Iblant går jeg meg litt vill i mine egne følelser, og da hjelper det å skrive for å finne veien!
For noen uker siden sto jeg foran et helfigursspeil i godt lys, og hadde lyst til å ta noen bilder for å vise frem skjørtet jeg hadde på meg. Det er et stort, nydelig, lyslilla vintageskjørt som faller i bølger og gjør meg glad. Ved siden av speilet var det en døråpning, og i rommet innenfor satt det noen fremmede og snakket sammen. «En av dem kan stikke hodet ut», tenkte jeg, «og det ønsker jeg ikke».
Selv om jeg ble stående en stund og ingen der inne gjorde mine til å gå, var jeg redd for at noen skulle se meg. Redd for at de skulle tenke at jeg var forfengelig eller egosentrisk. Kameraet ble i veska. Dere vet fortsatt ikke hvor fint skjørtet er.
Det er ofte slik at selv om jeg vil vise dere et antrekk, så tør jeg ikke. Fordi jeg ikke vil at noen skal se meg ta bilder av meg selv, eller fordi jeg ikke vil at noen skal tro at jeg er selvgod fordi jeg legger dem ut på nettet, eller fordi at jeg ganske enkelt ikke føler meg pen nok. Det er synd.
Innbilsk, overlegen, overfladisk. Vi har mange ondsinnede ord å bruke om dem som stikker seg frem. Janteloven ligger i bakhodet og sier at ingen skal tro at de er noe. Hver eneste gang jeg deler bilder av meg selv her inne, er jeg nervøs. Selv om jeg vil vise frem klærne, ikke meg selv, synes jeg det er ubehagelig å tenke på at de som ser bildene, kanskje mener at jeg virker selvopptatt.
Så tar jeg meg i det. Hvorfor bryr jeg meg?
Det er som om vi mennesker har en innebygget frykt for å bli oppfattet som jålete og selvsentrerte. En grunntanke som går ut på at man ikke skal være tilfreds med det man ser i speilet, for da er man innbilsk og usympatisk. Denne tanken får oss til å avstå fra ting vi gjerne skulle gjort. Den får oss til å vifte vekk komplimenter med en brydd, avvisende kommentar. Den får oss til å sammenligne oss med andre i enhver sammenheng, og ikke minst til å etterstrebe et kapitalistisk, konstruert og uoppnåelig skjønnhetsideal, slik at våre egne attributter og egenskaper alltid kommer til kort.
Vi føler oss aldri fine nok. Det er så synd.
Jeg velger å tro at det ikke er meg det er noe galt med, men denne absurde forestillingen om at man ikke skal være fornøyd med seg selv. Dyktige damer som Marianne, Elsa og Haleigh har også skrevet om disse tingene, og viser at jeg ikke er alene.
Derfor vil jeg prøve å tenke annerledes. Jeg vil prøve å tenke som følger.
Jeg er fin nok. Jeg er tross alt helt ordinær. Det bør ikke være slik at man må være ekstraordinært pen for å kunne legge ut bilder av seg selv, og skjønnhet er dessuten en subjektiv oppfatning.
Jeg er fin nok. Jeg har tross alt både smilerynker og grå hår, som jeg har gjort meg fortjent til gjennom mange år med gleder og utfordringer, og som jeg omfavner.
Jeg er fin nok. Jeg er tross alt sunn og blid, og det er mye viktigere enn å være billedskjønn.
Jeg er fin nok. Jeg er tross alt den jeg er, og det er jeg helt alene om. Ingen ser ut akkurat som meg, og det er ingen svakhet, men en styrke.
Dette er tanker som burde være selvfølgelige, for hver og én av oss, men jeg tror at mange kan trenge en påminnelse innimellom. Slik er det for meg, i hvert fall.
Jeg skal vise dere skjørtet om ikke så lenge. Om jeg så må ta bildene i offentligheten. Jeg skal prøve å gi blaffen i hva folk måtte tenke. Jeg lover. For jeg er fin nok, og jeg vil være modigere.
Jeg er fin nok, for søren, og det er du også.
– – – – –
In other words:
Now and then I get kind of lost in my own emotions, and writing helps me find my way! A few weeks ago I was standing in front of a full length mirror, and I wanted to take some photos to show ye the skirt I was wearing. It’s this big, flowy, light purple vintage beauty which makes me really happy! However, next to the mirror there was a doorway, and in the next room there were some people I did not know. One of them might step out, I though, and I don’t want to be seen. I stood there for a while, and no one seemed like they were going to leave the room, but still I was afraid they’d see me. I was afraid they’d think I was vain and selfish. My camera stayed in my bag, and ye still don’t know how lovely the skirt is.
Oftentimes when I wish to show ye an outfit, I dare not do it. Because I don’t want people to see me taking pictures of myself, or because others might think I’m arrogant if I share the pictures online, or because I quite simply don’t feel pretty enough. I think that’s a shame. No one wants to seem superficial and self-centered. Every time I share a picture of myself here, I’m nervous. Even when I want to show ye a new piece of clothing, I fear that someone will think I’m narcissistic.
Why do I even care? It’s like we humans have an inner fear of being concieved as vain and egocentric. There’s this idea that we should not be happy about what we see in the mirror, because that means we are selv-loving and unsympathetic. This idea keeps us from doing things we want to do. It makes us dismiss compliments. It makes us constantly compare ourselves to others, and to today’s capitalistic, constructed and completely unattainable beauty ideal, so that we always feel inadequate. We never get to feel like we look good enough. It’s such a shame.
I choose to believe that I’m not the problem – the problem is this absurd impression we have that we are not supposed to be content with how we look. Talented women like Marianne and Haleigh show that I’m not alone. That’s why I want to change the way I think about how I look. I want to think like this.
I look good enough. After all, I’m absolutely ordinary. It should not be necessary to be extraordinarily beautiful in order to share photos, and furthermore, beauty is subjective. I look good enough. After all, I have smile lines and grey hair, which I’ve earned through many years of challenges and joys, and which I embrace. I look good enough. After all, I am happy and healthy, and that’s much more important than being pretty. I look good enough. After all, I look like myself, and I’m the only one. No one looks exactly like this, and that’s a strength, not a weakness.
These thoughts should be obvious for each and every one of us, but I still think we might need a reminder now and then. I know I do. I’ll show ye the skirt soon. Even if I have to photograph it publicly. I’ll try not to care about what people might think. I promise. Because I look good enough, and I want to be brave. I look good enough, blast it, and so do you.
Et dryss kanel 
Takk for at du delte dette, det trengte jeg. Jeg føler meg ofte fin, men sier det aldri høyt i frykt for at andre skal tro jeg er selvdigger eller egosentrisk. Det er veldig synd!
LikerLiker
Flott innlegg! Og så må jeg bare få si at du er et av de vakreste menneskene jeg kjenner, det lyser av hele deg! Kjenner til følelsen av at det er litt corny å ta bilder av seg selv – hehe, jeg pleier å kikke meg flyktig rundt når jeg f.eks. tar selfies på verandaen – men alt i alt, hvem i helvete bryr seg? So what om noen fremmede ser at du tar selfies? Du kommer aldri til å snakke med dem igjen.. og hvis noen himler med øya kan du jo bare si «er jeg ikke fin?:)»
LikerLiker
Kjære Ida, hjertelig takk for gode ord. Jeg blir glad! Du har helt rett, hvem bryr seg? Jeg skal tenke på deg og bli tøffere, hoho. Stor klem!
LikerLiker
Takk for fine ord! Jeg skjønner heller ikke den innebygde mekanismen som gjør at jeg blir brydd av komplimenter og synes det er vanskelig å ta bilder av meg selv. Det er jo ikke slik at man kun vektlegger utseende selv om man pynter seg og ønsker å dokumentere det i ny og ne?
Jeg leste en artikkel som het This is why I will never tell my niece she is pretty. Jeg skjønner det er viktig å variere komplimenter slik at det ikke virker som det ytre betyr alt, men jeg synes det er viktig å tillate seg å føle seg pen i blant. Hvis ingen andre sier det til deg i løpet av oppveksten, ikke engang dine nærmeste, hvordan skal du lære deg å si det til deg selv?
LikerLiker
Jeg har også lest den teksten. Jeg er absolutt enig i noe av det, samtidig som vi – særlig her i nord, hvor janteloven står mye sterkere enn i mange andre land – har godt av å være enda snillere både med andre og med oss selv. Også når det handler om det ytre.Takk for gode innspill!
LikerLiker
Eg blir so glad når folk klarer å formidle slike viktige tankar, og det er so uendeleg viktig! Takk, flotte Synne, for at du set ord på ting.
LikerLiker
Oj, for et flott innlegg!
Jeg lurer egentlig litt på hvorfor man tenker nedsettende om seg selv til tider, for jeg gjør *aldri* det om andre! Blir alltid bare glad og inspirert av å lese bloggtekster og se bildene som deles :)
LikerLiker
Nettopp, slik er det for min del også. Når vi ikke tenker stygt om andre, hvorfor gjør vi det om oss selv?
LikerLiker
Jeg forstår deg veldig godt. Selv blir jeg veldig brydd og usikker når det kommer for mye oppmerksomhet rundt meg. Det er ikke det at jeg ikke tør og si det jeg mener, men oppmerksomhet rundt meg som person gjør meg litt redd. Føller meg ofte fanget av det. Hvorfor skal ikke jeg kunne være fornøyd med meg selv? Nei jeg har ikke det flotteste utsende, har mine mangler og dummer meg av og til litt ut. Vi er tross alt alle mennesker ikke maskiner og vi må akseptere det å være rausere mot oss selv og hverandre. Håper vi får se skjørtet ditt.
LikerLiker
Jeg er helt sikker på at du har all grunn til å være fornøyd med deg selv! Takk for fin kommentar!
LikerLiker
Word! Jeg føler det også sånn mange ganger, det er liksom pinlig å ta bilder av seg selv, og hvertfall pinlig å legge dem ut på nettet. Men det burde jo ikke være sånn!
ps. gleder meg til å se skjørtet^^
LikerLiker
JA!!! SÅ himla bra innlegg, Synne – DU ER BRA!!!
LikerLiker
Utrolig flott skrevet, og så sant, så sant :)
LikerLiker
Så fint innlegg, Synne. Det er så viktig å si til seg selv at man er fin akkurat sånn som man er. Jeg er ikke noe flink til å høre på meg selv si det. Men jeg håper jeg en dag kan bli bedre.
LikerLiker
Sonetter til Orpheus : «r. m .Rilke .»
( – » Dance den oransje » og – » vi utlede » … ) kunne være en form for svar , allegorisk til dere damer som fører til å gi deg mer og mer tillit til deg selv . men jeg foretrekker her , samtale , sunn fornuft , med metaforen . som er så godt sagt i din skrevet : «body image» er at den viser , og seende , er to posisjoner og synspunkter ; strengt , virkelig parallelt . Dette er en scene som er en flash-bilde til lesningen av den andre. det bør ikke gjøre » fading» . og si at det ikke er noen fare for å sammenligne fag ( selvsamme) individer som mennesker (kvinner) mellom dem . og at frykt er ikke mot hverandre , eller fordi de andres øyne , eller bestått av tiden . bør du ikke tror du er avhengig , blikket av den andre . Jeg Synes at det motsatte av de som har for mye glede i sitt eget bilde av den umiddelbare øyeblikket , du , du er interessert i å være der , hvorav (for å si med din lille defekt ) der, inni noe står på spill . den, hvor det er risiko, er det verdt det. det trenger ikke skaffe fortjeneste, for å bøye seg for andre. du kan for første gang være pennen i ditt nye skjørt…. Vel, jeg håper ikke å være for singularitet i denne kommentaren, men jeg ønsket også å si hva som er du modig! I alle fall ,hodet min med merkelig resonans grunn lytte nrk p13, må det være grunnen. Vi fikk også en god vårsolen i dag!
LikerLiker
Jeg forstår dessverre ikke alt dette… Men ja, vi sammenligner oss alltid med andre, og det ville være bedre om vi bare så oss selv for hva vi var verdt, ikke hva vi mener at vi mangler. Ha en fin uke!
LikerLiker
! oi, for å være en del av pene folk, han ville bli skrevet pent skjørt : Jeg beklager.
LikerLiker
Tilbaketråkk: Graphic USA | Et dryss kanel
Hurra for denne posten! Du er mer enn fin nok, men det er så viktig å skrive det allikevel – for en glemmer set så alt for fort.. Hadde du bodd litt nærmere ville jeg lett tilbydt meg å fotografere deg i det skjørtet ditt – bare fordi dette innlegget var så fint og fordi jeg er helt sikkert på at du er gruelig fin i skjørtet! ;)
LikerLiker
Takk! Hihi, det er tanken som teller!
LikerLiker
Heia Synne! Så bra skrevet – vi er jo så fine alle jenter, og burde virkelig tenke mer positivt. Jeg har i et par år øvd meg på å å være snillere mot meg selv, og det hjelper. Seriøst. Tar bare litt tid :)
LikerLiker
Tusen takk, dere! Jeg setter veldig stor pris på tilbakemeldingene deres, og det er godt å vite at man ikke er alene om å tenke slik. Dere er så gode!
LikerLiker
Jeg kom til å tenke på noe en sa til meg i går. «Jeg har det egentlig skikkelig bra jeg, så lenge jeg ikke sammenligner meg med andre!» Og det er jo litt sant. At man må slutte å sammenligne seg med andre. For alle er fine og jeg er sikker på at skjørtet er knallfint! :)
LikerLiker
Det er godt sagt, og jeg er helt enig med dere begge! Takk for fint innspill!
LikerLiker
Tilbaketråkk: A slow start and a purple skirt | Et dryss kanel
Tilbaketråkk: Last year and this year | Et dryss kanel
Tilbaketråkk: On being called ugly, on self-image and self-esteem | Et dryss kanel