Håper vi husket pappkrusene. Er dette nok vekslepenger? Uff, den oljeflekken på kjolen krever tilsyn på mandag. Hvem har bilnøklene? Håper femti liter suppe holder til hundre sultne festdeltakere. Hvor har kulepennen gjort av seg? Åh, denne lydprøven låter topp. Hvor mye dopapir må vi kjøpe? Håper regnet ikke ødelegger plakatene. Rekker jeg å stikke hjem og skifte sko? Det er så fint å se at publikum koser seg. Hvor kommer dette blåmerket fra? Jeg må huske å tenne telys. Kan ikke folk bare sette panten i kassene? Vi trenger en ekstra skjøteledning. Hvor mange øl har hun drukket, tro? Vi må oppdatere gjestelisten. Oi, denne tekstmeldingen får jeg besvare senere. Hvorfor må høyttalere være så tunge? Denne kommer noen til å snuble i. Hvor ble det av rullen med søppelposer? Når spiste jeg sist?

Slik har det sett ut på innsiden av hodet mitt i det siste. I hele forrige uke var timeplanen min og tankevirksomheten min fullstendig okkupert. Å arrangere festival er utrolig morsomt og givende, samtidig som det er ganske hektisk og slitsomt! I seks dager var tilværelsen min en virvelvind, som flyttet seg rundt i hele Oslo. Fra filmvisning og marked og radioøl og plakatrunde og fest til kunstutstillinger og debatter og utesendinger og konserter, bare for å nevne noe. Kjempegøy og veldig intenst!

Nå: Stillheten efterpå. Festivalen er over, og jeg jobber med å sortere inntrykkene og ta igjen søvnunderskuddet.

I går gjorde jeg nesten ingenting (les: jeg sov på sofaen, drakk kaffe, brukte Netflix for hva det er verdt, spiste tørket mango, sendte noen eposter og bestilte take-away til middag). I dag har jeg skrevet på en tekst som snart skal leveres, og jeg har tre avtaler i ettermiddag, og jeg merker at jeg trolig tar kvelden tidlig i dag også. Jeg trenger alltid litt tid på å hente meg inn igjen etter slike kraftanstrengelser – men det er jo i slike situasjoner en virkelig kjenner at en lever!

Såh. Jeg synes det passer med en rolig og pastellfarget start på uka. Husker dere dette innlegget? Jeg fikk så mange fine tilbakemeldinger etter å ha skrevet om ambivalens og usikkerhet omkring å legge ut bilder av meg selv. Siden da synes jeg at jeg er blitt litt flinkere, og nå vil jeg gjerne vise frem skjørtet som utløste det hele!

Dette vintage-skatten ble med meg hjem etter en morsom byttefest med hyggelige NRK-kollegaer. Skjørtet er veldig pent brukt, og den forrige eieren kjøpte det på Ebay, og det kom flyvende i posten fra England. Nå bor det altså hos meg, og vi er veldig lykkelige sammen.

Fargen er en avdempet, nydelig bleklilla, og stoffet er tettvevd og tungt.

Skjørtet er litt for stort i midjen, men det gjør ikke noe. Det har nemlig dype lommer og hjerteformet liv.

Jeg liker å pare det med en ensfarget overdel, slik at det virkelig kommer til sin rett, og bruker gjerne enkle smykker til.

Åh, som jeg elsker slike sirkelskjørt som faller i folder og svisjer rundt føttene.

Mer trengs ikke for å gjøre meg glad, selv når jeg er sliten! Nå skal jeg ta meg en ny kaffekopp…

Jeg ønsker alle en rolig og behagelig start på uka!

– – – – –

In other words: This last week has been a whirlwind. I have been part of a small group which has organised a big festival, and it has been such a fun and rewarding experience – but also slightly exhausting. I have had such a lot of little things on my mind lately, and now I need to wind down and take things slowly. Today I’ve been working on an article I am soon to deliver, and this afternoon I have a few meetings, and I hope to have caught up on all the lost sleep and be back to my old self in a couple of days. I always need some time to «settle» after big efforts like this one, but at least when you’re super tired, you really know you’re alive! Now, do you remember this post? I wrote about my ambivalence and insecurities concerning posting pictures of myself on this blog. You gave me such lovely feedback, and I think I have become a bit braver since then, and now I wish to start this week by sharing my purple skirt friend with you. This vintage beauty came home with me after a swap party with colleagues, and I love the pretty colour, the tightly woven fabric, the heart shape in the waist (it’s a little too big, but that doesn’t matter). I like pairing it with a simple top and silver jewellery. Oh, how I love the way big, wavy skirts like these swoosh around my legs! I wish you all a relaxed (and possibly pastel coloured) start to this week!