Da vi dro til Smilets land var det passende nok en glad ballong som fulgte med på Gardermoen.

Første del av turen vår utspilte seg i hovedstaden, hvor sju millioner mennesker bor.
Vi landet i Bangkok klokka seks en varm og disig morgen, og tok toget inn til sentrum.

Hotellet vi bodde på het Royal Ivory Nana og hadde elefanter som gjennomgående tema.

Klimaanlegg, stor seng og palmer utenfor vinduet. Hva annet kan man ønske seg?

Vi hadde dessuten en egen karaokekanal på TV’en, haha!

Etter å ha satt fra oss bagasjen og skiftet til sommerklær var vi klare for oppdagelsesferd. Bangkok er visstnok verdens varmeste hovedstad, med en gjennomsnittlig temperatur på 32 grader hele året. Det var med andre ord ganske godt å få av seg de tykke strømpene jeg forlot desember-Norge i!

På grunn av mye forurensning ligger det et slør over byen til enhver tid, så man slipper å bekymre seg for å bli solbrent. (Det hindrer riktignok ikke de lokale i å dekke til hele kroppen og bruke paraply for å beskytte seg mot sola – det hvite, vestlige skjønnhetsidealet råder. Vi fikk tips om å kjøpe med solkrem hjemmefra, for omtrent alle hudprodukter i Thailand har påstått «whitening effect»!)

Varmen bidrar til at alle lukter forsterkes, og lufta i Bangkok er et virvar av lukt. Blomster, frukt, hvitløk, ingefær, sitrongress… Disse herlige duftene kommer svinsende med en liten bris. Så snur vinden, og man plukker opp kloakk, råtnende søppel og enkelte andre ting man ikke klarer å sette fingeren på, men ikke orker å stå stille lenge nok til å identifisere… Man må bare ta det som det kommer.

Mange av disse tingene kjente jeg igjen fra Beijing. Asiatiske storbyer er så spennende!

Arkitekturen og byplanleggingen i Bangkok er en variert og kontrastfylt. Luksushoteller og enorme kjøpesentra på den ene siden, trange kår og travle markeder på den andre. Overdådige templer blant ordinærbolighus. Høye skyskrapere og lave blikkskur. Smale smug og åpne plasser.

Legg merke til kongen! Han er utrolig populær blant folket, så det henger slike bilder av ham overalt, og det er ulovlig å tråkke på papirpenger fordi portrettet hans pryder sedlene.

Kongen hadde bursdag da vi var der, og dagen ble feiret med fyrverkeri om kvelden og hengivne hilsener i alle de store mediene, gatene var pyntet med vimpler og blomster.

Thailand har et strømnett som ville få mange norske elektrikere til å rynke på nesa.

Bangkok er bilenes by. Trafikken er nesten ikke til å tro. Kjøretøy på to, tre og fire hjul farer rundt på firefeltsveier i absolutt hele byen, og sentrum er langt bedre tilrettelagt for dem enn for de mye trafikantene. Drosjene er over alt og koster praktisk talt ingenting, men man må overtale sjåføren til å bruke taksameteret, og det er ikke lov med våpen eller fysiske utfoldelser i baksetet!

Det står gjerne staselige statuer i rundkjøringene, som man rekker å beundre når man sitter i kø.

Tuk-tuk hører med! Man får bråket og eksosen rett i fanget, men det er er liksom en del av pakka, og dette er et festlig fremkomstmiddel som man godt kan bruke på kortere avstander.

Aller helst vil jeg gå til fots når jeg utforsker ukjente byer. Bangkok er som nevnt best tilrettelagt for biler, men jeg gikk og gikk og gikk likevel. Jeg liker å ta meg tid til å observere de hverdagslige detaljene og se dagliglivet utfolde seg rundt meg.

Jeg ble begeistret for Bangkok, og jeg gleder meg til å dele flere inntrykk med dere!

– – – – –

In other words: When we left for the Land of Smiles, there was a balloon with a happy face wishing us a safe flight at the airport. What a nice coincidence! Our trip started with a few days’ stay in the capital of Bangkok, home to seven million people. We landed early on a bright and foggy morning and took a train to the city centre. We found our hotel, called the Royal Ivory Nana, which has an elephant theme. Our room had air condition, a big bed and palms outside the window – not to mention a karaoke channel on the TV, haha. We stashes our luggage in our room and changed into summer clothes, and then we were ready to explore the city.
Bangkok is said to be the hottest capital in the world, with a mean temperature of 32*C / 90*F all year round. There is a constant smog in the air above the city, caused by pollution, but at least you don’t have to worry about sunburn! This doesn’t stop the locals from covering up, though, or from using umbrellas to protect themselves from the sun. The western, white beauty ideal is very powerful here. We were told to bring sunscreen from home, because almost everything for sale in Thailand claims to have a «whitening effect»! The heat makes every odour stronger, so wherever you go your nose is in overdrive. A little breeze might bring the lovely scent of flowers, fruit, fresh ginger and lemongrass. Then the wind changes and you pick up the smell of the sewers, of rotting rubbish or of other things you don’t want to stand still long enough to identify. It’s just a part of the package! I recognised these things from my stay in Beijing in 2010. Asian cities are so interesting!
The architecture in Bangkok is very varied. Luxury hotels and huge shopping centres on the one hand, cramped apartment buildings and neighbourhood markets on the other. Amazing temples among ordinary houses. Skyscrapers and sheds. Narrow streets and open spaces. Don’t miss the picture of the king on the square! The king is very popular, so they hang his portrait everywhere, and stepping on paper money is illegal because his face is on the notes. While we were there, his birthday was celebrated with flags and fireworks. By the way, I believe the messy, DIY power line system would puzzle Norwegian electricians.
Bangkok is known as the car capital. Traffic is almost unfathomable. There are four lanes in all directions, filled with vehicles on two, three and four wheels, around the clock in all parts of the city. Pedestrians aren’t considered important, but taxis are everywhere and cost practically nothing. As you can see from the signs, no funky business is allowed in the back seat! You can admire the pretty statues in the roundabouts while stuck in traffic. I also rode a tuk-tuk, mostly because it’s such a fun cliché, but there’s nothing wrong with choosing this means of transport for shorter distances (the pollution and the noise make them too tiring for long trips). Anyway, I prefer walking when exploring new cities. Even though Bangkok isn’t well adapted for pedestrians, I still chose to go by foot for hours and hours every day. I like taking the time to observe the everyday details and watch daily life unfold around me. I became rather fond of Bangkok, and I’m looking forward to sharing more of my impressions with ye!