Min flotte og flinke venninne Ida, som jeg ble kjent med Paris og som vanligvis skriver den herlige bloggen Ida Sundae, beærer meg ved å være gjesteskribent i dag!

– – – – –

En solstråle i Paris

Mens Synnebollen er på loffen i Thailand, har jeg fått æren av å blogge litt her på Et dryss kanel. Jeg har vært fan siden Synne tok kontakt med meg i fjor høst, så dette er stas! At Synne har ordene i sin makt er det ingen tvil om. Hun skriver kanskje Norges mest velskrevne blogg (skryt, skryt!) – men vi kan vel være enig om at hun publiserer altfor få bilder av seg selv, så nå har jeg tenkt å bøte på den mangelen.

Som dere vet flyttet hun hjem til Norge i sommer, og etterlot seg mange gode venner i Paris, meg selv inkludert. Heldigvis er vi mennesker skapt til å lagre minner som vi kan tenke tilbake på når vi har lyst, og jeg har mange gode fra tida vi fikk sammen i Kjærlighetens og Lysets by.

Det dere må vite om Synne er at hun er ekstremt glad i tradisjoner. Så når vi for eksempel får til å feire 17. mai, eller Earth Hour for den saks skyld – selv om vi ikke er i våre faste rutiner og vanlige omgangskrets – da klapper hun i hendene av ellevill begeistring og med tårene nesten sprutende av glede! For slik er Synne: umåtelig positiv og glad for de små tingene, som vaffel og brunost eller å sitte i mørket med stearinlysene tent.

Vaffeltreff hos vår felles venninne Anja i hennes leilighet på Bastillen.

Og Synne har fantastisk stil:

Mer smittende smil skal du lete lenge etter. På årets 17. mai mekket vi sammen en tradisjonell 17. mai-frokost med vafler, sjampis og pølse (som Synne selvsagt ikke spiste, siden hun er veggis lizzom). Og på kvelden laget vi i stand til en heidundranes fest, hvor gjestene måtte kle seg i rødt, hvitt og blått og ta med seg all verdens flagg (grunnet den teite flaggdebatten i fjor). Suksess!

Synne er kjempeglad i gå på kafé! Første gang jeg møtte henne tok hun meg med på et sjarmerende lite sted kalt Le chat bossu, hvor vi spiste bringebærterte og drakk kaffe en kald oktoberdag:

Trenger du kafétips, er Synne riktig person å spørre!

Andre gode minner:

Da jeg fikk være fotografen hennes under intervjuet med forfatter Stephen Clarke…

Da hun halte meg ned i de dystre katakombene, med hodeskaller og lårbein stablet langs veggene så langt øyet kunne se…

Da vi feiret St. Patrick’s day, selvsagt i obligatorisk grønn uniform…

Og da vi lekte Spiderman, dog med sele og tau…

Nå har Oslo gleden av solstrålens eksistens, men Paris venter på den dagen hun kommer igjen, med vintagekjole, røde lepper og entusiastiske smil. Jeg gleder meg!

– – – – –

In other words: This is a guest post from my dear friend Ida. We met in Paris, and these are some memories we shared during my stay!