Er det noen som husker TV-serien Judging Amy? Jeg minnes at jeg så på den som tenåring, på tirsdagskveldene. Jeg syntes hovedpersonens mor, spilt av Tyne Daly, hadde så utrolig fint hår. Lange, tykke, blanke lokker – som var helt grå. Noe så flott!
Jeg har en grå stripe i luggen. Et knippe litt uregjerlige hårstrå som skinner i sølv. Jeg synes de er fine. Jeg gjør faktisk det – jeg kunne løyet, så klart, men det gjør jeg ikke. Jeg liker at de skiller seg ut og glitrer og gjør litt som de vil.
Jeg la merke til mine første grå hår som tjuetreåring, og det var ingen dramatikk forbundet med den oppdagelsen. Jeg bryr meg faktisk ikke. Jeg synes ikke det er stygt, jeg føler meg ikke gammel. Dette er helt naturlig, og jeg er disponert for det – i min familie dukker gjerne de grå hårene opp ganske tidlig. Slik er det bare, og jeg har hverken lyst til eller behov for å skjule mine grå strå.
Om noen synes at mine grå hår er heslige å se på, så er det jo deres problem, ikke mitt.
Jeg har skrevet en tekst om dette for Oh Chérie, som handler om at jeg synes det er synd hvis folk føler seg presset til å farge håret når de oppdager noen grå hår. Jeg mener det er rart og unødvendig å se på grått hår som noe stygt og skrekkelig. Derfor blir jeg alltid glad når jeg ser at andre jenter og damer holder hodet høyt, selv om hodet har noen grå hårstrå! (Som når Mariell skrev om dette for noen måneder siden.)
Dere må gjerne klikke dere inn og lese artikkelen min, for jeg har veldig lyst til å høre hva dere synes – jeg setter jo sånn pris på innspill fra dere som leser! Dette er dessuten en type sak som jeg ikke vanligvis tar opp her inne, og som kan være vanskelig å skrive om. Jeg vil så absolutt ikke støte noen, men jeg vet at det kan skje. Jeg synes likevel at det er interessant å se nærmere på slike fenomen, og vil altså dele disse tankene med deree.
Her er et utdrag fra teksten:
En må trå varsomt rundt dette emnet. For mange er synlig aldring et ømtålig tema. Det er noe de ikke vil tenke på, noe de ikke vil oppleve, og noe de absolutt ikke vil konfronteres med når prosessen først er i gang. Det er personlig, det er sårt. Det er likt for alle, men kan likevel føles urettferdig. Det er mange som glemmer at dette foregår gjennom hele livsløpet, og at dette voldsomme ungdomspresset er noe samfunnet prakker på oss.
Når tipper det over, egentlig? Når går det å bli eldre fra å være positivt til å bli negativt? Vi feirer åtteårsdager med den største selvfølgelighet, uten at bursdagsjenta kvier seg for å fortelle seg hvor gammel hun er blitt. Ingen gutt vil høre at han ser ut som en elleveåring hvis han er tolv år gammel. Kanskje er han til og med tolv år og ni måneder, altså… Så kommer tenårene – stor stas! – og deretter tjueårene, og når man fyller tjuefem, får man høre at man er “halvveis til femti”.
Da er det slutt, virker det som. Når første halvdel av tjueårene er over, bør man begynne å jobbe for aldri å bli eldre. Da blir det verre for hvert år. Da er det ikke snakk om å omfavne og akseptere alderen sin, men å leve i fornektelse til sine dagers ende. Med hårfarge i den ene hånda og uoppnåelige idealer i den andre.
Ellers takk. Jeg vil ikke flykte fra meg selv resten av livet. Jeg vil ikke endre på utseendet mitt fordi samfunnet forventer det av meg. Jeg vil forsone meg med alderen min og utseendet mitt, og ikke minst med at de to henger sammen, og at de kommer til å endre seg i takt.
Resten av teksten ligger altså her. Kom gjerne med tilbakemeldinger, på Oh Chérie-siden eller i kommentarfeltet her inne. Hva er deres tanker om andres eller egne grå hår?
– – – – –
In other words: I have written an article for a Norwegian online magazine about grey hair. My first greys appeared several years ago, and I’ve never tried to conceal them – they are part of who I am, and I don’t want to hide from myself or alter my looks to please others. I am tired of the obsession with youth in today’s society, fuelled by the huge beauty corporations who make millions off of our personal insecurities. I don’t care what the ladies in the commercials say – I don’t think it’s fair that women should have to colour their hair to feel attractive. Dyeing one’s hair for fun is another thing, of course (we’re free to do whatever we want with our appearance, and that’s a privilege, not a problem). The problem arises, the way I see it, when women feel pressured to start colouring their hair as soon as they discover their first grey. It shouldn’t have to be that way, because grey hair is natural and nothing to be afraid of. It’s also wildly unfair that while male celebrities are called «silver foxes» when their temples turn grey, female celebrities are mocked on the front page of gossip magazines when their grey hairs show up. Women are supposed to always look younger, never grow older. The beauty industry is telling us that if we look our age, we lose. I don’t agree. I refuse to change my appearance to fit into this superficial picture, and that’s what my article is about. I’m sorry I can’t translate the whole thing for ye, but please share if ye have any thoughts on this subject!
Et dryss kanel 
Heia! Jeg har også hatt noen få grå hår i en del år allerede, og visste jeg ville få grå hår tidlig. Pappa har vært helgrå så lenge jeg kan huske – da jeg var liten mente jeg han hadde sølvstøv i håret. Jeg må innrømme jeg ikke alltid liker tanken på å bli helt grå veldig snart, men jeg tror det handler mer om at jeg liker hårfargen jeg har nå ordentlig godt. Tror det er endring og ikke aldring jeg kvier meg for. Jeg er i hvert fall veldig enig i at aldringstegn bare er fint, jeg føler det skal synes at vi lever og er menneskelige. På samme måte kan rynker være tegn på både latter og sorg, og slik skal det være, synes jeg. :)
LikerLiker
Sølvstøv, så søtt! Endring krever tilvenning, det er fullt foståelig og helt naturlig. Jeg er så enig med deg – rynker viser at vi har levd og ledd, og de er også en fin del av oss etterhvert som vi blir eldre. Takk for fin kommentar, gode Ane!
LikerLiker
Du, det var veldig bra skrevet! Leste artikkelen din også :) Jeg er dessverre en av de som farger håret, og ikke viser frem gråhårene. Men jeg beundrer de som bærer sølvstripene med stolthet! En gang kanskje jeg blir like stolt også. Det er i hvertfall oppmuntrende å lese tekster som dette. Bra jobb! :)
LikerLiker
Hjertelig takk skal du ha! Det er kjempehyggelig med positiv tilbakemeldinger, særlig fra noen som tenker annerledes enn en selv. Om å farge håret får deg til å føle deg bra, så er jo det en god ting – så lenge du gjør det for din egen del, fordi du har lyst, og ikke fordi du føler at du må. Jeg håper du vet at du er bra nok uansett, akkurat slik som du er! Jeg er sikker på at du er flott med sølvglitter i håret!
LikerLiker
Takk for det :) Jeg måtte skrive ned tankene mine i bloggen min også. Tok meg den frihet og linket til innlegget ditt, for jeg synes det var så bra! Håper det går greit :)
LikerLiker
Så morsomt – det er selvfølgelig helt greit og bare hyggelig!
LikerLiker
Likte teksten din veldig godt! Det er et viktig tema, dette med utseendeendringer / skjønnhetsidealer. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om folk har gråe/grått hår. Det er da bare naturens gang. Måtte le litt av bildet jeg satt inn i teksten, hvor MacDowell liksom sier «I’ll always be too young to be gray»… Hårfarge bestemmer ikke hvor gammel du er.
Jeg som har blondt hår får nok ikke grått hår før jeg blir gammel (og grå, haha). Kanskje det vil begynne å bli grålig når jeg er rundt 70.. Sånn jeg har sett andre familiemedlemmer iallfall. Men hvis det hadde kommet tidligere, hadde jeg nok ikke brydd meg. Synes dine grå små er sjarmerende, ikke at jeg har lagt merke til det før du la ut dette bildet!
LikerLiker
Haha, jeg likte også det annonsebildet du satte inn i teksten! Mange takk for fin kommentar, Ida. Nei, nettopp, grått hår gjør en ikke gammel.
(On a completely different note: Tu me manques!)
LikerLiker
So flott,! Dette innlegget gjorde meg rett og slett veldig glad.
Det å farge håret på grunn av nokre hårstrå er verkeleg unødvendig, både av tanke, tid og pengar. Eg vil heller tenkje på å hugse å smile, bruke tida det tek å farge håret til å bake og bruke pengane på bøker.
LikerLiker
Takk! Jaaa, enig – det er så mye finere og morsommere å bruke tiden og pengene på, hihi.
LikerLiker
Jeg synes dine grå hår er veldig fine! Og jeg synes alltid, alltid, alltid at det er mye finere å se ut som den alderen man er, enn å prøve å se yngre ut.
LikerLiker
Enig, enig, enig. Takk, min kjære!
LikerLiker
Du er fin, og teksten er også det! Man skal være som man er. Det er sånn man er aller finest!
LikerLiker
Takk for gode ord, søta! Det synes jeg også!
LikerLiker
Eg elska(r) Judging Amy! Er heilt einig i det du skriv, grått hår er naturleg. Eg møtte forresten Tyne Daly i London i fjor etter å ha sett henne spele hovudrolla i teaterframsyninga Master Class, ho var like fin som ein skulle tru og eg fekk fortelje henne kor mykje Judging Amy tydde for meg som tenåring og at serien sannsynlegvis bringa mora mi og eg nærmare kvarandre.
LikerLiker
Oi, noe så fint! Dette gjorde meg glad!
LikerLiker
grey er flott, vakker …… haha ! dette er ikke veldig viktig,: denne grå hår detalj. og deretter artikkelen din var oppriktig. i alle situasjoner kvinner ikke trenger kodene fra andre, fordi de er, liksom, (og du sagt mange ganger), handlingen av «pirater». for opp til ombordstigning båten, ta skatten og bringe det inn i hulen. (Oh damn!, Har jeg forvekslet med «grey anatomi» tv) (nei, min kildeskrift er alvorlig, og » psy», fra «lacan».) Og så jeg liker katter «blå Siamese», så hansker grå ben!
LikerLiker
Grå katter er like fine som gråhårede damer, hihi!
LikerLiker
Som naturlig lyshåret har jeg satt meg litt på bakbeina når det gjelder hårfarging. Jeg gidder ikke å stresse med å få det enda lysere med striping eller få det helt ensfarget med bleking. Jeg liker fargespillet som det er, jeg gidder ikke å stesse med ettervekst.
Jeg vet ikke om jeg kommer til å få grå hår tidlig eller ikke, men tror jeg kommer til å ha samme holdning da og. Jeg er lei av at man må være så ekstremt lys når man først er blond.
LikerLiker
Jeg skjønner hva du mener. Blondt hår kommer i mange nyanser, og den platinablonde, blekede fargen ser ofte ganske unaturlig ut, synes jeg. Jeg liker hårfargen din, forresten!
LikerLiker
skal jeg være ærlig så vet jeg ikke hva jeg kommer til å gjøre. I følge mamma så er sjansen stor for at jeg kan få gråe hår når som helst. Jeg er blond, så jeg regner med jeg ikke kommer til å gjøre noe med det, men hvem vet?
Teksten er utrolig bra skrevet og det var artikkelen også! :D
LikerLiker
Hjertelig takk!
Man får bare ta det som det kommer – du er helt sikkert fin uansett, i hvert fall!
LikerLiker