Først Lemmy og så Bowie. Vi har mistet to musikalske unikum på tre uker, og det gjør vondt.
Når man er nedfor på grunn av sånt man ikke kan gjøre noe med, må man bare vente til det går over, samt gjøre sitt beste for å muntre opp seg selv i mellomtida. For eksempel kan man gå på biblioteket, opp de brede trappene og inn i det fine, blåmalte rommet med de store vinduene. Der kan man sitte litt og nyte stillheten og lukta av bøkene, og så finne seg en ny, alternativ verden å dykke ned i.
– – – – –
In other words: First Lemmy and then Bowie. We have lost two musical giants in three weeks, and it hurts. When you’re sad because of something you can’t change, you just have to wait until you feel better, and also try to cheer yourself up in the meantime. For instance you can go to the library, up the broad stairs and into the blue room with the large windows. You can sit there for a while and enjoy the silence and the smell of the books, and then find a new, alternative world to dive into.
Et dryss kanel 
Det er så trist når sånne fantastiske ikoner går bort. Jeg husker enda hvor lei meg jeg var dagen da Michael Jackson døde. Heldigvis har vi fremdeles musikken og vi kan høre på den så ofte vi bare vil.
Bowie var en fin fyr, virkelig.
LikerLiker
Det er så sant, heldigvis – når vi mister store kulturpersonligheter, kan vi fortsette å kose oss med det de har laget!
LikerLiker
Ja det var trist med dødsfallet til Bowie. Jeg hørte på masse Bowie i går etter jobben og fikk sett den Lasarus videoen hans. Det var sterkt å se den synes jeg.
Fint at du har kost deg på biblioteket. Det er alltid hyggelig – uansett :)
LikerLiker
Ja, veldig trist – jeg har faktisk ikke turt å se noen av videoene ennå, hihi. Det virker som sterke saker, ja!
LikerLiker
Biblioteket er et av mine yndlingssteder, kunne gått i timevis og bare sett på bøker og drømt meg bort. Er glad mamma tok meg med på biblioteket da jeg var liten, så jeg har fått et så godt forhold til bøker som voksen :)
LikerLiker
Ja, jeg var også mye på biblioteket som barn, og det er virkelig en god start!
LikerLiker
paradokset er at «Bowie» er ganske enkelt (selv om jeg ikke har lyttet mye) sikret i entall glede for min generasjon, men er mye mer attraktivt for kvinner; og jeg er enig i at hans rike musikalske kreativitet alltid fornyet av sin tid er og blir veldig hyggelig. Her, andre kunstnere musikere og skuespillere er plutselig død i disse siste . på et annet nivå er det også mye bekymring og ikke trygt for mennesker (min samfunnet). men vi vil gå videre med rettferdighet og optimistisk om livet. Så fantasien og velferd, fikk gjennom bøker, er gleden på bibliotekene alltid stor. god musikk i tankene, god lesing …
LikerLiker
Jeg har inntrykk av at David Bowie var like stor blant menn og kvinner. Stor var han, i hvert fall, i mange tiår! Ja, fantasien, musikken og bøkene er alltid fint å glede seg over.
LikerLiker