales noe særlig, så jeg prøver å ta hensyn til det.

Hvordan møttes dere?
Vi møttes på punk-konsert i Oslo, på et mørkt og rufsete utested som siden har skiftet navn mange ganger. Han kjente noen i oppvarmingsbandet, og jeg kjente noen som kjente noen i oppvarmingsbandet, så vi havnet ved samme bord etter konserten.

Hva drømmer du om å oppnå innen de neste 10 årene?
Dette kommer kanskje til å høres rart ut, men jeg er ikke så opptatt av å oppnå ting. Jeg har ønsker og mål, så klart, men jeg har aldri operert med tiårsplaner og tidsfrister og sånt, liksom. Kanskje jeg egentlig burde tenke mer slik, og gå mer systematisk til verks? Uansett: I løpet av de neste ti årene har jeg lyst til å besøke nye land og lære mer, og bo utenlands i flere omganger til. Etterhvert vil jeg kanskje skaffe meg en mer stabil jobb, og muligens et hus og en katt. Nei, flere katter, hoho!

Er det noe du angrer på i livet ditt?
Jeg tror ikke det. Alle har vel sagt dumme ting i et svakt øyeblikk, eller hatt noen forhold som ikke var verdt bryet, eller gått gjennom noen perioder med klær og hår som ikke ser bra ut i dag, haha… Om man ser bort fra slike ting, som jeg tror er helt naturlige, er det ingen store saker jeg angrer på. Uansett ser jeg heller framover enn bakover, og prøver å ikke tenke på for mye på sånt jeg ikke kan gjøre noe med. For øvrig har jeg alltid vært trygg på meg selv og på mine egne valg, og det er jeg selvfølgelig glad for.

Har du lyst på barn?
Nei, ikke egentlig. Det er så mange andre ting jeg heller vil, og jeg har aldri forestilt meg et liv med barn, så jeg er nok ikke typen!

Hva tenker du i forhold til miljø osv? Er du opptatt av å ta vare på miljøet?
Jeg er ganske miljøbevisst, og synes forbrukesamfunnet og kapitalismen har veldig mye å svare for. Jeg vil helst ikke ta del i kjøpekulturen eller bidra til at situasjonen blir verre… Det føles iblant som at vi kjemper en håpløs kamp, men jeg støtter miljøorganisasjoner og gjør små ting i det daglige – sparer vann når jeg dusjer og pusser tennene, har med nett når jeg handler, slår av lys og lukker dører når rom ikke er i bruk, velger matvarer med mindre emballasje, sorterer søppel og donerer ting til bruktbutikker, og så videre. På en måte har jeg en relativt miljøvennlig livsstil i utgangspunktet: Jeg har et ganske beskjedent forbruk av plagg og gjenstander, jeg kjøper helst bruktklær, jeg har aldri hatt bil, og jeg har ikke spist kjøtt på ti-tolv år. Disse tingene har positive ringvirkninger, og det føles selvfølgelig bra! På den andre siden er jeg rastløs og reiseglad av natur, og flyturer kan gi meg dårlig samvittighet, men heldigvis finnes det kvoter man kan kjøpe og (i hvert fall i noen tilfeller) tog man kan ta.

Har du hatt den såkalte «quarter life crisis» /25-årskrise? Eller har du noen tanker om det?
Nei, det merket jeg ikke noe til. For å være helt ærlig: Jeg skjønner ikke denne greia. Jeg husker folk maste om at jeg var «halvveis til 50» da jeg fylte 25, og det hadde de jo helt rett i, sånn rent matematisk, men hva så? Jeg gleder meg til jeg blir 50! Hvis jeg i det hele tatt kommer så langt; det er jo ikke sikkert, så jeg synes man skal kose seg nå, uansett alder. Jeg vet at mange gruer seg til å fylle 25, og enda flere til å fylle 30, men jeg har egentlig aldri forstått hvorfor. Skal man ha oppnådd så og så mye innen man fyller 25 eller 30 år? Hvorfor det? For min del føles det litt som en sånn «vi har det så bra i den vestlige verden at vi skaper våre egne problemer»-sak. (Jeg vil selvfølgelig ikke fornærme dem som går gjennom slike kriser, men jeg skjønner ikke tankegangen. Jeg er riktignok nysgjerrig, så opplys meg gjerne!) For meg er det ganske enkelt slik at jo eldre jeg blir, jo bedre er det. Livet mitt blir hva jeg gjør det til, i dag og i morgen og i 2020 og i 2060, hvis jeg får leve så lenge. Jeg koser meg nå, og jeg akter å fortsette med det til jeg dør, uansett når det måtte skje.

Det var det! Puh, dette ble langt, men sånn er det når man får så mye forskjellig og spennende å tenke på.

Igjen: Tusen takk for alle spørsmålene! Dere er best. Fortsatt god helg!

– – – – –
In other words: These are my answer to the reader questions. No questions (an therefore no answers) in English, I’m afraid!

15 tanker på “Answers away!

  1. Jeg har tenkt akkurat det samme om det å skrive om bøker jeg leser, men bare så det har sagt hadde jeg syntes det var kjempeinteressant å lese om bøkene du leser! Tror vi har ganske lik smak, så jeg ser for meg at du kunne kommet med noen gode tips og inspirasjon.

    Har også tenkt at man liksom bør ha peiling for å skrive om litteratur, men litt av poenger med blogger er vel at de skal være personlige uten at de trenger å være så profesjonelle.

    Liker

  2. Veldig fint innlegg. Grunnen for mitt spm om 25 års-krise er at jeg har lagt merke til at vi identifiserer oss så innmari med alder. Som om der er så viktig for hvem vi er. Særlig når vi er unge voksne, men i midten av tjueåra tror jeg man bryr seg mindre og mindre (kanskje fordi vi forandrer oss mindre på utsiden enn deg vi gjør når vi vokser opp eller at man ikke lenger går på skole hvor glassene er delt opp etter årskull). Media er også uhyre opptatt av dette (bruken av ord som 21-åringen, eller Anna (29)). Man kan jo spørre seg selv hvorfor. . Selv synes jeg det er stor forskjell på folk som har samme alder og at alderen kan ha lite å si i mange sammenhenger.. og er det noe folk vil være, så er det unge. Hvorfor? Hvorfor verdsettes ikke erfaring og kunnskap mer? Man er så redd for å bli eldre av en eller annen grunn. Og er det én ting man ikke kan forandre på i livet så er det hvor lang tid har tilbrakt på jorda…

    Tror mange får såkalte 25-/30-/40-årskriser på grunn av ovennevnte faktorer og særlig pga forventninger man tror andre har om hva man skal ha oppnådd…
    Selv prøver jeg å drite litt i alder og heller fokusere på andre ting, men det er ikke så enkelt i dette aldersfikserte samfunnet… for eksempel har jeg innsett de siste årene hvor flott det er å kjenne folk/ha venner i forskjellige aldre. For alder trenger egentlig ikke ha så mye å si…

    Veldig din holdning å ha at livet bare blir bedre og bedre og at vi er, i veldig stor grad, selv ansvarlige for hvordan livet utfolder seg. Man er sin egen lykkes smed, trossalt. Det ligger ofte mye visdom i gamle ordtak :)

    Hehe, dette ble nesten like langt som et blogginnlegg!

    PS. Likte forresten den teksten du en gang skrev om grått hår – syns dette er noe som absolutt bør bli snakket mer om… samme med skjuling av rynker…

    Liker

    • Jeg tror 25-årskrisa (osv) kommer av to ting:
      1. Det er ofte på de runde dagene at det blir satt av tid til å se tilbake, og selv om det er for å belyse hvor flott personen som har bursdag er, så blir det også tydelig for personen selv alt den ikke har fått gjort ennå.
      2. 25 år er mest sannsynlig mer enn en fjerdedel av livet ditt, og det minner i hvert fall meg på at jeg kommer til å dø en gang. Det er jo stort krise-potensial i mindre, tenker jeg.

      Liker

      • Mange takk for innspill! Kjekt med et innblikk i tankegangen. (Det handler vel om hvordan man ser på ting, rett og slett – ved tilbakeblikk er det mer naturlig for meg å fokusere på hva man faktisk har oppnådd enn hva man ikke har oppnådd, og så er jeg nok mer opptatt av å skulle leve enn å skulle dø, hihi.)

        Liker

    • Mange takk for utfyllende og fin kommentar, Astrid!
      Jeg er så enig med deg, jeg synes hele dette aldersfokuset og ungdomsjaget er veldig merkelig, mest av alt fordi vi som du sier ikke kan styre vår egen alder i det hele tatt. Kanskje det er nettopp derfor? Folk vil så gjerne kontrollere alle aspekter ved livene sine at de gjør opprør mot noe så selvfølgelig og universelt som at vi alle blir eldre? Jeg mener også at det er rart med disse forventningene som samfunnet pålegger folk i en viss alder, og i likhet med deg gir jeg blaffen i hele greia, for alle aldre har sin sjarm, og alle mennesker er forskjellige… Er man trygg på seg selv og fornøyd med livet man skaper (ja, det er så sant at man er sin egen lykkes smed!), så har ikke alder noe å si.
      Så hyggelig at du likte spalten om grått hår, forresten! Har faktisk vurdert å både skrive og snakke (podcast) mer om dette temaet, og det er kjekt å vite at vi er flere som synes det er interessant. Takk igjen!

      Liker

  3. Bra svar! og takk for det om 25-årskrise, eg tenker på akkurat samme måten. Skjønner ikkje heilt kvifor ein skal få panikk fordi ein er halvvegs til 50, det har jo ikkje akkurat gått kjempefort å bli 25, så eg synest eigentleg det er ganske betryggande at eg skal gå gjennom så mange år til, og då er eg kun 50!

    Liker

  4. Jeg liker å lese svarene dine. Du er så reflektert, positiv og leken. You rock! Men du…… du hadde helt sikkert vært bra foran kamera. Jeg ser det for meg! Oppfordrer deg sterkt til å youtube altså! Det hadde vært såååååååååå gøy! Pliiiiis!?!? :D Du ser IKKE gal ut når du snakker, og det er jo bare bra at du er engasjert.

    Liker

  5. Tilbaketråkk: Femte podcast: Alder! | Et dryss kanel

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..